Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 16. april 2026 dom C-642/24 i et traktatbruddssøksmål mot Tyskland. Spørsmålet i saken er om en ordning som beregner barnetrygd ut fra barnets bopel strider mot retten til fri bevegelighet og retten til likebehandling, jf. TEUV artikkel 45, forordning (EF) nr. 883/2004 [trygdeforordningen] artikkel 4, 7 og 67 og forordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelighet for arbeidstakere artikkel 7 nr. 2 [arbeidstakerforordningen]. 

Sakens bakgrunn

I delstaten Bayern er det innført en ny ordning for å beregne støtten «Familiengeld», som ligner ytelsen barnetrygd. Ordningen bruker bopel i nærmere bestemte medlemsland, som en indeks for beregningen av beløpet en familie mottar i barnetrygd. Tyskland har begrunnet ordningen i de ulike levekostnadene mellom medlemslandene. 

Kommisjonen har anlagt traktatbruddssøksmål mot Tyskland. Tsjekkia og Polen støtter søksmålet. 

Innsigelsene mot ordningen er todelte. For det første mener Kommisjonen at ordningen strider mot trygdeforordningen artikkel 7 og 67. Trygdeforordningen artikkel 7 fastsetter at ytelser ikke skal reduseres på grunn av at man bor i et annet medlemsland enn det landet trygdemyndighetene holder til i. Artikkel 67 slår fast at en person som er bosatt i en annen medlemsstat skal ha rett til familieytelser i samsvar med den kompetente medlemsstats lovgivning, som om de var bosatt der. Dette gjelder også for familiemedlemmer av denne personen. 

For det annet anfører Kommisjonen at ordningen utgjør indirekte forskjellsbehandling på grunn av nasjonalitet, i strid med retten til fri bevegelighet for arbeidstakere og likebehandling etter TEUV artikkel 45, trygdeforordningen artikkel 4 og arbeidstakerforordningen artikkel 7 nr. 2. 

EU-domstolens vurdering

Rettslige utgangspunkter

EU-domstolen begynner med å poengtere at ordlyden «sosiale fordeler» i arbeidstakerforordningen inkluderer alle fordeler som en medlemsstat deler ut til arbeidstakere i landet. «Sosiale fordeler» i trygdeforordningens forstand er uavhengige av kobling til en arbeidskontrakt, og de er egnede til å fremme mobilitet gjennom tildeling til unionsborgere fra andre medlemsstater. Domstolen understreker at «sosiale fordeler» ikke skal tolkes innskrenkende. 

EU-domstolen poengterer samtidig at en og samme ytelse både kan falle under «sosiale fordeler» i arbeidstakerforordningens forstand, og samtidig være «familieytelse» i trygdeforordningens forstand. Domstolen fremhever at begge bestemmelser er en konkretisering av likebehandlingsprinsippet i TEUV artikkel 45. Derfor må begge bestemmelser tolkes på samme måte og i samsvar med TEUV artikkel 45. 

Om ordningen utgjør indirekte nasjonalitetsbasert forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling på grunn av bosted, som kan innebære ulemper for unionsborgere fra andre medlemsstater, utgjør etter fast praksis indirekte forskjellsbehandling på grunn av nasjonalitet. 

Domstolen går videre til å se konkret på indeksordningen for barnetrygd. Ordningen går hovedsakelig ut over arbeidstakere fra andre land ettersom disse har større sannsynlighet for å ha barn som bor i andre land. 

EU-domstolen anser arbeidstakerne som sammenlignes å være i sammenlignbare situasjoner, ettersom utenlandske arbeidstakere vil være underlagt de samme kravene til bidragsregler i Tyskland. 

Etter dette anses indeksordningen som indirekte diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. 

Om forskjellsbehandlingen er begrunnet

Indirekte forskjellsbehandling på grunn av nasjonalitet er bare tillatt dersom den er objektivt begrunnet. Forskjellsbehandlingen må være egnet til å forfølge et legitimt formål og ikke gå lengre enn nødvendig for å sikre dette. 

Tyskland har anført at indeksordningen har som formål å sikre likhet mellom mottakere av ytelsen, ved å ta i betraktning ulike levekostnader i medlemslandene. Domstolen uttaler at en slik begrunnelse ikke kan godtas, ettersom familieytelser ikke ellers er koblet til de økonomiske rammene rundt barnet. 

EU-domstolen legger til at Tyskland ikke fremstår å forfølge et slikt formål på noen konsistent måte. Etter dette er ikke forskjellsbehandlingen rettferdiggjort. 

EU-domstolens konklusjon

Indeksordningen er i strid med TEUV artikkel 45, trygdeforordningen artikkel 4, 7 og 67 samt arbeidstakerforordningen artikkel 7 nr. 2. 

Retten til fri bevegelighet for arbeidstakere har sin parallell i EØS-avtalen artikkel 28. Forordning (EF) nr. 833/2004 [trygdeforordningen 2004] er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og gjennomført i lov 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) § 1-3 a. Forordning (EU) nr. 492/2011 er inntatt i EØS-avtalens vedlegg V (Fri bevegelighet for arbeidstakere), og gjennomført i norsk rett gjennom lov 14. desember 2012 nr. 81 (EØS-arbeidstakarlova). 

EU-domstolen avviser tydelig forsøk på å redusere familieytelser på grunnlag av bopel. Familier med tilknytning til flere EU-stater skal likebehandles med familier som bare har tilknytning til sin hjemstat. For nærmere omtale om forholdet mellom norsk barnetrygd og trygdekoordineringsreglene, se NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene pkt. 8.18 side 194–204.

Etter anmodningsvedtak fra Stortinget 23. april 2026 har regjeringen publisert utredningen «Eksport av velferdsytelser» fra 2014. Utredningen viser blant annet drøftelser av kjøpekraftsjustering som virkemiddel for å redusere trygdeeksport, og at man vurderte sannsynligheten for at en slik ordning ville bli funnet å være i strid med EØS-retten som temmelig høy, se avsnittene 4.8 og 5.2.1.

EMA