EUs trygdeforordning fra 1971 ble gjeldende for Norge da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Forordningen ble revidert i 2004 med ikrafttredelse i EU i 2010 og i hele EØS-området i juni 2012. På Europalovs faktaark finner du alle detaljer rundt beslutningsprosessen i EU, EØS og Norge, samt fortolkninger gjort av EU- og EFTA-domstolene. Trygdeforordningen har vært en hyppig gjenganger i domstolene. For i det hele tatt å få til en omforent enighet om forordningen i Europaparlamentet og EUs ministerråd, måtte man åpenbart utelate detaljer, og i stedet konsentrere seg om hovedlinjene og viktige prinsipper. Dermed har det i større grad enn vanlig blitt overlatt til domstolene å presisere og fortolke ulike sider av innholdet. Dette gjelder også den tilknyttede gjennomføringsforordningen, som inneholder administrative bestemmelser, inkludert regler om saksbehandling og elektronisk utveksling av opplysninger mellom institusjonene og lagring av informasjon. Siden 2004 har EU vedtatt en rekke endringer til trygdeforordningen. For hver av disse er det laget faktaark på Europalov, men en lenke til en konsolidert, samlet utgave fins også blant nøkkelopplysningene på faktaarket til hovedforordningen. Europalovs områdesider om arbeids- og sosialpolitkk gir en kronologisk oversikt over siste nytt på området, som kan avgrenses til mer spesifikke deler av EØS-avtalen, for eksempel trygd. Både områdesidene og faktaarkene inneholder en lenke til en detaljert fremstilling av hvor rettsakter på området befinner seg i EU/EØS-beslutningsprosessen. Her vil du blant annet se at en rettsakt med endringsbestemmelser til trygdeforordningen fortsatt er under behandling i Europaparlamentet og minsterrådet. Forslaget som ble lagt fram av Kommisjonen i 2016, omhandler blant annet arbeidsmobilitet mellom landene med sikte på å redusere mottakerlandets forpliktelser og hindre misbruk. For øvrig skal endringene modernisere dagens regler med det mål at de blir mer rettferdige, klarere og enklere å gjennomføre. Europalov overvåker tilsammen over 30 ulike nettsider og oppdaterer sine faktaark daglig. Hver uke gir Europlovs nyhetsbrev en samlet oversikt over nye og endrede saker på hvert enkelt område. For rettsakter som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen gjennom beslutninger i EØS-komiteen, er faktaarkene nå utstyrt med en lenke til rettsakten i Lovdata Pro. Har du abonnement på denne tjenesten, får du tilgang til ytterligere opplysninger og dokumenter. Det gjelder blant relevante norske dommer, artikler i tidsskriftet Eurorett og andre juridiske artikler. Tilsvarende har EU-rettsaktenes sider i Lovdata Pro en direkte lenke til Europalovs faktaark.

EURES er et sammarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EØS-land og Sveits. Norge har deltatt i EURES-nettverket siden 1994. I 2016 vedtok EU en revisjon av EURES-regelverket for å avspeile nye mobilitetsmønstre, styrkede krav til mobilitet på et likeverdig grunnlag, endringer i teknologien for deling av opplysninger om ledige stillinger, arbeidstakeres og arbeidsgiveres bruk av en rekke forskjellige rekrutteringskanaler og andre arbeidsmarkedsformidleres voksende rolle side om side med offentlige arbeidsformidlinger. Hovedforordningen (dette faktaarket) og de tilknyttede gjennomføringsrettsaktene krever endring i norsk lovgivning. Vedtaket i EØS-komiteen om innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen er derfor tatt med forbehold om Stortingets samtykke i henhold til avtalens artikkel 103.