Utsendingsdirektivet: endringsbestemmelser

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting

Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 96/71/EC of The European Parliament and of the Council of 16 December 1996 concerning the posting of workers in the framework of the provision of services

Siste nytt

Foreløpig holdning vedtatt av Rådet 23.10.2017. Omtale publisert av Norges EU-delegasjon 27.10.2017

EUs ministerråd for sosialpolitikk ble 23. oktober enige om nye regler for avlønning av utsendte arbeidstakere og nye bestemmelser om vikaransatte og for utestasjoneringer av lengre varighet. Den foreløpige holdningen inkluderer imidlertid ikke transportsektoren. Ministrene ble blant annet enige om at lengden på perioden for en utsendt arbeider begrenses til tolv måneder, med en mulig forlengelse på inntil seks måneder. Det er nå opp til Europaparlamenet å ta stilling til Rådets holdning.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2016)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen fremmet 8. mars 2016 forslag til endringer i utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF). Formålet med utsendingsdirektivet er både å legge til rette for fri bevegelighet av tjenester på tvers av landegrensene, og samtidig sikre at arbeidstakere som midlertidig sendes til et annet land for å utføre tjenester (utsendte arbeidstakere) har visse lønns- og arbeidsvilkår. Slik søkes det også å oppnå rettferdig konkurranse mellom nasjonale og utenlandske virksomheter.

Ifølge Kommisjonen er målsettingen med forslaget å etablere et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted, uten å begrense tjenestefriheten. Bakgrunnen er kritikk fra flere medlemsland og fagbevegelsen for at det kan være betydelige forskjeller mellom den minimumslønnen en utsendt arbeidstaker har rett til etter dagens direktiv, og det som er "gjengs lønn" for en sammenlignbar nasjonal arbeidstaker, og at dette fører til urettferdig konkurranse og "sosial dumping". Forslaget søker også å klargjøre regelverket, blant annet når det gjelder utsendinger som varer over lang tid. Formålet med forslaget til endringer er således også å skape mer forutsigbarhet og transparens for både arbeidstakerne og virksomhetene.

De enkelte forslagene i hovedtrekk:

• Lønnsbegrepet i listen over lønns- og arbeidsvilkår endres fra minstelønn til lønn og annen godtgjørelse. Med lønn og annen godtgjørelse menes alle former for dette (for eksempel ulempetillegg, bonuser og lignende) som ifølge nasjonal lovgivning eller allmenngyldige tariffavtaler er obligatoriske i vertsstaten. Samtidig foreslås det å ta ut bestemmelsen i dagens direktiv som sier at lønnsbegrepet defineres i samsvar med nasjonal lovgivning/praksis i vertsstaten.

• Nasjonale regler som følger av allmenngyldige tariffavtaler skal gjelde for utsendte arbeidstakere i alle bransjer, mens det i dag kun gjelder bygg- og anleggsbransjen.

• Når utsendingsperioden varer mer enn 24 måneder skal, noe forenklet, i praksis alle de arbeidsrettslige reglene i vertslandet gjelde for arbeidsforholdet (ikke bare de lønns- og arbeidsvilkårene som er listet opp i direktivet).

• Frivillig bestemmelse om kontraktskjeder/underleverandører åpner for at medlemsstatene kan ha lovgivning som sikrer at lønnsvilkår som gjelder for en hovedleverandør også skal gjelde for underleverandørene, inkludert utenlandske.

• Arbeidstakere som sendes ut fra utenlandske vikarbyråer skal ha samme vilkår som ansatte i nasjonale vikarbyråer. I dag er det valgfritt for medlemsstatene å kreve dette, og forslaget innebærer å gjøre det obligatorisk.

Merknader
Forslaget til endringer i utsendingsdirektivet er fremsatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) artikkel 53(1) og 62, og skal behandles etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294. Rådet treffer avgjørelse med kvalifisert flertall og Europaparlamentet med alminnelig flertall.

Utsendingsdirektivet er gjennomført i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Direktivet setter blant annet rammen for hvilke lønns- og arbeidsvilkår Norge kan fastsette i allmenngjøringsforskrifter. I praksis innebærer direktivet at en rekke norske regler om lønns- og arbeidsvilkår gjelder for utsendte arbeidstakere når de utfører arbeid i Norge. De aktuelle reglene er allmenngjøringsforskriftene (tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår som er allmenngjort i forskrifts form av Tariffnemnda), arbeidsmiljølovens regler om HMS, arbeidstid og enkelte andre verneregler, samt noen bestemmelser i ferieloven og likestillingsloven.

Rettslige konsekvenser

Lønnsbegrepet
Forslaget om å utvide lønnsbegrepet anses som det mest sentrale. Begrepet lønn og annen godtgjørelse (remuneration i den engelske versjonen) er videre enn dagens minstelønnsbegrep. Forslaget til endringer i direktivet innebærer således et tydelig skifte i fokus, fra minimumsbeskyttelse til likebehandling mellom utsendte og nasjonale arbeidstakere. Det er departementets foreløpige vurdering at det nasjonale handlingsrommet utvides når det gjelder hvilket lønnsnivå og hvilke lønnselementer som kan gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere.

I dagens direktiv står det direkte at lønnsbegrepet defineres "i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis." I forslaget er imidlertid denne bestemmelsen tatt ut av direktivteksten, men en liknende formulering står i fortalen til direktivet. Samtidig er det presisert at nasjonale regler uansett må begrunnes i hensynet til å beskytte utsendte arbeidstakere og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet (reglene må være proporsjonale). Departementets foreløpige vurdering er at forslaget kan hevdes å etterlate noe tvil om hvorvidt medlemsstatenes handlingsrom til å bestemme nasjonalt hva som inngår i lønnsbegrepet innskrenkes. Departementet mener det er viktig at denne usikkerheten avklares.

Utvidelse av obligatorisk anvendelse av allmenngyldige tariffavtaler
Regelen om at lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngyldige tariffavtaler skal gjelde for utsendte arbeidstakere uavhengig av bransje er allerede gjennomført i norsk rett, og får dermed ikke praktisk betydning i Norge.

Utsending som overstiger 24 måneder
Det må utredes nærmere om den foreslåtte regelen om at, noe forenklet, i praksis alle de arbeidsrettslige reglene i vertslandet skal gjelde for arbeidsforholdet når en utsendingsperiode varer mer enn 24 måneder, må gjennomføres særskilt i norsk rett.​

Bestemmelse om kontraktskjeder/underleverandører
Regelen om kontraktskjeder/underleverandører er frivillig, og medfører derfor ingen umiddelbare konsekvenser, men gir Norge utvidet handlingsrom på dette området.

Regelen om utenlandske vikarbyråansatte
Bestemmelsen om at arbeidstakere som sendes ut fra utenlandske vikarbyråer skal ha samme vilkår som ansatte i nasjonale vikarbyråer er allerede gjennomført i norsk rett, og dette får dermed i utgangspunktet ikke rettslige konsekvenser for Norge. Imidlertid har det fra enkelte hold blitt hevdet at den foreslåtte ordlyden, med referanse til vikarbyrådirektivet artikkel 5, etterlater uklarhet knyttet til den nasjonale kompetansen til å gå lenger enn kravene i vikarbyrådirektivet når det gjelder likebehandling. Departementet mener det er viktig at denne usikkerheten avklares.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget antas å få små økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Departementet er ikke ferdig med vurderingen av eventuelle økte kostnader for næringslivet.

Sakkyndige instansers merknader
Foreløpig er forslaget til ny rettsakt kun vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet. Forslaget vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.

Partene: LO har kommet med noen foreløpige betraktninger, og er i utgangspunktet positive. Samtidig er LO opptatt av at det nasjonale handlingsrommet til å gi regler som motvirker sosial dumping ikke begrenses. Videre trekker LO blant annet fram viktigheten av at kompetansen til å definere lønnsbegrepet forblir nasjonal.

Vurdering
Departementets vurdering er at det positivt at Kommisjonen har tatt initiativ til en gjennomgang av direktivetfor å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakerne og rettferdig konkurranse mellom lokale og utenlandske virksomheter. Intensjonen bak forslaget om like konkurransevilkår og mer forutsigbare regler er god, og går godt sammen med den norske allmenngjøringsordningen og formålet bak den.

Samtidig er det viktig at handlingsrommet i nasjonal lovgivning til å fastsette regler om lønn for utsendte arbeidstakere, samt arbeidsvilkår for utsendte vikarbyråansatte, beholdes.

Forhandlingssituasjonen i EU

De foreløpige forhandlingene i Rådet har vist en klar splittelse, hvor medlemslandene fordeler seg i to blokker med klare motsetninger: land i Sentral- og Øst-Europa som sender ut mange arbeidstakere er negative til forslaget, mens land i vest som mottar mange utsendte arbeidstakere er i utgangspunktet positive. På europeisk plan er fagbevegelsen i prinsippet positive til en revisjon av direktivet og til intensjonen om likebehandling.

Departementet følger den videre utviklingen tett.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Den 10. mai 2016 ble det klart at et tilstrekkelig antall medlemsland i EU hadde gjort den såkalte "gult kort-prosedyren" gjeldende mot forslaget. Dette innebærer at de nasjonale parlamentene kan gi et "gult kort" til EU-kommisjonen dersom de mener at et lovforslag ikke respekterer nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet). I henhold til prosedyren måtte Kommisjonen deretter vurdere enten å opprettholde, endre eller trekke forslaget. Den 20. juli 2016 offentliggjorde Kommisjonen at den opprettholder forslaget, ettersom den anser at forslaget "fullt ut" respekterer nærhetsprinsippet. Arbeids- og sosialkommisær Marianne Thyssen viste til at utsending av arbeidstakere "i sin natur" er et grenseoverskridende fenomen.

Initiativet er nå tilbake hos Rådet og Europaparlamentet. Når det gjelder behandlingen der er det usikkert hva som vil skje videre, blant annet fordi de foreløpige forhandlingene i Rådet har vist seg vanskelige.