Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/2449 av 6. november 2023 om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/757 med hensyn til maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter, delutslippsrapporter, samsvarsdokumenter og rapporter på selskapsnivå, og om opphevelse av gjennomføringsforordning (EU) 2016/1927
Overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra skip: utfyllende bestemmelser om rapportering
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 17.4.2024
Tidligere
- Utkast til forordning lagt fram av Kommisjonen 4.8.2023 med tilbakemeldingsfrist 1.9.2023
- Utkast til kommisjonsforordning godkjent av komite (representanter for medlemslandene) og publisert i EUs komitologiregister 9.10.2023
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 7.11.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2023)
Sammendrag av innhold
EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon og luftfart. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål.
EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050. Som del av klimapakken er det vedtatt å inkludere maritim transportaktivitet i EUs klimakvotedirektivs vedlegg 1. Forordning (EU) 2015/757 (MRV-forordningen) angir detaljerte regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp fra maritim transport. Forordning (EU) 2023/957 endret MRV-forordningen som en konsekvens av at maritim transport innlemmes i EUs klimakvotesystem, samtidig som den utvider kretsen av skip som omfattes av MRV-forordningen. Videre er det i EU utarbeidet ytterligere regler om endringer i MRV-forordningen for å kunne sikre en effektiv innføring av maritim transport i EUs klimakvotesystem. Se EØS-notat for endring av regler for overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra maritim transport: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2023/okt/endring-av-regler-for-overvaking-og-rapportering-av-klimagassutslipp-fra-maritim-transport/id3011622/
Med bakgrunn i de mange endringene i MRV-forordningen, så må også de eksisterende malene for overvåkingsplaner, utslippsrapporter, delvise utslippsrapporter, document of compliance (DoC), og utslippsrapporter på selskapsnivå for maritim transport revideres for å tilpasses disse endringene. Rettsakten som ligger til grunn for dette EØS-notatet angir regler for innholdet i disse malene. Rettsakten har som formål å sikre at dataene som blir rapportert inn under MRV-forordningen blir overvåket, rapportert og verifisert på en standardisert måte i et IT-system. Dette systemet heter Thetis-MRV og er et felleseuropeisk system som skipsoperatører og verifikatører skal benyttes ved innsending av elektroniske overvåkingsplaner, rapporter og annen informasjon.
Rettsakten opphever og erstatter forordning (EU) 2016/1927 som angir regler for maler for overvåkingsplan, utslippsrapport og DoC i henhold til MRV-forordningen. Rettsakten trer i kraft i EU fra 1. januar 2024.
Merknader
Rettslige konsekvenser
MRV-forordningen er i dag tatt inn i EØS-avtalen, og gjennomført i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Inkorporasjonsbestemmelsen for MRV-forordningen er i forslag til endringer i klimakvoteforskriften, foreslått flyttet til klimakvoteforskriften. Endringer i klimakvoteforskriften har vært på høring med frist 20. november 2023. Som en følge av endringsforslaget, forventes rettsakten gjennomført i klimakvoteforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Denne rettsakten angir kun hvordan kravene som er fastsatt i MRV-forordningen, teknisk skal gjennomføres i maler og IT-systemet. I seg selv vil derfor ikke rettsakten medføre økte økonomiske konsekvenser for de berørte aktørene. Men skipsoperatører, verifikatører og myndigheter som hhv. er ny til MRV-forordningen og/eller EUs klimakvotesystem vil få en økt byrde i å forstå og effektivt navigere gjennom den felleseuropeiske overvåkings- og rapporteringsportalen nå som denne endres
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært sendt til orientering til Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er orientert.
Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til lovendringer til Stortinget for å gjennomføre EU-regelverket i norsk rett, se Prop. 3 LS (2023-2024) og forslag til endringer i klimakvoteforskriften har vært på høring med frist 20 november.
Vurdering
MRV-forordningen (regulation (EU) 2023/957) er en del av regjeringens forslag om endringer i klimakvoteloven for å implementere revidert klimakvotedirektiv inkludert utvidelsen til å omfatte maritim transport, jf. Prop. 3 LS (2023 – 2024). Kommisjonens implementeringsforordning (EU) 2023/2449 oppdaterer i seg selv kun malene for overvåking og utslippsrapportering for at dette skal være i tråd med fastsatte krav i MRV-forordningen og vurderes følgelig som relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal 7 november 2023.
Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene. Det er per oktober 2023 oppnådd uformell enighet mellom Kommisjonen og EFTA-statene om innlemmelse av basisrettsakten forordning (EU) 2023/957 (MRV-forordningen) i EØS-avtalen. Det tas sikte på EØS-innlemmelse på EØS-komitémøtet 8. desember 2023. Parallelt har Klima- og miljødepartementet sendt et forslag til lovendringer til Stortinget for å gjennomføre EU-regelverket i norsk rett, se Prop. 3 LS (2023-2024). Gjennom denne proposisjonen bes det samtidig om Stortingets samtykke til EØS-innlemmelse av EU-regelverket.