Regelverk mot hjemmelaget sprengstoff

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 om markedsføring og bruk av stoffer og stoffblandinger som kan brukes til fremstilling av eksplosiv vare

Regulation (EU) No 98/2013 of the European Parliament and of the Council of 15 January 2013 on the marketing and use of explosives precursors

Siste nytt

Forslag til revidert forordning lagt fram av Kommisjonen 17.4.2018

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2013)

Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 er en oppfølging av EUs handlingsplan for å styrke sikkerheten ved bruk av eksplosiver. Planen ble vedtatt av Rådet i 2008. Formålet med forordningen er å begrense tilgangen til stoffer og stoffblandinger som kan misbrukes til å lage hjemmelagde bomber. Like regler i medlemslandene og økt kontroll med bombekjemikalier skal forhindre blant annet terrorister i å utnytte de eksisterende ulikhetene i medlemslandenes sikkerhetsregler. Det er også et mål å hindre markedsvridning som ulike regler kan medføre.

Forordning (EU) nr. 98/2013 omfatter 15 stoffer eller stoffblandinger fordelt på to hovedgrupper som er opplistet i henholdsvis vedlegg 1 og vedlegg 2 i forordningen.

Forordningens vedlegg 1 omhandler følgende stoffer og konsentrasjoner:

• Hydrogenperoksid > 12 % w/w
• Nitrometan > 30 % w/w
• Salpetersyre > 3 % w/w
• Kaliumklorat > 40 % w/w
• Kaliumperklorat > 40 % w/w
• Natriumklorat > 40 % w/w
• Natriumperklorat > 40 % w/w

I forordningens vedlegg 2 er det ikke satt konsentrasjonsgrenser, og stoffene er:

• Heksamin
• Svovelsyre
• Aceton
• Kaliumnitrat
• Natriumnitrat
• Kalsiumnitrat
• Ammoniumkalsiumnitrat
• Ammoniumnitrat (?16 % w/w nitrogen fra ammoniumnitrat)

Hovedregelen i forordningen er at stoffer og stoffblandinger over de konsentrasjonene som er angitt i vedlegg 1, ikke skal gjøres tilgengelig for eller innføres, innehas eller brukes av privatpersoner. Medlemslandene kan gjøre unntak fra hovedregelen. I slike tilfeller er landene pålagt å innføre et tillatelsessystem i form av lisens for privatpersoner og/eller et registreringssystem for privatpersoners tilgang til hydrogenperoksidløsning, nitrometan og salpetersyre. Hvert enkelt land kan selv bestemme om det vil gjøre unntak fra hovedregelen. Dersom et land velger å innføre et tillatelses- eller registreringssystem inneholder forordningen nærmere bestemmelser om dette.

For virksomheter som har til hensikt å gjøre stoffene eller stoffblandingene i vedlegg 1 tilgjengelige for privatpersoner, er det krav om påføring av en særskilt merking som synliggjør at kjøp, besittelse eller bruk er underlagt begrensninger.

Forordningen stiller krav om at medlemslandene skal opprette ett eller flere nasjonale kontaktpunkter med klart angitt telefonnummer og e-postadresse for rapportering av mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri av stoffene som er oppgitt i både vedlegg 1 og 2. En virksomhet som har rimelig grunn til å anta at en planlagt transaksjon med stoffene som er oppført i vedleggene er en mistenkelig transaksjon, kan avvise transaksjonen. Virksomheten skal straks rapportere dette til det nasjonale kontaktpunktet. Forordningen legger opp til at Kommisjonen utarbeider en veileder om hvordan mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri kan identifiseres og rapporteres.

Medlemslandene skal sikre at behandlingen av personopplysninger i forbindelse med utstedelse av lisens, registering av transaksjoner eller rapportering av mistenkelige transaksjoner foregår i henhold til direktiv 95/46/EF. Direktivet er gjennomført i norsk rett i lov 14. april 2000 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Forordningen pålegger landene å fastsette sanksjonsbestemmelser for overtredelse av forordningens bestemmelser. Sanksjonene skal være effektive og proporsjonale i forhold til overtredelsen, og ha en avskrekkende virkning.

For å kunne ta høyde for utviklingen med hensyn til misbruk av kjemiske stoffer som kan brukes til å lage bomber legger forordningen opp til at det ved behov, kan legges til nye stoffer i vedlegg 1 og 2. Videre åpnes det for at medlemslandene kan legge nasjonale begrensinger på enkeltstoffer, inkludert forby salg av disse. Det stilles imidlertid krav om at det må være en skjellig grunn til mistanke for å innføre tiltak, og at EU må informeres om disse.

I forordningen er det gitt en overgangsbestemmelse, slik at privatpersoners tilgang til eller bruk av stoffene eller stoffblandingene det er lagt begrensninger på skal være tillatt inntil 2. mars 2016.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten: Forordning (EU) nr. 98/2013 er hjemlet i traktatens artikkel 114.

Gjeldende norsk lovgivning: Ammoniumnitrat er det første stoffet i Norge som er regulert med sikte på å begrense tilgangen til stoffer som kan brukes til å lage bomber. I 2011 ble det innført forbud mot å omsette ammoniumnitrat med 16 pst eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til andre enn profesjonelle brukere, jf. gjennomføring av forordning (EF) nr. 552/2009 av 22. juni 2009 i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

Rettslige konsekvenser: Brann- og eksplosjonsvernloven vil være hjemmelslov for gjennomføring av forordning (EU) nr. 98/2013 i norsk rett. Gjennomføring av rettsakten krever endringer i loven. Det kan også, etter en nærmere vurdering, bli behov for å gjøre endringer i tolloven og annet regelverk.

Det tas sikte på å gjennomføre selve forordningen i en egen forskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser: Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter og virksomheter, blant annet knyttet til etablering av regelverk og systemer for kontroll, registrering, informasjon og veiledning.

I statsbudsjettet for 2013 ble bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) økt med 45 mill. kroner, blant annet for å styrke DSBs arbeid knyttet til å begrense tilgangen til kjemikalier. En nærmere vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser for andre myndigheter og for virksomhetene vil bli gjort i forbindelse med det videre arbeidet med å gjennomføre forordningen.

Gruppe 1: Forordningen er vurdert til å omfattes av gruppe 1, det vil si rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Artikkel 103-forbehold: Det må tas forbehold om Stortingets etterfølgende samtykke ved innlemmelse i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalen artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet rapporten «Forslag til regulering av bombekjemikalier», som foreslår hvordan forordningen bør gjennomføres i norsk rett. DSB har under arbeidet med rapporten vært i kontakt med og fått innspill fra en rekke berørte norske myndigheter og virksomheter.

Forslaget til forordning, KOM (2010) 473 final av 20. september 2010, har vært behandlet i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet, jf. foreløpig posisjonsnotat.

Vurdering
Regjeringen vil innføre strengere regulering av og kontroll med bombekjemikalier, og forby privatpersoners tilgang til en rekke slike stoffer, jf. Meld. St. 21 (2012-2013) Terrorberedskap og Innst. 425 S (2012-2013). Forordning (EU) nr. 98/2013 vil bidra til denne målsettingen.

Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordning (EU) nr. 98/2013 ble vedtatt 15. januar 2013 og publisert i OJ 9. februar 2013. Forordningen trer i kraft 2. september 2014.

Norge, ved DSB, deltar i Standing Committee on Precursors.

Norge, ved DSB, leder EFTAs ekspertgruppe om eksplosiver til sivilt bruk hvor forordning (EU) nr. 98/2013 vil bli diskutert.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
17.11.2014
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge og Island (fullført)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.08.2015
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.08.2015

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Justis- og beredskapsdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
23.01.2015
Gjennomføring i norsk rett
Dato
02.06.2015
Anvendes fra i Norge
15.06.2015

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32013R0098
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro