Direktivet omhandler for det første minimumsvilkår for opptjening av rettigheter i supplerende pensjonsordninger. Direktivet fastsetter at pensjonsrettigheter skal sikres senest etter tre års tjenestetid, og at minstealder for opptak i ordningen ikke kan settes høyere enn 21 år. Arbeidstakers egne tilskudd skal tilbakebetales dersom arbeidsforholdet avsluttes før pensjonsrettighetene er sikret. Medlemsstatene har anledning til å tillate tariffpartene å avtale andre vilkår og bestemmelser hvis tariffavtaler gir like god beskyttelse som direktivet og ikke representerer restriksjon for fri bevegelse av arbeidstakere innen EU.

For det andre stiller direktivet nærmere krav om at arbeidstakerne skal beholde sin rett til opptjent pensjon. Arbeidstakeren har krav på å beholde sine opptjente rettigheter i ordningen ved fratreden.Slike rettigheter skal behandles på mest mulig lik linje som rettighetene til eksisterende arbeidstakere.

Direktivet stiller for det tredje krav til hvilken informasjon arbeidstakerne har krav på. Arbeidstakeren skal ha krav på informasjon om hvordan skifte av arbeid påvirker pensjonsrettighetene deres. Tidligere arbeidstakere (ev. etterkommere) skal ha krav på informasjon om verdien og forvaltningen av rettighetene. Direktivet stiller også krav til at informasjonen skal være klar, skriftlig og gis innen en rimelig frist.

Merknader

Rettslige konsekvenser
En innlemmelse av direktivet i norsk rett vil medføre behov for enkelte endringer i lov 14. desember 2001 nr 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Tjenestepensjonslovene oppfyller i hovedsak direktivets minstekrav, men det kan være behov for enkelte presiseringer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet i norsk rett antas å få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.