Salg av varer og tjenester over landegrensene: kontraktsforhold angående netthandel og andre former for fjernsalg

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om visse aspekter av avtaler om netthandel og andre former for fjernsalg av varer, om endring om europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/44/EF

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Councilon on certain aspects concerning contracts for the online and other distance sales of goods, amending Regulation (EC) No 2006/2004 of the European Parliament and of the Council and Directive 2009/22/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Directive 1999/44/EC of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 24.10.2018

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2018)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen la 31. oktober 2017 frem et revidert forslag til direktiv om kontraktsregler for salg av varer til forbruker KOM(2017) 637. Forslaget skal regulere blant annet hvilke krav forbrukeren kan stille til varen for at varen skal være i kontraktmessig stand, og hva forbrukeren kan kreve av selgeren dersom varen ikke oppfyller disse kravene.

Tidligere har EU-kommisjonen fremmet forslag til direktiv om kontraktsregler for fjernsalg (herunder internettsalg) av varer – KOM(2015) 635 (se eget EØS-foreløpig posisjonsnotat om dette). Forslaget var ett av flere tiltak for et digitalt indre marked (Digital Single Market), og ble fremlagt samtidig med et direktivforslag om kontraktsregler for digitale ytelser (se eget foreløpig EØS-posisjonsnotat om dette).

Det tidligere forslaget om fjernsalg og netthandel er nå trukket tilbake av EU-Kommisjonen. Det reviderte direktivforslaget om salg av varer til forbrukere er ikke begrenset til bestemte salgskanaler, slik at forslaget både dekker netthandel, fjernsalg og salg i butikk mv. Det reviderte direktivforslaget innebærer dermed en utvidelse av virkeområdet sammenlignet med EU-Kommisjonens tidligere forslag.

Direktivforslaget skal erstatte gjeldende Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/44/EF av 25. mai 1999 om visse sider ved forbrukerkjøp og tilknyttede garantier (forbrukerkjøpsdirektivet) , som er gjennomført i lov 17. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven). EU-kommisjonen foreslår fullharmoniserte regler slik at medlemslandene ikke kan ha regler som ikke avviker fra direktivforslagets regler. Det gjeldende forbrukerkjøpsdirektivet er minimumsharmonisert, og flere medlemsland har regler som går lenger enn direktivets regler, for eksempel lengre reklamasjonsfrister for varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Etter norsk rett er reklamasjonsfristen fem år for slike varer, jf. forbrukerkjøpsloven § 27.

Direktivforslaget omfatter bare visse aspekter ved forbrukerkjøp, og overlater for øvrig til nasjonal rett å utfylle regelverket.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forslaget er på flere punkter sammenfallende med gjeldende norske regler etter forbrukerkjøpsloven, men med noen viktige unntak:

- Etter direktivforslaget har selgeren bevisbyrden for at varen er i overensstemmelse med avtalen i to år etter kjøpet, jf. art. 8 nr. 3. Den tilsvarende regelen i forbrukerkjøpsloven § 18 annet ledd pålegger selgeren bevisbyrden i kun seks måneder etter kjøpet.

- Etter direktivforslaget er det ikke et vilkår for heving at mangelen har et visst omfang for at kjøpet kan heves. Kjøper kan etter forslaget heve avtalen selv om en mangel er «uvesentlig»,jf. art. 9 og 13. Etter forbrukerkjøpsloven § 32 kan ikke kjøper heve avtalen når mangelen er uvesentlig.

- Etter direktivforslaget er selger ansvarlig for feil som viser seg innenfor to år fra fristens utgangspunkt, som er risikoens overgang, jf. art. 14. I norsk rett er det ingen uttrykkelig regulering av hvor lenge en selger skal være ansvarlig for en feil som forelå på avtaletidspunktet, men som først viser seg senere. Krav mot selger avskjæres likevel etter reklamasjonsreglene og foreldelsesfrister.

Forslaget vil derfor trolig kreve at regler i forbrukerkjøpsloven må endres dersom kommisjonens forlag vedtas og innlemmes i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil kunne gjøre det enklere for næringsdrivende å selge varer over landegrensene ved at reglene harmoniseres. Det er imidlertid uklart hvor stor betydning dette egentlig har for næringsdrivendes grensekryssende virksomhet, da det er mange andre forhold som også har betydning (særlig skatt, leveringstid og leveringskostnader samt språk og kulturelle forskjeller).

Sakkyndige instansers merknader
Justis- og beredskapsdepartementet arrangerte i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet et høringsmøte 10. januar 2018 med berørte parter. I det høringsfristen gikk ut 18. januar 2018, hadde Justis- og beredskapsdepartementet mottatt 14 skriftlige høringssvar.

Høringen viste at både handelsnæringen og forbrukerorganisasjonene er skeptiske til direktivforslaget. Næringen uttrykte særlig skepsis til at direktivforslaget ikke gir rom for en relativ reklamasjonsfrist. Særlig Norges bilbransjeforbund påpekte at selgere vil kunne komme svært dårlig ut av et hevingsoppgjør: Direktivforslaget gir ingen plikt for forbrukeren til å gi selgeren beskjed om at tingen har en mangel innen rimelig tid etter at mangelen er oppdaget, slik at forbrukeren i prinsippet vil kunne vente frem til utløpet av reklamasjonsfristen på to år. Bransjen frykter at mindre feil blir langt mer byrdefulle å utbedre etter hvert som tiden går. Videre innebærer direktivforslaget at forbrukeren på visse vilkår skal kunne heve kjøpet selv om mangelen er å anse som uvesentlig, og forbrukeren skal ikke måtte betale kompensasjon for den nytten forbrukeren har hatt ved for eksempel å benytte en bil med kun en uvesentlig feil i nesten to år. Tatt i betraktning hvor raskt for eksempel nye biler synker i verdi, vil dette samlet kunne ramme selgeren hardt. Hovedorganisasjonen Virke er kritisk til at forslaget legger opp til at det skal bli lettere for forbrukeren å heve kjøpet, i stedet for å få for eksempel prisavslag, noe Virke påpeker at kan fremme en "bruk og kast-mentalitet". Virke påpeker videre at fullharmonisering av direktivforslaget vil innebære at en fem års reklamasjonsfrist for enkelte varer, som "fremmer salg av holdbare varer", ikke kan opprettholdes.

Næringssiden mener gjennomgående at dersom et nytt forbrukerkjøpsdirektiv vedtas, må det være fullharmonisert.

Forbrukersiden er på sin side negativ til at direktivforslaget er fullharmonisert – særlig fordi fullharmonisering vil kunne gjøre det tvilsomt om man vil kunne opprettholde adgangen etter gjeldende lov til å reklamere på varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år (femårsfristen etter forbrukerkjøpsloven § 27), på samme vilkår som i dag.

Norge har bidratt til flere EFTA-kommentarer om direktivforslagene. I disse er det lagt vekt på at forbrukerrettighetene ikke bør svekkes samlet sett. Det er også uttrykt bekymring over forslaget om to års ansvarsperiode, og Norge jobber nå opp mot EU for at det skal være mulig å opprettholde en fem års reklamasjonsfrist for varer som er ment å holde vesentlig lenger enn to år.

Vurdering
Direktivforslaget anses foreløpig som EØS-relevant.

Status
Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Dersom forslaget blir vedtatt i EU, vil et forslag til gjennomføring og behovet for endringer i andre regler i norsk bli utarbeidet og vurdert nærmere. Et foreløpig forslag vil normalt bli sendt på høring før regjeringen eventuelt beslutter å fremme et forslag til nye lovregler for Stortinget.