Om beslutningsprosessen

EØS- og Schengen-relevante direktiver, forordninger, vedtak og rekommandasjoner passerer mange trinn fra de forberedes i Europakommisjonen til de vedtas i EU- og EØS- eller Schengen-organene og gjennomføres i norsk rett. Behandlingen av rettsaktene kan ta fra måneder til år, avhengig av sakstype og innhold.

For EØS-relevante rettsakter viser Europalovs faktaark i høyre kolonne beslutningsprosessens progresjon, med det aktuelle trinnet i prosessen innrykket og i fet skrift. Noen av trinnene har flere varianter. 

Klikk på et av stegene i listen under for å gå til en detaljert omtale lenger nede.

For Schengen-relevante rettsakter, klikk her.
 

EØS-RELEVANTE RETTSAKTER

Her er en nærmere omtale av de enkelte trinnene:
 

1 EU-forslag

1.1 Kommisjonen forbereder

Bare Europakommisjonen har rett til å foreslå nye EU-rettsregler. I forkant utarbeider Kommisjonen ofte høringer. Disse kan inkludere veikart eller tidlig utkast til rettsakten. Kommisjonen fremmer også politikkdokumenter i form av meddelelser (‘communications’) til Europaparlamentet og Rådet for å få synspunkter på ulike politikkalternativer før utforming av lovgivning eventuelt settes i gang. EØS-avtalens artikkel 99 sikrer Norge adgang til å bli hørt på disse stadiene på lik linje med medlemslandene når sakene gjelder EUs indre marked og dermed EØS-avtalen.

Lenker


1.2 Komitebehandling eller klarering med Europaparlamentet og Rådet

Mange rettsakter vedtatt av Europaparlamentet og/eller Rådet (basisrettsakter) inneholder bestemmelser som gir Kommisjonen fullmakt til selv å vedta visse endringer, gjennomføringsbestemmelser eller utfyllende bestemmelser. Faktisk er rundt 90 prosent av alle rettsakter som tas inn i EØS-avtalen vedtatt av Kommisjonen.

For slike rettsakter skilles det i henhold til Lisboa-traktaten mellom gjennomføringsrettsakter ("implementing acts") og bestemmelser som utfyller eksisterende lovgivning ("delegated acts"). 

Utkast til gjennomføringsrettsakter må godkjennes av en komite bestående av representanter for medlemslandene før de kan vedtas av Kommisjonen. Disse rettsakter benevnes som Kommisjonens gjennomføringsdirektiv, -forordning eller -beslutning. Komiteene behandler også noen utkast etter "før-Lisboa"-prosedyrer i påvente av at basisrettsaktene endres. Slike rettsakter vil benevnes som kommisjonsdirektiver, -forordninger eller -beslutninger. 

Etter diskusjon i komiteene, fremmer Kommisjonen et ferdig utkast til votering. Rettsaktene krever vektet flertall i komiteene for å kunne bli vedtatt av Kommisjonen i etterkant av voteringene. For slike komitologirettsakter, som de populært kalles, oppretter Europalov normalt bare faktaark etter at utkastene er godkjent av komiteene, men før de i etterkant formelt vedtas av Kommisjonen og publiseres i EU-tidende.  

For delegerte rettsakter vil Kommisjonen innhente synspunkter fra ekspertgrupper med personer fra medlemslandene (men ikke som representanter for disse) før den treffer sine vedtak. Delegerte rettsakter må deretter sendes til klarering i Europaparlamentet og Rådet, som har inntil tre måneder på å gi sitt samtykke eller avvise dem. Disse rettsaktene benevnes som delegert kommisjonsdirektiv, - forordning eller -beslutning.

Gjennom EØS-avtalens artikkel 100 har EFTA/EØS-landene adgang til komiteene og ekspertgruppene som assisterer Kommisjonen i arbeidet med kommisjonsrettsakter. Deltakere fra EFTA/EØS-landene har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. I alt deltar norske departementer og underliggende organer i over 150 komiteer på EØS-området. Også på Schengen-området fins lignende komiteer med norsk deltakelse.

Lenker

 

1.3 Europaparlamentet og Rådet diskuterer

Forslag til nye basisdirektiver, -forordninger, -vedtak og -rekommandasjoner presenteres av Kommisjonen i såkalte KOM-dokumenter, som sendes til behandling i Europaparlamentet og/eller Rådet. De fleste forslagene medfølges av en pressemelding.

På nesten alle områder som omfattes av EØS-avtalen, må vedtak gjøres i fellesskap av de to institusjonene etter den såkalte "normale beslutningsprosedyren" ("ordinary legislative procedure"), som forutsetter at Europaparlamentet og Rådet etter maksimalt tre behandlingsrunder blir enige om absolutt alle detaljer.

De ulike trinnene i denne prosessen er:

  1. Kommisjonens fremmer forslag (KOM-dokument)
  2. Forslaget diskuteres i Rådet (arbeidsgrupper) og i Europaparlamentet (komiteer)
  3. (opsjon) Rådet vedtar en foreløpig holdning (forhandlingsmandat)
  4. (opsjon) Europaparlamentet vedtar en foreløpig holdning (forhandlingsmandat)
  5. Uformelle diskusjoner mellom Europaparlamentet og Rådet med sikte på kompromiss
  6. Europaparlamentet fatter plenumsvedtak (med eller uten forhåndsgodkjenning av Rådet)
  7. (alternativ 1) Rådet godkjenner Europaparlamentets vedtak; rettsakten er vedtatt
    (alternativ 2) Rådet endrer Europaparlamentets vedtak; ny behandlingsrunde 
  8. (alternativ 1) Europaparlamentet godkjenner Rådets vedtak; rettsakten er vedtatt
    (alternativ 2) Europaparlamentet endrer Rådets vedtak; ny behandlingsrunde 

Hvis det etter en tredje forhandlingsrunde, etter såkalt forliksbehandling (‘conciliation’) heller ikke oppnås enighet, faller forslaget, se 1.4 under. 

Lenker

 

1.4 Beslutningsprosessen stoppet

Kommisjonens forslag til nye rettsakter kan formelt stoppes av Rådet og/eller Europaparlamentet. Dette skjer svært sjeldent, men i slike tilfeller må Kommisjonen velge om den vil legge bort saken for godt eller om den vil legge fram et nytt forslag på et senere tidspunkt. Kommisjonen kan også selv velge å trekke et forslag dersom den ser at beslutningsprosessen trekker ut og trolig ikke vil oppnå kvalifisert flertall i komitologikomiteen, Rådet eller Europaparlamenet.


2 EU-forslag vedtatt og publisert

2.1 EØS/EFTA-landene vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

Nye EU-rettsregler publiseres i EU-tidende, hvor Kommisjonen indikerer EØS-relevante saker med en fotnote. De tre EFTA/EØS-landene gjør imidlertid en selvstendig vurdering av hva de mener er EØS-relevant. I Norge vil EØS-sakenes relevans og eventuelle behov for unntak bli diskutert i departementenes spesialutvalg for EØS-saker. I den forbindelse utarbeides det EØS-notater. De offentlige delene av disse legges ut på EØS-notatbasen på Utenriksdepartementets nettsider. 

I EFTA/EØS-arbeidsgruppene vurderer Norge, Island og Liechtenstein i fellesskap om eller hvordan EU-rettsaktene skal innlemmes i EØS-avtalen: i sin helhet eller om deler faller utenfor avtalens virkeområde. I enkelte tilfeller kan det også bli fremmet forslag om tilpasningstekster eller unntaksbestemmelser.

På EFTA/EØS-siden fins det ingen avstemningsregler, slik at partene må komme fram til konsensus. En koordinerende underkomite med representanter for de tre landenes utenriksdepartementer legger siste hånd på saksbehandlingen før utkast til EØS-komitebeslutning oversendes til vurdering på EU-siden. Utkastet er ikke offentlig tilgjengelig, ettersom det har status som forhandlingsdokument. 

Visse rettsakter på veterinær-, fôr- og næringsmiddelområdet krever ikke EØS-komitebeslutning, men skal anvendes samtidig i EU og EØS/EFTA-landene. Det gjelder beskyttelses- eller nødtiltak i forbindelse med import fra tredjeland, inkludert gjennomføringsbestemmelser og lister over virksomheter.

Lenker


3 EØS/EFTA og EU diskuterer

3.1 EØS/EFTA og EU vurderer utkast til EØS-komitebeslutning

Etter konsultasjon med myndighetene i Norge, Island og Liechtenstein utarbeider EFTA/EØS-siden felles utkast til EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Utkast til EØS-komitebeslutninger oversendes regelmessig til Europakommisjonens generalsekretariat for klarering. Generalsekretariatet vil rådføre seg med Kommisjonens avdelinger, men hvis EFTA/EØS-siden ber om tilpasninger eller unntak til rettsreglene, må saken også legges frem for Rådet, før EU-sidens standpunkt er klart og saken eventuelt kan settes på EØS-komiteens dagsorden. 

EFTA/EØS-sidens utkast til EØS-komitebeslutninger er ikke offentlig tilgjengelige ettersom de anses som forhandlingsdokumenter. Via EFTA-sekretariatets database EEA-Lex registrerer Europalov løpende når utkast oversendes til Kommisjonen og informerer om dette på faktaarkene, på oversikten Siste nytt og i det ukentlige nyhetsbrevet.


4 EØS-komitebeslutning vedtatt

4.1 Parlamentsprosedyrer: regjeringen forbereder proposisjon

Saker som trenger lovendring i Norge, Island eller Liechtenstein, eller som er av særlig nasjonal viktighet, kan trenge parlamentssamtykke i ett eller flere av EFTA/EØS-landene, i henhold til EØS-avtalens artikkel 103, før EØS-komiteens beslutning blir rettskraftig. Hvis Norge tar slikt forbehold, vil regjeringen fremme en proposisjon til Stortinget og be om samtykke til EØS-komitebeslutningen. Hvis saken trenger lovendring, fremmes det ofte en kombinert lov- og samtykkeproposisjon.

Dreier det seg om deltakelse i et EU-program, vil regjeringen ofte legge saken fram for Stortinget før den går til EØS-komiteen. Dette gjøres for å vinne tid, slik at Norge får adgang til programmet fra starten av når de første prosjektmidlene eller stipendene utlyses. Også i saker av særlig viktighet kan regjeringen velge å innhente Stortingets samtykke på forhånd, slik det ble gjort i forbindelse med EUs tjenestedirektiv og datalagringsdirektiv.

Lenker


4.2 Parlamentsprosedyrer: Stortinget behandler samtykkeproposisjon

Proposisjonen går som andre saker først til komitebehandling. Deretter behandles og voteres komiteinnstillingen i plenum.

Lenker


4.3 Parlamentsprosedyrer ikke avsluttet i alle EFTA/EØS-land

Dersom flere EFTA/EØS-land har tatt forbehold om parlamentssamtykke, trer EØS-beslutningen først i kraft når alle disse landene har gitt beskjed om (notifisert) at prosedyrene er gjennomført. Europalov mottar kopi av notifiseringene og informerer fortløpende om disse gjennom de ukentlige nyhetsbrevene og på rettsaktenes faktaark. En oversikt over mottatte notifiseringer om fullførte parlamentsprosedyrer og dato for ikrafttredelse av de involverte EØS-komitebeslutningene publiseres halvårlig i EU-tidende og EØS-tillegget.


4.4 Forvaltningen: norske rettsregler under utarbeidelse

Når EØS-komitebeslutningen har trådt i kraft, må de tilknyttede direktivene og forordningene, og også enkelte beslutninger ('decisions'), gjennomføres i nasjonal rett. På dette tidspunktet vil EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ha myndighet til påse at gjennomføringen skjer innen rimelig tid.


5 Ferdigbehandlet

5.1 Gjennomført i Norge

Først når EU-rettsaktene er gjennomført i norsk rett, vil bestemmelsene gjelde overfor norske borgere og juridiske personer. EU-rettsaktene har altså ingen direkte virkning i Norge, heller ikke etter at det er fattet EØS-komitebeslutning om innlemmelse av dem i EØS. For EU-landene er situasjonen noe annerledes: der gjelder EU-forordninger og -vedtak direkte som nasjonale rettsregler, mens direktiver må gjennomføres i nasjonal rett på samme måte som i Norge.

Norske lover og forskrifter som gjennomfører EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen, skal inneholde en referanse til EU-rettsakten. I enkelte tilfeller eksisterer EU-reglene allerede i norsk rett og det er tilstrekkelig å legge til en EU-henvisning i den norske rettsaktens hjemmelsfelt.

Det hender at Norge gjennomfører nytt EU-regelverk før det er fattet EØS-komitebeslutning eller før disse er trådt i kraft.

Lenker

 

Forenklet prosedyre

Forenklet prosedyre gjelder for enkelte typer rettsakter ved at de gjennomføres i norsk rett uten forutgående beslutning i EØS-komiteen. Dette innebærer at disse rettsaktene ikke skal innlemmes i EØS-avtalen på ordinær måte, men at de skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at de trer i kraft i EU.

Forenklet prosedyre omfatter følgende rettsakter:

-    Tilpasningsrettsakter til rettsakter som gjelder import fra tredjestater angående levende dyr, kjæledyr og animalske produkter
-    Lister over virksomheter i tredjestater som er godkjent for eksport av levende dyr, kjæledyr og animalske produkter til Fellesskapet
-    Sikkerhetsvedtak angående import fra tredjestater av levende dyr, kjæledyr, animalske produkter, næringsmidler eller fôr
-    Sikkerhetsvedtak mot EUs medlemsstater angående levende dyr, kjæledyr, animalske produkter, næringsmidler og fôr.

Det lages ikke norsk oversettelse av rettsaktene og de vil ikke bli publisert i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

 

Innlemmes ikke i EØS-avtalen (ikke nødvendig, ikke relevant, utdatert eller annet)

Rettsakten innlemmes ikke i EØS-avtalen. Selv om en rettsakt er markert som EØS-relevant av Kommisjonen så kan partene senere bli enige om at regelverket faller utenfor EØS-området. 

 

Ikke lenger i kraft i EØS-avtalen

Rettsakten er opphevet i EØS-avtalen. Det er sannsynlig at rettsakten er erstattet av en annen rettsakt. Mer informasjon finner man i EØS-avtalens vedlegg og rettsaktens tidligere plassering i vedlegget.

 

SCHENGEN-RELEVANTE RETTAKTER

Da EU og Norge og Island inngikk samarbeidssavtalen som knytter de to landene til Schengen-regelverket, ble det etablert en helt unik struktur. Man opprettet et ”fellesorgan” (Mixed Committee), for drøfting av Schengen-relevante problemstillinger. Fellesorganet består av Rådets medlemmer, Kommisjonen og Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Det møtes på ekspert-, embeds-, ambassadør- og ministernivå.

Deltakelsen i fellesorganet innebærer at Norge har talerett på lik linje med EUs medlemsstater. Etter at Schengen-relevante spørsmål er behandlet i Fellesorganet blir de vedtatt av Rådet, som møtes i umiddelbar etterkant av Fellesorganet.

For Schengen-rettsakter som er vedtatt av EU skal Norge normalt gi beskjed innen 30 dager til EU om at man godtar at disse blir en del av Schengen-samarbeidet mellom EU og Norge. Vedtak om norsk godkjennelse fattes av Justis- og beredskapsdepartementet, som ansvarlig departement for Schengen-saker. På samme måte som for EØS-saker, kan regjeringen i viktige saker ta forbehold om Stortingets samtykke. I slike tilfeller vil godkjenningen ta lengre tid.

Lenker