Trygdeforordningen 2004
Anmodning om fortolkning sendt til EU-domstolen 16.5.2024 og kunngjort i EU-tidende 23.9.2024. Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 26.9.2024. Høring igangsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 25.9.2024 med frist 24.12.2024
Tidligere:
- Rapport om EFTA-domstolens avgjørelser på trygdeområdet publisert i februar 2024. Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 25.4.2024. Omtale av E-3/23 publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 26.4.2024
Redaksjonens kommentar
Lov om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering) ble kunngjort i Norsk Lovtidend 25. november 2022, med ikrafttredelse straks. Samtidig ble forskrift 22. juni 2012 nr. 585 opphevet. EUs trygdeforordning og den tilknyttede gjennomføringsforordningen er dermed inkorporert i selve folketrygdloven, og ikke i egen forskrift, som hittil. - Det skal bli tydeligere at internasjonale avtaler har en innvirkning på norsk trygdelovgivning, uttalte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen da lovproposisjonen ble framlagt. Endringene følger opp forslag fra Trygdekoordineringsutvalget som la fram sin utredning i 2021, og som innebærer endringer i både trygdelovgivningen og helselovgivningen.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2012)
Sammendrag av innhold
Forordningen opphever og erstatter rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Formålet med den nye og moderniserte forordningen er å gjøre regelverket enklere, lettere tilgjengelig, mer brukervennlig, effektivt og moderne. Begreper, regler og prosedyrer er forenklet og rasjonalisert slik at de skal bli mer håndterlige for dem som skal administrere dem. Fremstillingen er gjort enklere for den vanlige bruker og teksten er redusert med nærmere to tredeler i forhold til forordning 1408/71. Prosjektet startet som en oppfølging av rådsresolusjon av 7. desember 1992 om den praktiske gjennomføring av det indre marked, hvor Kommisjonen og medlemsstatene ble oppfordret til å øke klarheten i regelverket bl.a. gjennom konsolidering av eksisterende regler. Det var dessuten også en del av SLIM-initiativet (Simpler Legislation for the Internal Market). Under dette initiativet har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å vurdere forenkling av EFs regelverk på ulike områder, herunder trygdeområdet.
Det dreier seg altså ikke om en grunnleggende eller gjennomgripende substansiell omlegging av selve koordineringssystemet. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet er i all hovedsak de samme som før.
Det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Koordineringsreglene innebærer ikke harmonisering av medlemsstatenes trygdelovgivninger.
Regelverket får anvendelse på alle tradisjonelle trygdeytelser som er nevnt i ILO-konvensjon nr. 102, uavhengig av hvordan ordningene er utformet. Regelverket bestemmer også hvilken lovgivning en person skal være omfattet av. Vedkommende skal bare være omfattet av én stats lovgivning av gangen, i utgangspunktet lovgivningen i staten der vedkommende arbeider, mens personer som ikke er yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.
Koordineringsreglene skal bygge på fire hovedprinsipper:
Likebehandling i forhold til statsborgerskap,
likestilling av faktiske hendelser inntruffet i medlemsstatene,
sammenlegging av trygdetid og
bevaring av opptjente rettigheter (eksport av ytelser).
På tre områder er det viktigere endringer som innebærer nye rettigheter og plikter:
1. Omfangsmessig utvidelse til personer som er trygdet i en medlemsstat, men som ikke har vært yrkesaktive.
2. Utvidelse til særskilte førtidspensjonsordninger som fra en bestemt alder gir ytelser til arbeidstakere som permitteres eller som etter eget valg frivillig forlater arbeidslivet.
3. Koordineringen av ytelser ved arbeidsløshet utvides til selvstendig næringsdrivende.
Retten til ytelser under opphold i andre medlemsstater for å søke arbeid gjelder i utgangspunktet fortsatt for en periode på tre måneder regnet fra det tidspunkt vedkommende opphørte å stå til rådighet for arbeidsformidlingen i det opprinnelige land, men den kompetente institusjonen der kan forlenge perioden til seks måneder.
Når det gjelder det opprinnelige forslaget om likestilling av statsborgere fra tredjeland med lovlig opphold i området, er dette punktet i løpet av prosessen blitt tatt ut og behandlet for seg selv, jf rådsforordning nr. 859/2003 av 14. mai 2003, i kraft fra 1. juni 2003.
Den nye og moderniserte forordningen trådte i kraft i mai 2004, men vil først få virkning fra tidspunktet for den nye gjennomføringsforordningens ikrafttreden (artikkel 91). Dessuten må alle vedleggene komme på plass (vedlegg II, X og XI var ikke klare).
Gjennomføringsforordningen, forordning nr. 987/2009, ble vedtatt av råd og parlament 16. september 2009. Samtidig kom de resterende vedlegg på plass, jf. forordning nr. 988/2009. Den ble publisert i EU-tidende 30. oktober 2009, og får dermed ikrafttredelse og anvendelse i EU den 1. mai 2010, seks måneder etter at den ble offentliggjort, jf. artikkel 97.
Merknader
Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning nr. 1408/71 og 574/72) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 30. juni 2006 nr. 731 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Den nye forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordning nr. 988/2009 av 16. september 2009 endrer enkelte bestemmeler og vedlegg til forordning 883/2004.
Forordning 988/2009 i er publisert i EU-tidende, se adresse under "Lenker" i feltet annen dokumentasjon.
Status
EØS-komitéen vedtok innlemmelse av forordning (EF) nr. 883/2004 m.fl. i EØS-avtalen ved beslutning nr. 76/2011 av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og protokoll 37, som trådte i kraft 1. juni 2012.