Balanse mellom arbeids- og familieliv

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1158 av 20. juni 2019 om balanse mellom arbeid og privatliv for foreldre og omsorgspersoner og om oppheving av rådsdirektiv 2010/18/EU

Directive (EU) 2019/1158.of the European Parliament and of the Council of 20 June 2019 on work-life balance for parents and carers and repealing Council Directive 2010/18/EU

Siste nytt

Norsk lov og ikrafttredelse kunngjort 18.3.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.3.2020)

Sammendrag av innhold

1.  Direktiv (EU) 2019/1158) om balanse mellom arbeidsliv og privatliv for foreldre og omsorgspersoner 

1.1. Innledning 

EU vedtok 20. juni 2019 direktiv (EU) 2019/1158 om balanse mellom arbeidsliv og privatliv for foreldre og omsorgspersoner og om opphevelse av Rådets direktiv 2010/18/EU (heretter «direktivet om et balansert arbeids- og familieliv» eller «WLB-direktivet»). 

Formålet med direktivet er å legge til rette for et balansert arbeids- og familieliv, ved blant annet å fremme en mer lik fordeling av omsorgsansvaret for barn mellom kvinner og menn, samt likestilling av kvinner, herunder kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet. WLB-direktivet innfører minimumskrav som landene må oppfylle. Det er mao. tillatt å ha gunstigere bestemmelser enn det som følger av direktivet. Direktivet kommer til anvendelse for arbeidstakere, se WLB-direktivet artikkel 2.

Direktivet erstatter og opphever det tidligere direktiv for foreldrepermisjon gitt i rammeavtalen mellom de europeiske partene i arbeidslivet 2010/18/EU, og kommer i tillegg til Svangerskapsdirektivet. Dagens regler om barselpermisjon til mor i henhold til svangerskapsdirektivet forblir derfor uendret. Begge direktivene er innlemmet i EØS avtalen og gjennomført i norsk rett. 

De viktigste endringene som følger av direktivet om balansert arbeids- og familieliv er:  

  • 4 måneder foreldrepermisjon til hver av foreldrene videreføres, men den ikke-overførbare delen økes fra 1 til 2 måneder til hver av foreldrene og det innføres krav om at disse 2 månedene må være betalt. For EUs medlemsland gir det anledning til å utsette innføring av 2 av disse ukene til 2. aug. 2024, de øvrige 6 ukene må innføres innen 2. aug. 2022. 
    Se mer om gjennomføringsfristen for EØS/EFTA-landene nedenfor. EU/EØS-landene bestemmer i utgangspunktet nivået på betalingen, men nivået på betalingen skal stimulere begge foreldrene til å ta ut foreldrepermisjon.
     
  • Det innføres 10 dagers betalt permisjon til fedre i forbindelse med fødsel. Betalingen må minimum være på sykepengenivå.
     
  • Det innføres rett til 5 dager omsorgspermisjon per arbeidstaker hvert år. Det er ikke et krav om at permisjonen må være betalt.
     
  • Retten til å fleksibilitet i arbeidsforholdet styrkes. Man kan be om kortere arbeidstid, jobbe hjemmefra mm.

1.2. Utfyllende informasjon om WLB-direktivets bestemmelser om foreldrepermisjon

Artikkel 4 nr. 1 i WLB-direktivet innebærer at fedre skal ha rett til ti dager betalt permisjon fra arbeid i forbindelse med barnets fødsel. Medlemsstatene kan bestemme om deler av permisjonen skal kunne tas før barnet er født, eller kun etter fødselen, samt om det skal være adgang til et fleksibelt uttak av permisjonen, for eksempel om permisjonen skal kunne deles opp eller tas i kombinasjon med arbeid.

Artikkel 5 nr. 1 innebærer at hver av foreldrene skal ha rett til minst fire måneder permisjon. Medlemsstatene kan bestemme om permisjonen må tas før barnet når en viss alder, som kan være inntil barnet er åtte år. Videre skal medlemsstatene sørge for at to måneder av permisjonen ikke kan overføres til den andre forelderen, jf. artikkel 5 nr. 2. Det innføres også et krav om at disse to månedene permisjon til hver av foreldrene skal være betalt se artikkel 8 nr. 3. Medlemsstatene kan gjøre retten til permisjon betinget av forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, som ikke kan overstige ett år, jf. artikkel 5 nr. 4. 

Direktivet stiller visse krav til hvilket nivå det bør være på ytelsene i permisjonstiden, jf. artikkel 8. Når det gjelder fedres rett til ti dager permisjon i forbindelse med fødselen, skal betaling eller ytelser i denne perioden tilsvare det vedkommende vil få ved opphold i arbeidet på grunn av forhold ved arbeidstakerens helse, jf. artikkel 8 nr. 2. Ytelsen som mottas må med andre ord tilsvare nivået for sykepenger i medlemsstaten. Medlemsstatene kan gjøre rett til betaling eller ytelser under permisjon betinget av et forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, som ikke kan overstige seks måneder forut for fødselen, jf. artikkel 8 nr. 2. Når det gjelder foreldrenes rett til to måneder betalt permisjon hver, gis medlemsstatene en noe større skjønnsfrihet til å fastsette nivået på ytelsen, men nivået skal være slik at det stimulerer til uttak av slik permisjon, jf. artikkel 8 nr. 3.

EUs svangerskapsdirektiv (92/85/EEC) er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv endrer ikke kvinners rettigheter under svangerskapsdirektivet. Det følger av blant annet premiss 47 i fortalen at WLB-direktivet ikke skal redusere kvinners rettigheter under svangerskapsdirektivet. Permisjon under WLB-direktivet kommer derfor i tillegg til kvinners rett til svangerskapspermisjon. Under svangerskapsdirektivet skal medlemsstatene sørge for at kvinnelige arbeidstakere har rett til sammenhengende permisjon i minimum 14 uker før eller etter fødsel jf. artikkel 8 nr. 1. Minst to uker skal være obligatorisk permisjon, jf. artikkel 8 nr. 2. Kvinner skal motta betaling eller ytelser under permisjonen, og nivået skal minst være på nivået for sykepenger i medlemsstaten.

WLB-direktivet trådte i kraft 2. august 2019. I EU er fristen for gjennomføring 2. august 2022. EU-landene gis anledning til å utsette innføringen av rett til betalt permisjon for to av de åtte betalte permisjonsukene til hver av foreldrene til 2. august 2024. Da direktivet foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen, kan Norges frist for å gjennomføre direktivet bli noe senere enn 2. august 2022, se mer om dtte under status for saken nedenfor.

2.  Merknader 

2.1. Rettslige konsekvenser
Det er behov for å foreta visse endringer når det gjelder retten til foreldrepenger i henhold til folketrygdloven. I Prop. 1 S (2021-2022) Barne- og familiedepartementet ble det foreslått å gi alle fedre med opptjening til foreldrepenger rett til å ta ut foreldrepenger i en periode på åtte uker. Det ble også foreslått å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger i to uker i forbindelse med fødselen. Stortinget sluttet seg til budsjettforslaget. I Prop. 15 L (2021-2022) Endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.) la regjeringen frem de nødvendige forslag til lovendring for oppfølging av budsjettforslaget, se lenke: Prop. 15 L (2021–2022) - regjeringen.no. Forslaget er nå vedtatt av Stortinget, se lenke: Sak - stortinget.no 
Det tas sikte på at endringene skal gjelde fra 2. august 2022. Nedenfor gis en oppsummering av barne- og familiedepartementets vurderinger samt lovforslag:

2.1.1. Forslag: Fedre gis rett til minimum 8 uker betalt foreldrepenger

Gjeldende rett
Hvis bare far har opptjent rett til foreldrepenger, er hans uttak avhengig av hva mor gjør etter fødselen, se folketrygdloven §§ 14-13 og 14-14. Mor må gå ut i aktivitet etter fødselen for at far skal kunne ta ut foreldrepenger. Mor oppfyller dette aktivitetskravet ved å gå ut i arbeid, ta offentlig godkjent utdanning, delta på heltid i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram, eller hvis hun på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Aktivitetskravet gjelder både mens far utsetter foreldrepengeuttaket og mens han tar ut foreldrepenger.

I tilfeller der mor mottar uføretrygd kan far, uten hinder av vilkårene i § 14-13, ta ut foreldrepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten. Det betyr at far kan ta ut foreldrepenger selv om mor ikke er i aktivitet. Regelen kom inn etter forslag i Prop. 92 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Endringen ga far mulighet til å ta ut foreldrepenger i en situasjon der mor er uføretrygdet og således ikke kan tilpasse seg aktivitetskravet.

Direktivets krav
Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv innebærer at to måneder av permisjonen ikke kan overføres til den andre forelderen og at disse to månedene er betalt permisjon. Hver av foreldrene har altså en individuell rett til to måneder betalt permisjon. Videre innebærer direktivet at fedre skal ha rett til ti dager betalt permisjon fra arbeid i forbindelse med barnets fødsel.

For EU-landene er det et krav om å gjennomføre direktivets innen 2. august 2022. Landene gis anledning til å vente med å innføre to uker betalt permisjon til 2. august 2024. Hvilken gjennomføringsfrist som vil gjelde for EFTA-landene er ikke avklart ennå, se mer om dette i punktet som gjelder status nedenfor. 

Barne- og familiedepartementets vurderinger og forslag : Gi alle fedre med opptjening rett til å ta åtte uker foreldrepenger

Departementet foreslår å gi alle fedre med opptjening til foreldrepenger rett til å ta ut foreldrepenger i en periode på åtte uker. Endringen innebærer at der kun far har opptjent foreldrepenger, vil han kunne ta ut åtte uker uten at aktivitetskravet er oppfylt.

WLB-direktivet gir far en individuell rett til to måneders betalt foreldrepermisjon. I henhold til direktivet gis far også rett til ti dagers betalt permisjon i forbindelse med fødsel. Som omtalt ovenfor, er fars rett til uttak av foreldrepenger i dag avhengig av om mor har opptjent foreldrepenger og hva hun gjør etter fødsel. Aktivitetskravet innebærer altså at far ikke har en selvstendig rett til å ta ut foreldrepenger han har opptjent, fars uttaksrett avhenger av om mor har opptjent rett til foreldrepenger og om hun går ut i aktivitet etter fødselen. Aktivitetskravet setter i dag begrensninger for fars uttak av foreldrepenger, se folketrygdloven §§ 14-13 og 14-14. Gitt fedres nye rettigheter etter direktivet, kan det etter departementets vurdering ikke ved fars uttak stilles krav til aktivitet for mor i disse åtte ukene. Departementets vurdering er derfor at foreldrepengeordningen må endres for å tilpasses WLB-direktivet. Fedre som har opptjent rett til foreldrepenger, må sikres mulighet til å ta ut det antall uker direktivet gir dem en individuell rett til, det vil si to måneder og ti dager ved fødsel.

Den norske foreldrepengeordningen opererer med stønadsdager og uker. For eksempel sier folketrygdloven § 14-9 at ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 295 stønadsdager (59 uker) med redusert sats. Kvotene er 15 eller 19 uker. Departementet legger til grunn at direktivets krav er oppfylt hvis fedre får rett til å ta ut til sammen ti uker med foreldrepenger. Det er en åpning for å vente med å innføre to av disse ukene til 2024 for EUs medlemsland. Endringen innebærer vesentlige merutgifter for folketrygden. Departementet foreslår derfor å benytte åpningen for å utsette innføring av to av ukene. For å sikre far en selvstendig rett til uttak av åtte uker med foreldrepenger, foreslår derfor departementet å oppheve aktivitetskravet for åtte uker. Norge oppfyller kravene i direktivet til at far skal få rett til å ta ut åtte uker med foreldrepenger fra gjennomføringsfristen og ytterligere to uker to år senere. Departementet vil komme tilbake med lovproposisjon om de nødvendige lovendringer for å innføre rett til to ekstra uker fra 2024. Departementet understreker at aktivitetskravet ellers blir beholdt. Det betyr at dersom kun far har opptjent rett til foreldrepenger, og ønsker å ta ut mer enn åtte uker, så vil aktivitetskravet gjelde; mor må gå ut i arbeid, studier mv. for at far skal kunne ta ut foreldrepenger

Direktivet krever at fedre som tar permisjon i forbindelse med fødselen, får en ytelse som tilsvarer nivået for sykepenger i medlemsstaten. Utover dette har medlemsstatene større frihet til å fastsette kompensasjonsnivået. Størrelsen på utbetalingen må imidlertid settes slik at det stimulerer til uttak av permisjon. I Norge beregnes foreldrepengene etter de samme reglene som for sykepenger. Norge kan altså, bortsett fra de to ukene ved fødsel, gi lavere kompensasjon enn nivået på sykepenger. Departementet mener det er rimelig, og også den enkleste løsningen, at alle foreldrepengeuker beregnes etter de samme reglene. Departementet foreslår derfor at de åtte ukene far får rett til å ta ut, skal ha samme kompensasjonsnivå som ellers i foreldrepengeordningen. Med andre ord beregnes foreldrepengene i disse ukene etter samme regler som for sykepenger, se folketrygdloven § 14-7.

Rettighetene etter direktivet gjelder for arbeidstakere. Den norske foreldrepengeordningen har et videre virkeområde, og både arbeidstakere og andre som fyller vilkårene gjennom å ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt får foreldrepenger. Departementet ser ingen grunn til å la endringene kun gjelde arbeidstakere. Forslaget vil derfor gjelde alle fedre som har opptjent rett til foreldrepenger.

De generelle bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 14 vil gjelde, for eksempel reglene om opptjening og beregning av foreldrepenger. Departementet presiserer også at fars nye rett til foreldrepenger ikke endrer mors rett til engangsstønad etter folketrygdloven § 14-17.

2.1.2. Forslag: Fedre gis rett til to uker foreldrepenger i forbindelse med fødselen

Gjeldende rett
Det følger av folketrygdloven §§ 14-9 og 14-10 at perioden før fødsel og de første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor. Far kan altså ikke ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen. Unntak gjelder for de ekstra ukene foreldrene får rett til ved flerbarnsfødsler.

Etter § 12-3 i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) har far i forbindelse med fødselen rett til to ukers permisjon for å bistå moren. Arbeidsmiljøloven gir ikke rett til betalt permisjon. Mange arbeidstakere har rett til betalt permisjon etter tariffavtale eller individuell arbeidsavtale. Eventuell lønn under omsorgspermisjonen betales altså av arbeidsgiver, og dekkes ikke av folketrygden.WLB-direktivet
Artikkel 4 nr. 1 i WLB-direktivet innebærer at fedre skal ha rett til ti dager permisjon fra arbeid i forbindelse med barnets fødsel. Medlemsstatene kan bestemme om deler av permisjonen skal kunne tas før barnet er født, eller kun etter fødselen, samt om det skal være adgang til et fleksibelt uttak av permisjonen, for eksempel om permisjonen skal kunne deles opp eller tas i kombinasjon med arbeid. Permisjonen skal være betalt.

Departementets vurderinger og forslag: Gi fedre rett til å ta ut inntil to uker foreldrepenger i forbindelse med fødselen
Foreldrepengeordningen åpner ikke i dag (med et mindre unntak) for at far kan ta ut foreldrepenger i forbindelse med fødselen. For å tilpasse norske regler til direktivet, foreslår derfor departementet å gi alle fedre som har opptjent rett til foreldrepenger, mulighet til å ta ut inntil to uker foreldrepenger i forbindelse med fødselen. Velger han dette, får han færre uker igjen til senere. Foreldrepengene kan også tas ut før fødselen. Far får rett til å ta ut inntil ti dager i forbindelse med fødselen. Han kan altså ta ut færre enn ti dager hvis han ønsker det.

Endringen vil gjelde alle fedre med rett til foreldrepenger. I tilfeller der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, har han mulighet til å ta ut flere enn de to ukene i forbindelse med fødselen for å slippe opphold i uttaket. Departementet understreker for ordens skyld at hvis far ikke har opptjent rett til foreldrepenger, kan han heller ikke ta ut foreldrepenger i forbindelse med fødselen. Dette vil være i tråd med direktivet da medlemsstatene kan gjøre retten til permisjon betinget av forutgående arbeidsforhold av en viss varighet, se punkt 2.2. og 3.3.

Foreldrepenger ytes for fem dager i uken. To uker med foreldrepenger tilsvarer altså ti dager. Dermed oppfyller Norge kravet i WLB-direktivet om at fedre skal ha rett til ti dagers betalt permisjon fra arbeidet i forbindelse med fødselen. Disse to ukene er inkludert i det totale uketallet far har rett til, og gis med samme dekningsgrad som foreldrene ellers har valgt. Hvis han velger å ta ut foreldrepenger i forbindelse med fødselen, innebærer dette at han har færre uker igjen å ta ut senere. Hvis foreldrene for eksempel har blitt enige om at far skal ta fedrekvoten (15 eller 19 uker) og mor skal ta resten av perioden, vil fars uttak senere bli begrenset til 13/17 uker hvis han tar ut to uker ved fødselen.

Arbeidstakere har rett til permisjon fra arbeidet i forbindelse med fødselen. En del fedre har rett til lønn fra sin arbeidsgiver under permisjonen. Fedre med rett til lønn under permisjonen, vil neppe velge å motta foreldrepenger i stedet. For dem vil det være mer fordelaktig å vente med uttak av foreldrepenger til et senere tidspunkt. For arbeidstakere som ikke har rett til lønnet permisjon fra arbeidsgiver eller for selvstendig næringsdrivende, kan det være aktuelt å motta foreldrepenger i forbindelse med fødselen. Eventuell betaling fra arbeidsgiver under permisjonen i forbindelse med fødsel er et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeids- og velferdsetaten trenger ikke å kontrollere dette, men kan forholde seg til fars søknad om foreldrepenger og vurdere hans søknad etter folketrygdlovens vilkår for foreldrepenger.
 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til endringer i foreldrepengeordningen innebærer at aktivitetskravet oppheves i en periode på åtte uker fra 2. august 2022, og ytterligere to uker fra 2. august 2024 slik at aktivitestskravet da tilsammen er opphevet for 10 uker. Forslaget innebærer også at far kan ta ut to uker foreldrepenger i forbindelse med fødsel. Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at merkostnadene ved forslaget for folketrygden vil utgjøre 73 mill. kroner i 2022 og vil øke gradvis til 370 mill. kroner årlig i 2026 og påfølgende år.

I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått å avsette 3 mill. kroner til utviklingskostnader i 2022. De varige økte driftskostnadene er grovt beregnet til 1,2 mill. kroner. Kostnadene kan bli noe høyere enn angitt fordi endringen skjer i to omganger. De administrative kostnadene er dels knyttet til at fedre må identifiseres i systemet etter hvilke rettigheter de har. Noen vil ha rett til fedrekvote; andre til åtte uker (ti uker fra 2024), og en siste gruppe vil ha rett til det samme antall uker som fedrekvoten i tilfeller der mor er ufør (se punkt 4.1). Dette kan forventes å slå negativt ut på automatisering og effektivisering. Etaten trenger seks måneder på å innføre endringene.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet er vurdert av spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant direktivet EØS-relevant og akseptabel.

Departementet har i planleggingen av oppfølging av direktivet lagt samme frist som i EU til grunn, altså at den norske foreldrepengeordningen må tilfredsstille minimumskravene i direktivet senest 2. august 2022. Gitt dette utgangspunktet har det ikke vært lagt opp til offentlig høring av forslaget.

2.2. Andre konsekvenser 

Direktivet  innfører en rett til 5 dager permisjon per arbeidstaker hvert år for å yte nødvendig omsorg til personer i samme husstand. Det er ikke et krav om at permisjonen må være betalt. Videre styrkes retten til å fleksibilitet i arbeidsforholdet, slik at arbeidstakere kan be om kortere arbeidstid, jobbe hjemmefra mm. Disse kravene anses oppfylt i norsk rett og omtales ikke nærmere her. 

En foreløpig vurdering viser at skipsarbeidsloven oppfyller de fleste kravene i direktivet, men at det kan være nødvendig med visse presiseringer. Dette vil vurderes nærmere og er beskrevet nedenfor:

  • Som beskrevet ovenfor, innfører direktivet krav om 10 dagers betalt permisjon for fedre i forbindelse med fødsel i artikkel 4.Etter skipsarbeidsloven (sal.) § 7-4 har far rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødselen. Dette må nødvendigvis endres til betalt permisjon for å være i samsvar med direktivet.
  • Også som beskrevet ovenfor, skal to måneder betalt permisjon være reservert hver av foreldrene etter artikkel 5. Skipsarbeidsloven § 7-5 hjemler at foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder, medregnet svangerskapspermisjon og fødselspermisjon etter §§ 7-2 og 7-4. Formuleringen i skipsarbeidsloven er lik arbeidsmiljøloven, og det er som nevnt over foreløpig konkludert med at Norge på dette punktet oppfyller direktivets krav.
  • Etter artikkel 7 har arbeidere rett til fri fra arbeid på grunn av force majeure med sykdom eller ulykke i familien som gjør det tvingende nødvendig for arbeideren å være til stede med familie. Dette kan være dekket av sal. § 7-9 om omsorg for og pleie av nære pårørende, men det kan være nødvendig å tydeliggjøre dette.
  • Det må vurderes hvordan artikkel 9 om fleksible arbeidsordninger skal hensyntas innenfor sjøfart, der dette kan være vanskelig å oppfylle for arbeidsgivere. Sal. § 7-6 har åpnet for en viss fleksibilitet med muligheten for at svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon kan tas som delvis permisjon, innenfor en tidsramme på tre år.
  • Det gjøres også oppmerksom på at det etter sal. §§ 7-8 og 7-9 er mulig å fravike bestemmelsene i tariffavtale for skip i utenriksfart registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR). NIS-loven gir muligheten til å fravike §§ 7-2 og 7-3 og §§ 7-5 til 7-12 i tariffavtale. Det kan være nødvendig med ytterligere undersøkelser om slike muligheter for fravik er i tråd med direktivets artikkel 20 punkt 8 om muligheten for at arbeidslivets parter kan ta ansvar for implementeringen av direktivet.
 

[1] Direktiv 92/85/EU datert 19. oktober 1992

[2] Direktiv 2010/18/EU datert 8. mars 2010

Vurdering

Direktivet om et balansert arbeids- og familieliv erstatter det tidligere direkitvet om foreldrepermisjon som er inntatt i EØS-avtalen. Direktivet anses derfor å være EØS-relevant. Spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der berørte departementer er representert, har funnet rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Andre opplysninger

Bakgrunn

Gjeldende EØS-rett

I dag har EØS-landene stor grad av frihet til å utforme familiepolitikken slik de ønsker. To direktiv som er innlemmet i EØS-avtalen, fastsetter imidelertid noen minimumsvilkår som må være oppfylt. Dette gjelder blant annet: 

  • Svangerskapsdirektivet[1], som gir gravide, kvinnelige arbeidstakere rett til 14 uker betalt permisjon i forbindelse med fødsel (ikke adopsjon). Det er opp landene å avgjøre om permisjonen skal tas ut før og/eller etter fødsel. Se "rettslige vurderingen" ovenfor vedr. fortolkningen av direktivet. 
  • Foreldrepermisjonsdirektivet[2], som gir kvinner og menn rett til 4 måneder permisjon hver i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Det er opp til medlemslandene å avgjøre om permisjonen skal være betalt. Minst én måned av permisjonen må være reservert til hver av foreldrene (mao. ikke overførbar mellom foreldrene).
     

Bakgrunnen for det nye direktivet

Kvinner er sterkt underrepresentert i det europeiske arbeidsmarkedet. En viktig årsak til dette er at kvinner i større grad enn menn, påtar seg omsorgen for barn og pårørende. Europakommisjonen har beregnet det samlede økonomiske tap i EU som følge av sysselsettingsgapet mellom kvinner og menn til å utgjøre 370 milliarder euro i året.

På bakgrunn av dette tok Kommisjonen i 2017 initiativ til tiltak som skal:

  • Gjøre det enklere for foreldre å kombinere jobb og familieliv
  • Fremme like muligheter for kvinner og menn
  • Øke kvinneandelen i arbeidsmarkedet

Ett av tiltakene Kommisjonen foreslo var å innføre et direktiv som skulle legge til rette for et mer balansert familie- og arbeidsliv. Formålet med det nye direktivet var bl.a. å modernisere dagens EU-regler om foreldrepermisjon.

For å få fedre til å ta en større del av omsorgen for barna, foreslo Kommisjonen bl.a. at en større del av foreldrepermisjonen bør være reservert hver av foreldrene, samt å innføre et krav om at permisjonen skal være lønnet. Formålet var å gi foreldrene et insitament til en jevnere fordeling av permisjonen. Kommisjonens utkast til direktiv ble fremmet 26. april 2017.

Norsk holdning

Norge har støttet EUs initiativ til å bedre foreldres muligheter til å få betalt foreldrepermisjon, og kombinere arbeid- og familieliv. Norge har samtidig argumentert for at det er viktig å bevare statenes handlingsfrihet til å utforme nasjonale løsninger.  

Norske myndigheter tok derfor initiativ til at det ble fremmet en felles EFTA-posisjon til forslaget i 2018 (se lenke nedenfor), der man støttet initiativet, men argumenterte for at landene gis større fleksibilitet til å velge nasjonale løsninger.  Det ble bl.a. argumentert for at landene selv bør kunne avgjøre:

  • hvor lang mødre- og fedrekvoten skal være
  • når foreldrepengeperioden må være tatt ut
  • om de 10 dagene permisjon til fedre i forbindelse med fødselen skal være betalt eller ikke

Etter forhandlinger mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet har det blitt foretatt flere endringer i direktivutkastet som innebærer en oppmykning av noen av de opprinnelige kravene i Kommisjonens utkast. 

Se EFTA-uttalelse datert 16. august 2018: https://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2018/EEA-EFTA-Comment-on-work-life-balance.pdf
Se også EFTA-uttalelse fra 2016 vedr. EU-kommisjonens initiativ til å vurdere tiltak for å få et mer balansert arbeids- og familieliv:  https://www.efta.int/sites/default/files/documents/eea/eea-efta-comments/2016/2016-02-22-EEA-EFTA-Comment-Work-Life-Balance.pdf

Status

I Prop. 1 S (2021-2022) Barne- og familiedepartementet ble det foreslått å gi alle fedre med opptjening til foreldrepenger rett til å ta ut foreldrepenger i en periode på åtte uker. Det ble også foreslått å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger i to uker i forbindelse med fødselen. Stortinget sluttet seg til budsjettforslaget. I Prop. 15 L (2021-2022) Endringer i folketrygdloven mv. (styrking av fedres rett til foreldrepenger mv.) la regjeringen frem de nødvendige forslag til lovendring for oppfølging av budsjettforslaget, se lenke: Prop. 15 L (2021–2022) - regjeringen.no. Forslaget er nå vedtatt av Stortinget, se lenke: Sak - stortinget.no  Det tas sikte på at endringene skal gjelde fra 2. august 2022. 

WLB-direktivet ble vedtatt av EU 20. juni 2019, og trådte i kraft 20 dager etterpå. EU-landene har hovedsaklig 3 år på å gjennomføre direktivet, dvs. til 2. august 2022. Det er fastsatt lenger frist for deler av kravet om å innføre 2 måneder betalt foreldrepermisjon til hver av foreldrene: to uker av denne periden kan innføres innen 2. august 2024. 

Norge er ikke folkerettslig forpliktet til å gjennomføre direktivet før det er innlemmet i EØS-avtalen. Prosessen for innlemming av direktivet i EØS-avtalen pågår. På det nåværende tidspunkt er det noe usikkert når direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen og om gjennomføringsfristen for Norge vil bli den samme som i EU, eller om fristen blir lengre. Det er ikke noe som er til hinder for at Norge innfører endringene det her er tale om før vi er forpliktet til det. 

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
26.04.2017
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
20.06.2019
Gjennomføringsfrist i EU
02.08.2022
Anvendelsesdato i EU
02.08.2022
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet
Informasjon fra departementet
Lovproposisjon
Gjennomføring i norsk rett
Dato
18.03.2022