Om Europalov

Europalov er et nettsted med informasjon om EØS- og Schengensaker. Europalov ble etablert i 2007 av Tore Grønningsæter som et privat initiativ. Grønningsæter har arbeidet ved Norges EU-delegasjon og EFTA-sekretariatet i Brussel, senest som informasjonssjef. Fra mai 2016 er Europalov en del av Stiftelsen Lovdata, og Randi Bjørhei overtok som redaktør i oktober 2023.

Formålet med nettstedet er å gjøre informasjon om EØS- og Schengen-relevante rettsakter i prosess lettere tilgjengelig. Europalov samler opplysninger om trinnene i behandlingen fra over 30 forskjellige nettsider, både i og utenfor Norge. 

Europalov følger EØS- og Schengen-rettsaktene fra forslagsstadiet i EU gjennom saksgangen i EU-institusjonene, EØS-organene (EØS-saker) og Norge (Schengen-saker), til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett. 

Ved hjelp av forskjellige oversikter og søkemuligheter kan du på en enkel måte se hvor aktuelle saker befinner seg. Saker av særlig aktualitet vil presenteres på forsiden. Nettstedet gir også oversikt over nye EØS- og Schengen-relevante politikkdokumenter (grønnbøker, meldinger m.m.) fra Europakommisjonen. 

De offentlige delene av departementenes EØS- og Schengen-notater, som løpende publiseres på Utenriksdepartementets europaportal, utgjør en viktig informasjonskilde for nettstedet. På europalov.no vil du imidlertid se sakene før notatene publiseres, og sakene følges opp i etterkant av EØS-beslutningene. 

Europalov gir adgang til de uoffisielle foreløpige norske oversettelsene av EØS-komiteens beslutninger straks vedtakene foreligger, dvs. før de offentliggjøres i EØS-tillegget, og det lenkes til norsk oversettelse av rettsakten.

Nettstedet følger EØS- og Schengen-sakene gjennom Stortinget (eller parlamentene i Island og Liechtenstein) når dette er påkrevd, og viser når beslutningene trer i kraft. Du kan også se når EU-rettsakter skal være gjennomført i norsk rett. 

Hvor i norske lover og forskrifter EU-rettsaktene til slutt ender opp (gjennomføres) og når de trår i kraft i Norge, finner du også på nettstedet. 

For å gi et mest mulig komplett bilde av beslutningsprosessen fra EU- til Norge oppdateres Europalov daglig gjennom overvåking av følgende kilder: 

Europakommisjonen 

  • Daglig pressebrief fra Kommisjonen (Midday Express) 
  • Høringer igangsatt av Kommisjonen (Consultations) 
  • Forslag fra Kommisjonen som behandles i Rådet og/eller Europaparlamentet (Eur-Lex) 
  • Forslag fra Kommisjonen som behandles i ekspertgrupper (Kommisjonens komitologiregister) 
  • Delegerte kommisjonsrettsakter som må klareres av Rådet og Europaparlamentet (Kommisjonens dokumentregister) 
  • Rapporter og meddelelser fra Kommisjonen (Eur-Lex) 

Europaparlamentet 

  • Komiteinnstillinger (publiserte rapporter) som skal behandles i plenum 
  • Plenumsmøtenes vedtak (resolusjoner) 
  • Statusrapporter (Europaparlamentets utredningsavdeling) 
  • Pressemeldinger 

Rådet 

  • Rådsmøtenes pressemeldinger 
  • Rådets dokumentregister (foreløpige holdninger og uoffisielle vedtakstekster) 

EØS-organene 

  • EFTA/EØS-kommentarer til EU-rettsakter og -politikkdokumenter (EFTA) 
  • Liste over utkast til EØS-komitebeslutninger under diskusjon mellom EFTA og EU (EFTA) 
  • EØS-komitebeslutninger (EFTA) 
  • Foreløpige norske oversettelser av EØS-komiteens beslutninger (Lovdata) 
  • EØS-tillegget: publiserte norske oversettelser av EØS-komiteens beslutninger (EFTA) 
  • Notifiseringer og ikrafttredelse av EØS-komitebeslutninger hvor parlamentssamtykke har vært nødvendig (EFTA) 

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTA- og EU-domstolene 

  • Vedtak i EFTAs overvåkingsorgan om konkurranse- og statsstøttesaker (ESA) 
  • EFTA-domstolens gjennomførings- og fortolkningsdommer (EFTA-domstolen) 
  • EU-domstolens fortolkningsdommer på EØS- om Schengen-området (EU-domstolen) 

Regjeringen og Stortinget 

  • Lov- og samtykkeproposisjoner (Offisielt fra statsråd) 
  • Høringer (departementene) 
  • EØS-notatbasen (departementene) 
  • Schengen-notatbasen (UD og JD) 
  • Aktuelle saker om europapolitikk (UD inkl. EU-delegasjonen) 
  • EU/EØS-nytt (Stortinget) 
  • Behandlingen av lov- og samtykkeproposisjoner (Stortinget) 

Andre 

  • Lover og forskrifter (Norsk Lovtidend) 
  • Danske departementsnotat om nye forslag og meddelelser fra Kommisjonen (EU-oplysningen) 
  • Svenske departementsnotat om nye forslag og meddelelser fra Kommisjonen (Riksdagen)

EØS-relevans

Mens EU-institusjonene hvert år vedtar flere tusen rettsakter, innlemmes bare om lag 20 prosent av disse EØS-avtalen. Hvorvidt en EU-rettsakt er EØS- eller Schengen-relevant eller ikke, er som oftest lett å vurdere etter mange års erfaring med avtalen på de to områdene. Men av og til kan relevansen bli gjenstand for diskusjon, så vel mellom Norge, Island og Liechtenstein (i EØS-sammenheng), som mellom Norge eller disse landene og EU-siden. Resultatet kan også bli et kompromiss, hvor bare deler av EU-rettsakten får anvendelse hos oss. 

Alle rettsakter på nettstedet må anses som antatt EØS- eller Schengen-relevante inntil de eventuelt er besluttet innlemmet i EØS-avtalen eller Schengen-samarbeidet. Det samme gjelder plasseringen i EØS-avtalens vedlegg og protokoller: her er intet avgjort før en EØS-beslutning foreligger. Et forbehold må også tas når det gjelder tilordning av sakene til et eller flere departementer i Norge.