Sikkerhet for passasjerskip: informasjon om ombordværende

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2109 av 15. november 2017 om endring av rådsdirektiv 98/41/EF om registrering av personer som reiser med passasjerskip til eller fra havner i medlemsstatene i Fellesskapet, og om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/65/EU om meldeformaliteter for skip som ankommer til eller avgår fra havner i medlemsstatene

Directive (EU) 2017/2109 of the European Parliament and of the Council of 15 November 2017 amending Council Directive 98/41/EC on the registration of persons sailing on board passenger ships operating to or from ports of the Member States of the Community and Directive 2010/65/EU of the European Parliament and of the Council on reporting formalities for ships arriving in and/or departing from ports of the Member States
Del av:

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 30.11.2017

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.11.2018)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2017/2109 er ett av tre direktiver i en ny passasjersskipspakke. Direktivet er et resultat av Kommisjonens REFIT-program. Målet har vært å forenkle og strømlinje de nåværende lovrammer for passasjerskipssikkerhet med sikte på i) å opprettholde EU-regler hvor det er nødvendig og hensiktsmessig, ii) å sikre deres korrekte gjennomførelse og iii) å fjerne eventuelle overlappende forpliktelser.

Direktiv 2017/2109 endrer direktiv 98/41/EC og 2010/65/EU.

Krav om rapportering i henhold til direktiv 2010/65/EU om rapporteringsformaliteter

Direktivet endrer kravet til rapportering av antall passasjerer, fra dagens krav om rapportering til rederiets landorganisasjon til krav om elektronisk rapportering via nasjonalt single window i henhold til direktiv 2010/65/EU om rapporteringsformaliteter. For å ivareta mindre skip som ikke har tilstrekkelige datasystemer eller internettforbindelse, åpnes det for at informasjon om rapportering av antall passasjerer alternativt kan gjøres via AIS. For å imøtekomme utfordringer for skip som verken har mulighet til å kople seg på nasjonalt single window eller har AIS installert ombord, kan medlemsstatene tillate rapportering innen rederiorganisasjonen i en overgangsperiode fram til 20 desember 2023.

For overfarter med seilingsdistanse over 20 nm, skal nærmere angitte opplysninger rapporteres via nasjonalt single window. AIS er ikke et alternativ for dette rapporteringskravet, men det er gitt tilsvarende mulighet til å tillate rapportering innen rederiorganisasjonen i en overgangsperiode fram til 20 desember 2023.

Informasjon som rapporteres via single window eller AIS, skal gjøres tilgjengelig for andre lands myndigheter via SafeSeaNet-systemet (SSN). I Norge administreres SSN av Kystverket.

Alle skip over 300bt er allerede pliktig til å gi anløpsmeldinger som overlapper med registreringsplikten etter gjeldende direktiv 98/41/EC, og endringene vil forenkle rapporteringen fra skip. Ved å skifte fra et eget rederisystem til SSN, fjernes kravet om myndighetsgodkjenning av systemer. Et formål med endringene er å sikre bedre tilgjengelighet for myndigheter i søk- og redningssituasjoner, samt å sørge for bedre datasikkerhet for opplysningene som hentes inn ettersom slike forhold allerede er ivaretatt for SSN.

"Nasjonalitet" lagt til listen over opplysninger som skal rapporteres

Nasjonalitet er lagt til listen over opplysninger som skal rapporteres når seilasen overstiger 20 nm. Dette er begrunnet i hensynet til en effektiv identifiseringsprosess i forbindelse med søk- og redningsaksjoner.

Harmonisering av virkeområde med direktiv 2009/45/EC (som endret ved direktiv 2017/2108)

I henhold til gjeldende norsk praksis omfattes ikke passasjerskip i fartsområde 1 og 2 av direktiv 98/41/EC om krav til registrering av personer. Fartsområde 1 og 2 er beskyttede fjordstrekninger o.l. som regnes som "elvemunning (...) eller lignende skjermet område" i henhold til definisjonen av havneområde i direktiv 2009/45/EC. Skip i fartsområde 1 og 2 regnes derfor i denne sammenheng ikke som "sjøgående".

I direktiv 2017/2109 er begrepet «sjøgående skip» erstattet med «skip», og betegnelsen "beskyttet farvann" er tatt ut. I stedet tar direktivet inn den samme definisjonen av havneområde som man finner i direktiv 2009/45/EC som endret ved direktiv 2017/2108. Videre henvises det til havområde "D" jf. direktiv 2009/45/EC som endret ved 2017/2108, når det gjelder medlemsstatenes adgang til å gjøre unntak for krav om rapportering av antall personer eller personopplysninger. Dermed er det gjort klart at virkeområdet for direktivet om registrering av personer er harmonisert med virkeområdet for direktivet om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip, og at direktivet om registrering av personer gjelder passasjerskip i EU klasse A til D. Dette gjør det tydeligere at skip i fartsområde 1 og 2 slik dette er definert i Norge, ikke vil omfattes av direktivet om registrering av personer.

Unntak, likeverdige løsninger og tilleggskrav - Opprettelsen av en database

For å lette framgangsmåten og for å sikre forutsigbarhet og transparans, skal Kommisjonen opprette en database hvor meldte tiltak knyttet til unntak, likeverdige løsninger og tilleggskrav publiseres, og hvor både opprinnelig utkast og tiltakets endelige versjon er tilgjengelig.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forskrift 5. september 1999 nr. 1047 om opptelling og registrering av ombordværende på passasjerskip gjennomfører direktiv 98/41/EC, og endringsdirektivet medfører behov for endring av den nevnte forskriften. Det vil også være behov for en mindre endring i SSN-regelverket. Kravet om godkjenning av rapporteringssystem i rederiorganisasjonene bortfaller og rapporteringskravene overføres til SSN. Ansvarlig myndighet for SSN er SAD ved Kystverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser
SSN er tilrettelagt for registrering av personopplysninger, men det vil bli behov for tilpasninger. Kystverket vurderer at det sannsynligvis vil kunne gjøres innenfor eksisterende budsjettrammer. Det legges til grunn at ev. merkostnader kan dekkes innenfor Kystverkets gjeldende budsjettrammer.

Bruk av AIS som alternativ, medfører en del nytt standardiseringsarbeid og Kystverket vil måtte utarbeide et system for systematisk behandling av slike opplysninger. Infrastruktur som AIS-basestasjoner og datasenter er derimot på plass, så det er lite trolig at kostnadene blir betydelige.

For rederier som ønsker å benytte AIS-alternativet vil det kunne medføre noe kostnader ved at det trolig vil være behov for oppgradering av AIS-utstyr om bord. Her er det derimot lagt opp til en raus overgangsperiode dersom nødvendig.

Sakkyndige instansers merknader
Forslag til endringsdirektiv ble forelagt hovedorganisasjonene uten at det kom inn merknader. Sjøfartsdirektoratet har vært innvolvert i informasjonsinnhentingsfasen av Kommisjonens REFIT-øvelse.

Vurdering
Forslaget er relevant og akseptabelt.

Status
Direktivet er vedtatt på EU-nivå, og siste frist for transformasjon er 21. desember 2019. Direktivet er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
06.06.2016
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
15.11.2017
Gjennomføringsfrist i EU
21.12.2019
Anvendelsesdato i EU
21.12.2019
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet