Utsendingsdirektivet: endringsbestemmelser

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/957 av 28. juni 2018 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting

Directive (EU) 2018/957 of the European Parliament and of the Council of 28 June 2018 amending Directive 96/71/EC of The European Parliament and of the Council of 16 December 1996 concerning the posting of workers in the framework of the provision of services

Siste nytt

Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 9.7.2018

Vertslandenes lønnsvilkår skal gjelde for alle utsendte arbeidstakere. Utsendelser kan vare opptil 12 måneder med en mulig forlengelse på 6 måneder. Det er hovedinnholdet i endringene til utsendingsdirektivet som nå er vedtatt. De nye reglene skal anvendes fra 30. juli 2020 i EUs medlemsland. For transportsektoren vil endringene først gjelde etter at et sektorspesifikt endringsforslag er vedtatt.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.6.2018)

Sammendrag av innhold
Europakommisjonen fremmet 8. mars 2016 forslag til endringer i utsendingsdirektivet (direktiv 96/71/EF). Formålet med utsendingsdirektivet er både å legge til rette for fri bevegelighet av tjenester på tvers av landegrensene, og å sikre at arbeidstakere som midlertidig sendes til et annet land for å utføre tjenester (utsendte arbeidstakere) har visse lønns- og arbeidsvilkår. Slik søkes det også å oppnå rettferdig konkurranse mellom nasjonale og utenlandske virksomheter.

Ifølge Kommisjonen er målsettingen med forslaget å etablere et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted, uten å begrense tjenestefriheten. Bakgrunnen er kritikk fra flere medlemsland og fagbevegelsen knyttet til at det kan være betydelige forskjeller mellom den minimumslønnen en utsendt arbeidstaker har rett til etter dagens direktiv, og det som er "gjengs lønn" for en sammenlignbar nasjonal arbeidstaker, og at dette fører til urettferdig konkurranse og "sosial dumping". Forslaget søker også å klargjøre regelverket, blant annet når det gjelder utsendinger som varer over lang tid. Formålet med endringsforslaget er altså også å skape mer forutsigbarhet og transparens for både arbeidstakerne og virksomhetene.

De enkelte forslagene i hovedtrekk:

• Lønnsbegrepet i listen over lønns- og arbeidsvilkår endres fra minstelønn til lønn og annen godtgjørelse. Med lønn og annen godtgjørelse menes alle former for dette (for eksempel ulempetillegg, bonuser og lignende) som ifølge nasjonal lovgivning eller allmenngyldige tariffavtaler er obligatoriske i vertsstaten. Samtidig foreslås det å ta ut bestemmelsen i dagens direktiv som sier at lønnsbegrepet defineres i samsvar med nasjonal lovgivning/praksis i vertsstaten.

• Nasjonale regler som følger av allmenngyldige tariffavtaler skal gjelde for utsendte arbeidstakere i alle bransjer, mens det i dag kun gjelder bygg- og anleggsbransjen.

• Når utsendingsperioden varer mer enn 24 måneder skal, noe forenklet, i praksis alle de arbeidsrettslige reglene i vertslandet gjelde for arbeidsforholdet (ikke bare de lønns- og arbeidsvilkårene som er listet opp i direktivet).

• Frivillig bestemmelse om kontraktskjeder/underleverandører åpner for at medlemsstatene kan ha lovgivning som sikrer at lønnsvilkår som gjelder for en hovedleverandør også skal gjelde for underleverandørene, inkludert utenlandske.

• Arbeidstakere som sendes ut fra utenlandske vikarbyråer skal ha samme vilkår som ansatte i nasjonale vikarbyråer. I dag er det valgfritt for medlemsstatene å kreve dette, og forslaget innebærer å gjøre det obligatorisk.

Merknader
Forslaget til endringer i utsendingsdirektivet er fremsatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) artikkel 53(1) og 62, og skal behandles etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294. Rådet treffer avgjørelse med kvalifisert flertall og Europaparlamentet med alminnelig flertall.

Utsendingsdirektivet er gjennomført i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Direktivet setter blant annet rammen for hvilke lønns- og arbeidsvilkår Norge kan fastsette i allmenngjøringsforskrifter. I praksis innebærer direktivet at en rekke norske regler om lønns- og arbeidsvilkår gjelder for utsendte arbeidstakere når de utfører arbeid i Norge. De aktuelle reglene er allmenngjøringsforskriftene (tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår som er allmenngjort i forskrifts form av Tariffnemnda), arbeidsmiljølovens regler om HMS, arbeidstid og enkelte andre verneregler, samt noen bestemmelser i ferieloven og likestillingsloven.

Rettslige konsekvenser - kommisjonens forslag

Lønnsbegrepet
Forslaget om å utvide lønnsbegrepet anses som det mest sentrale. Begrepet lønn og annen godtgjørelse (remuneration i den engelske versjonen) er videre enn dagens minstelønnsbegrep. Forslaget til endringer i direktivet innebærer derfor et tydelig skifte i fokus, fra minimumsbeskyttelse til likebehandling mellom utsendte og nasjonale arbeidstakere. Det er departementets foreløpige vurdering at det nasjonale handlingsrommet utvides når det gjelder hvilket lønnsnivå og hvilke lønnselementer som kan gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere.

I dagens direktiv står det direkte at lønnsbegrepet defineres "i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis." I forslaget er imidlertid denne bestemmelsen tatt ut av direktivteksten, men en liknende formulering står i fortalen til direktivet. Samtidig er det presisert at nasjonale regler uansett må begrunnes i hensynet til å beskytte utsendte arbeidstakere og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet (reglene må være proporsjonale). Departementets foreløpige vurdering er at forslaget etterlater noe tvil om hvorvidt medlemsstatenes handlingsrom til å bestemme nasjonalt hva som inngår i lønnsbegrepet innskrenkes. Departementet mener det er viktig at denne usikkerheten avklares.

Utvidelse av obligatorisk anvendelse av allmenngyldige tariffavtaler
Regelen om at lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngyldige tariffavtaler skal gjelde for utsendte arbeidstakere uavhengig av bransje er allerede gjennomført i norsk rett, og får dermed ikke praktisk betydning i Norge.

Utsending som overstiger 24 måneder
Det må utredes nærmere om den foreslåtte regelen om at, noe forenklet, i praksis alle de arbeidsrettslige reglene i vertslandet skal gjelde for arbeidsforholdet når en utsendingsperiode varer mer enn 24 måneder, må gjennomføres særskilt i norsk rett.​

Bestemmelse om kontraktskjeder/underleverandører
Regelen om kontraktskjeder/underleverandører er frivillig, og medfører derfor ingen umiddelbare konsekvenser, men gir Norge utvidet handlingsrom på dette området.

Regelen om utenlandske vikarbyråansatte
Bestemmelsen om at arbeidstakere som sendes ut fra utenlandske vikarbyråer skal ha samme vilkår som ansatte i nasjonale vikarbyråer er allerede gjennomført i norsk rett, og dette får dermed i utgangspunktet ikke rettslige konsekvenser for Norge. Imidlertid har det fra enkelte hold blitt hevdet at den foreslåtte ordlyden, med referanse til vikarbyrådirektivet artikkel 5, etterlater uklarhet knyttet til den nasjonale kompetansen til å gå lenger enn kravene i vikarbyrådirektivet når det gjelder likebehandling. Departementet mener det er viktig at denne usikkerheten avklares.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget antas å få små økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Departementet er ikke ferdig med vurderingen av eventuelle økte kostnader for næringslivet.

Sakkyndige instansers merknader
Foreløpig er forslaget til ny rettsakt kun vurdert av Arbeids- og sosialdepartementet. Se omtale under "vurdering".

Partene: LO har kommet med noen foreløpige betraktninger, og er i utgangspunktet positive. Samtidig er LO opptatt av at det nasjonale handlingsrommet til å gi regler som motvirker sosial dumping ikke begrenses. Videre trekker LO blant annet fram viktigheten av at kompetansen til å definere lønnsbegrepet forblir nasjonal. På europeisk plan er fagbevegelsen i prinsippet positive til en revisjon av direktivet og til intensjonen om likebehandling. Pressemeldinger m.m. fra ETUC som kommenterer forslaget kan finnes her: https://www.etuc.org/en/issue/free-movement-posting-workers. Arbeidsgiversiden ønsker ikke en revisjon av direktivet. Business Europes posisjon kan lastes ned her: https://www.businesseurope.eu/publications/revision-posting-workers-dire...

Vurdering
Departementets vurdering er at det positivt at Kommisjonen har tatt initiativ til en gjennomgang av direktivetfor å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakerne og rettferdig konkurranse mellom lokale og utenlandske virksomheter. Intensjonen bak forslaget om like konkurransevilkår og mer forutsigbare regler er god, og går godt sammen med den norske allmenngjøringsordningen og formålet bak den.

Samtidig er det viktig at handlingsrommet i nasjonal lovgivning til å fastsette regler om lønn for utsendte arbeidstakere, samt arbeidsvilkår for utsendte vikarbyråansatte, beholdes.

Forhandlingene i Rådet har vist en klar splittelse, hvor medlemslandene fordelte seg i to blokker med klare motsetninger: Land i Sentral- og Øst-Europa som sender ut mange arbeidstakere har vært negative til forslaget, mens land i vest som mottar mange utsendte arbeidstakere har vært positive. Etter at posisjonene i lengre tid var nokså fastlåste, lyktes man 23. oktober 2017 med å oppnå en enighet i ministerrådet for arbeid-, sosialpolitikk-, helse- og forbrukersaker (EPSCO). Denne enigheten (en såkalt general approach), basert på et kompromissforslag utarbeidet av det estiske formannskapet, utgjorde Rådets mandat til å starte forhandlinger med Europaparlamentet om den endelige teksten.

I Europaparlamentet vedtok EMPL-komiteen utkastet til rapport 16. oktober 2017, og parlamentet i plenum har bekreftet denne avgjørelsen. Dette innebar at Europaparlamentet fikk nødvendig mandat til å starte forhandlinger med Rådet.

Såkalte "trilog-forhandlinger" mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen som tilrettelegger, startet i november 2017.

Den 28. februar 2018 ble det oppnådd en foreløpig enighet i forhandlingene. Rådet v/ COREPER (alle medlemsstatene, på ambassadørnivå) godkjente teksten 11. april. For Rådets del gjenstår dermed bare formell godkjenning i ministerråd.

Arbeids- og sosialkomiteen i EU-parlamentet godkjente teksten 25. april, og Parlamentet i plenum vedtok teksten 29. mai 2018 . Det antas dermed at endringene vedtas endelig under EPSCO-rådet 21.-22. juni 2018. Teksten det er foreløpig enighet om kan finnes her: Foreløpig enighet.

Som hovedpunkter i den foreløpige enigheten kan nevnes at:

• Begrepet "remuneration" erstatter "minstelønn".

• Utsendingsperioden begrenses til 12 måneder, med mulighet for ytterligere 6 måneders forlengelse. Etter denne perioden skal alle de arbeidsrettslige reglene i vertslandet, med unntak av stillingsvern, konkurranseklausuler og supplerende yrkesbaserte pensjonsordninger, gjelde for arbeidsforholdet (ikke bare de lønns- og arbeidsvilkårene som er listet opp i direktivet)

• Utgiftsdekning av kostnader knyttet til reise, kost og losji tas inn på "listen" i artikkel 3(1). Dette punktet gjelder imidlertid kun kostnader oppstått ved reise/beordring internt i vertslandet.

• Forhold knyttet til innlosjering stilt til disposisjon av arbeidsgiver for utsendte arbeidstakere tas inn som et eget punkt på "listen" i artikkel 3(1).

• De rettslige forholdene ved "dobbel utsending" i forbindelse med innleie klargjøres.

• Medlemsstatenes kompetanse til å gå lenger enn kravene i vikarbyrådirektivet artikkel 5 når det gjelder likebehandling for vikarbyråansatte er tydeliggjort.

• Medlemsstatenes kompetanse til å bestemme nasjonalt hva som inngår i lønnsbegrepet er tydeliggjort, sammenlignet med Kommisjonens forslag.

Departementet følger den videre utviklingen tett.

Forslaget vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger
EU-kommisjonen la 31. mai 2017 fram en omfattende mobilitetspakke for transport på vei: "Europe on the move". Denne pakken inneholder blant annet et forslag om særskilt regulering av utsendingsreglene for sjåfører i internasjonal veitransport, samt tilpasning av reglene om kontrolltiltak i håndhevingsdirektivet (2014/67/EU) knyttet til dette. Forslaget fremgår av dokument nr. 6 i pakken. Initiativet behandles i et annet ministerråd (transport, telekommunikasjon og energi) enn forslaget som er tema for notatet her. Som en del av den ovennevnte avtalen i (EPSCO-)Rådet, ble det der bestemt at endringene i utsendingsdirektivet for veitransport sin del først får anvendelse når den særskilte regulering av utsendingsreglene for sjåfører i internasjonal veitransport trer i kraft.

Det vises til eget EØS-notat om initiativet knyttet til utsending og transport.

Status
Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet. For nærmere beskrivelse av status, se nedenfor under "vurdering".