Utredningen fra utvalget som har gransket norske myndigheters praktisering av EUs trygdeforordning ble offentliggjort 4. august 2020. Ifølge arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen bekrefter rapporten en systemsvikt. Saken handler i første rekke om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land. EUs trygdeforordning fra 1971 ble gjeldende for Norge da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Forordningen ble revidert i 2004 med ikrafttredelse i EU i 2010 og i hele EØS-området i juni 2012. I større grad enn vanlig har domstolene måttet presisere og fortolke ulike sider av innholdet. Dette gjelder også den tilknyttede gjennomføringsforordningen, som inneholder administrative bestemmelser, inkludert regler om saksbehandling og elektronisk utveksling av opplysninger mellom institusjonene og lagring av informasjon.

Formålet med direktivet er å bidra til arbeidstakermobilitet ved å redusere hindringer for slik mobilitet som enkelte bestemmelser om supplerende pensjonsrettigheter (i arbeidsforhold) kan gi opphav til. Kommisjonen la fram direktivforslaget i 2005, men det tok Europaparlamentet over åtte år å komme fram til enighet om innholdet av regelverket. Direktivet, som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2015, er gjennomført i Norge ved lovendring i 2019.