Trygdeforordningen: endringsbestemmelser

Primærfaner

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om endring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger og forordning (EF) nr. 987/2009 om fastsetting av prosedyrer for gjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council amending Regulation (EC) No 883/2004 on the coordination of social security systems and regulation (EC) No 987/2009 laying down the procedure for implementing Regulation (EC) No 883/2004

Siste nytt

Dansk departementsnotat offentliggjort 1.2.2017

Kommissær Thyssen, Europakommisjonen

Europakommisjonens kommissær for arbeidsspørsmål, Marianne Thyssen, la i desember 2016 fram forslag til revisjon av EUs trygdeforordning. Rett til velferdsytelser skal fortsatt gjelde ved flytting til et annet land, men endringene tar sikte på å redusere mottakerlandets forpliktelser og hindre misbruk. Utbetaling av ledighetstrygd vil for eksempel kreve at man har arbeidet i minst tre måneder i et nytt land, og ikke-yrkesaktive borgere vil ikke lenger få rett til ytelser hvis de bosetter seg i et annet land. Kommisjonen ønsker også endringer knyttet til grensearbeidere og overføring av ledighetstryd til et annet land. Det blir nå opp til Rådet og Europaparlamentet å ta stilling til forslagspakken.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytts omtale 14.12.2016)

Nytt forslag skal hindre misbruk av velferdsytelser

I går ble forslaget om hvordan velferdsytelser skal koordineres på tvers av grensene lagt fram. Det omfatter blant annet retten til opptjening av ledighetstrygd og grensearbeideres rettigheter. Indeksregulering av barnetrygden er ikke en del av forslaget.

Forslaget gjelder endring av EUs trygdeforordning 883/2004, og er knyttet til diskusjonen om såkalt «velferdsturisme» og «trygdeeksport». Formålet med endringen er ifølge Kommisjonen å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, samtidig som man skal hindre misbruk av og uthuling av sosiale sikkerhetsordninger. «Vi har bruk for arbeidskraftens mobilitet for å kunne gjenopprette den økonomiske veksten og konkurranseevnen. Men mobilitet skal baseres på klare, rettferdige regler, som kan håndheves», sa EU-kommissær Marianne Thyssen.

Europakommisjonen foreslår blant annet:

• Opptjening av ledighetstrygd. Dersom du mister jobben etter én dag i Norge, har du etter dagens regler rett til dagpenger i Norge (forutsetter at man har opptjent trygderettigheter i andre EØS-land). Dette foreslås endret, slik at man må ha jobbet tre måneder i Norge for å motta ledighetstrygd her.

• Ikke-yrkesaktive EØS-borgere har ikke rett til ytelser. Dette forslaget er en oppfølging av praksis i EU-domstolen. Det betyr at ikke-yrkesaktive borgere kun har rett til opphold dersom de selv kan dekke opphold og sykeforsikring.

• Overføre ledighetstrygden til et annet EØS-land. Denne retten foreslås utvidet fra tre måneder til seks måneder. Forutsetningen er at man søker jobb mens man er i landet.

• Grensearbeidere. Det er det landet hvor grensearbeideren har jobbet de siste 12 månedene som skal utbetale ledighetstrygden. I dag er det landet hvor personen bor som er ansvarlig.

Kommisjonen foreslår også samordningsregler for ytelser ved langvarige pleiebehov. De nye reglene vil gjøre det klart under hvilke vilkår mobile borgere har rett til å eksportere ytelser når man har pleiebehov av ubegrenset varighet. Formålet er å øke rettsikkerheten til EUs aldrende befolkning. Det foreslås også å styrke koordineringen av sosiale ytelser til utstasjonerte arbeidstakere.

Danmark er ett av landene som har ivret for en endring av forordningen. Den danske arbeidsministeren, Troels Lund Poulsen (V), sier regjeringen er i «alarmberedskap», og mener forslaget ikke bare har betydning for finansieringen av velferden, men også handler om den politiske oppbakkingen som ja-partiene i Folketinget har mulighet for å gi det europeiske prosjektet.

Forslaget er andre del av Kommisjonens såkalte arbeidsmobilitetspakke. Det skulle vært lagt fram for ett år siden, men ble utsatt på grunn av folkeavstemningen i Storbritannia. Dersom Storbritannia forble i EU hadde Kommisjonen forpliktet seg til å legge fram et forslag som gir EU-landene mulighet til å indeksregulere barnetrygden, ut fra levestandarden og nivået på barnetrygden i landet hvor barnet bor. Etter brexit er ikke dette aktuelt, og Kommisjonen begrunner det blant annet med at mindre enn 1 prosent av barnetilskuddene i EU eksporteres til et annet medlemsland, og ordningen vil være byråkratisk og vanskelig å kontrollere. EU-kommissær Thyssen mener at ytelser som er basert på at du har jobbet, ikke bør differensieres slik at personer som har lik lønn og skatt, ender opp med ulike ytelser. Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen (V), varsler fortsatt kamp for retten til å indeksere barnetrygden.

Forslag til revisjon av utstasjoneringsdirektivet er også en del av arbeidsmobilitetspakken. Det ble lagt fram i mars i år, og er for tiden til behandling i EU. Det er stor uenighet mellom landene, men de to saksordførerne i Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité har nå blitt enige om et utkast til endringer (se omtale fra LOs Brusselkontor). Det endelige vedtaket i EU kan ha innvirkning på ESAs traktatbruddsak mot Norge i den såkalte verftssaken.

Nøkkelinformasjon
eu-flagg

EU

Kommisjonens framlegg
Dato
13.12.2016
Annen informasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Arbeids- og sosialdepartementet
Annen informasjon