BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.6.2024)

Bakgrunn

Europakommisjonen la 20. mars 2024 frem en pakke om styrkede arbeidsvilkår for praktikanter. Pakken består av et forslag til revidert kvalitetsrammeverk for praktikanter, og et forslag til direktiv. Direktivets formål er todelt: (1) bedre tilbudet av praktikantopphold for arbeidstakere, for å gi dem gode faglige og praktiske erfaringer med arbeidslivet, og (2) forhindre utnyttelsen av praktikantene. Initiativet er en del av handlingsplanen for EUs sosiale søyle, som ble lagt frem i mars 2021.

Kommisjonen har merket direktivforslaget som EØS-relevant.

Prosessen i EU

Direktivforslaget skal vedtas både av Europaparlamentet og Rådet i den vanlige lovgivningsprosedyre. Det antas at dette vil ta noe tid på grunn av valget til nytt Europaparlament. Per dags dato er de større diskusjonene rundt direktivforslaget blant medlemslandene knyttet til virkeområdet av direktivet, samt graden av detaljstyring knyttet til håndhevingsmekanismene. 

Prosessen i Norge

Direktivforslaget er til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Kunnskapsdepartementet (KD) vil følge opp utkastet til revidert kvalitetsrammeverk for praktikanter/praktikanter.

Direktivforslaget vil kunne omfatte flere ulike ordninger for kombinert opplæring og praksis i Norge. Vi har i første omgang sendt ut brev til de øvrige departementene og partene i arbeidslivet, for å orientere om direktivforslaget, samt be om innspill.

Formål

Kommisjonen ønsker med direktivforslaget å fastsette et felles sett av prinsipper og regler for å forbedre og håndheve arbeidsvilkårene til praktikanter. I tillegg ønskes det å forhindre arbeidsforhold som er kamuflert som praktikantopphold, når det i realiteten er et vanlig arbeidsforhold.

Direktivforslaget gjelder praktikanter som har et ansettelsesforhold, slik det er definert etter lov, tariffavtaler eller praksis. Praktikantopphold er definert som en begrenset periode med arbeidspraksis som inkluderer en betydelig læring- og opplæringskomponent, foretatt for å få praktisk yrkeserfaring med sikte på å forbedre arbeidsevnen og lette overgangen til et vanlig arbeidsforhold eller å få tilgang til et yrke.

I tillegg inneholder forslaget en bestemmelse om ikke-diskriminering av praktikanter, med det formål å sørge for at praktikantene blir behandlet på samme måte som de øvrige ansatte, når det gjelder arbeidsvilkår, inkludert lønn. Likevel kan objektive forhold som arbeidsoppgaver, det at de har mindre ansvar, intensiteten av arbeidet og vekten av erfaringene og opplæringen, tilsi en berettiget forskjellsbehandling.

Medlemslandene forpliktes til å sikre kontroll og føre tilsyn, med sikte på å bekjempe alminnelige ansettelsesforhold fra å bli kamuflert som praktikantopphold. Direktivforslaget foreslår her en rekke momenter i vurdering av hvem som er en praktikant, og hvem som er i et alminnelig arbeidsforhold. I tillegg inneholder direktivforslaget krav til veiledning og tilsyn av myndighetene for å sikre riktig håndhevelse av direktivet, samt en klageadgang og beskyttelse mot represalier.

Sammendrag av innhold

Direktivforslaget er et minimumsdirektiv bestående av 15 bestemmelser, fordelt på fem kapitler.

Kapittel 1 rommer generelle bestemmelser om formålet, virkeområdet til direktivet, samt definisjoner.

Artikkel 2 inneholder fire definisjoner:

• et «praktikantopphold» er et tidsbegrenset arbeid, som inkluderer en betydelig læring- og opplæringskomponent, foretatt for å få praktisk yrkeserfaring med sikte på å forbedre arbeidsevnen og lette overgangen til et vanlig arbeidsforhold eller å få tilgang til et yrke.
• en «praktikant» er enhver person som påtar seg et praktikantopphold og har et ansettelsesforhold eller en arbeidskontrakt, i samsvar med lovverket, tariffavtaler eller praksis, med henblikk til rettspraksis fra EU-domstolen.
• et «vanlig arbeidsforhold» er definert som ethvert arbeidsforhold som ikke kan defineres som et «praktikantopphold».
• en «vanlig arbeidstaker» definert som enhver person i et «vanlig arbeidsforhold».

Kapittel 2, bestående av artikkel 3 fastsetter et prinsipp om ikke-diskriminering. Dette handler om at det i utgangspunktet ikke skal forekomme forskjellsbehandling mellom vanlige arbeidstakere og praktikanter. Prinsippet kommer til anvendelse i forbindelse med arbeidsvilkårene deres, inkludert lønn. Forskjellsbehandling kan likevel tillates, der det kan rettferdiggjøres på bakgrunn av objektive vilkår som forskjellige arbeidsoppgaver, mindre ansvar, intensiteten av arbeidet og vekten av erfaringene og opplæringen. Der det ikke finnes en tilsvarende vanlig arbeidstaker på arbeidsplassen, skal sammenligningen skje på bakgrunn av den gjeldende tariffavtalen. Der det ikke er en gjeldende tariffavtale, skal sammenligningen skje i tråd med nasjonal lov eller praksis.

Kapittel 3 regulerer tiltak for å bekjempe at praktikantopphold brukes for å kamuflere vanlige arbeidsforhold. Medlemsstatene pålegges her å sørge for effektiv kontroll og tilsyn gjennomført av kompetente myndigheter som kan ilegge håndhevingstiltak i tilfeller hvor et vanlig arbeidsforhold er kamuflert som et praktikantopphold, med det resultat at vedkommende har en svakere grad av beskyttelse, inkludert arbeidsvilkår og lønn, sammenlignet med hva vanlige arbeidstakere ville hatt rett på etter EU-rett eller nasjonal rett, tariffavtaler eller praksis.

Artikkel 5 oppstiller kriterier for å vurdere hvorvidt et arbeidsforhold egentlig er et praktikantopphold. De nasjonale myndighetene skal foreta en helhetsvurdering av hvorvidt det aktuelle praktikantoppholdet egentlig er et kamuflert vanlig arbeidsforhold basert på en ikke uttømmende liste:

• Fraværet av en betydelig læring- og opplæringskomponent i det antatte praktikantoppholdet.
• Dersom det antatte praktikantoppholdet har en overdreven lang varighet, eller det gjennomføres flere og/eller etterfølgende antatte praktikantopphold med samme arbeidsgiver for den samme personen.
• Hvorvidt arbeidsoppgavene er likestilte, ansvarsmengde og arbeidets intensitet er tilsvarende for antatte praktikanter og andre vanlige ansatte i tilsvarende stillinger.
• Hvorvidt det stilles krav om tidligere arbeidserfaring for søkere til praktikantoppholdet innenfor det samme eller tilsvarende arbeidsområdet, uten en passende begrunnelse.
• Hvorvidt arbeidsgiveren har en høy andel av antatte praktikantopphold, sammenlignet med vanlige arbeidsforhold.
• Hvorvidt et betydelig antall antatte praktikanter hos den samme arbeidsgiveren har fullført to eller flere praktikantopphold eller hatt arbeidserfaring fra det aktuelle arbeidsområdet i forkant av praktikantoppholdet.

Arbeidsgiver pålegges å bidra til at myndighetene kan oppklare dette, ved å oppgi spesifikke opplysninger angående praktikantoppholdet. Artikkel 5 nr. 2 inneholder en liste av opplysninger som arbeidsgiver skal inngi ved etterspørsel.  

Kapittel 4 omhandler reglene om håndheving og gjennomføring av direktivet. Medlemsstatene må for det første gjennomføre nødvendige tiltak for at all relevant EU-rett for arbeidstakere, også kommer fullt ut til anvendelse for praktikanter. Artikkel 6 viser til at dette blant annet inkluderer at praktikantenes rettigheter må fremgå offentlig på en klar, helhetlig og enkelt tilgjengelig måte. I tillegg må medlemsstatene sørge for at de kompetente myndighetene har tilstrekkelige ressurser, inkludert personell, teknikk og økonomi, til å gjennomføre effektive inspeksjoner, samt til å ilegge effektive, proporsjonale og avskrekkende sanksjoner.

Det kreves videre at praktikanter, både mens de er under et praktikantopphold og i etterkant, skal ha tilgang til en effektiv og uavhengig konfliktløsningsmekanisme. De skal også ha en effektiv klageadgang, inkludert muligheten til å få erstatning for eventuelle brudd på deres rettigheter etter EU-regelverk som kommer til anvendelse for arbeidstakere.

Medlemsstatene pålegges også å tilrettelegge for at arbeidstakerrepresentanter på arbeidsplassen skal kunne tre inn i enhver rettslig eller administrativ prosess for å håndheve rettighetene til arbeidstakerne etter EU-regelverket. Arbeidstakerrepresentanten skal også kunne representere en eller flere praktikanter i sak om brudd på rettighetene deres, dersom praktikantene ønsker det.

Artikkel 9 krever at medlemstatene skal sikre at praktikantene ikke blir utsatt for ugunstig behandling eller represalier. Dette innebærer blant annet at medlemsstatene må gjennomføre nødvendige tiltak for å forhindre oppsigelse eller lignende, som ikke har tilstrekkelig saklig grunn. Praktikantene kan i denne sammenheng kreve å få begrunnelsen fra arbeidsgiveren skriftlig.

Bevisbyrden ved en slik oppsigelse vil ligge hos arbeidsgiver. Dette gjelder likevel ikke i saker for domstolen eller andre kompetente myndigheter som er pålagt å undersøke de faktiske forholdene i saken, eller ved straffesaker.

Medlemsstatene skal fastsette sanksjoner, for brudd på nasjonale regler i kraft av dette direktivet, eller andre tilhørende bestemmelser. De fastsatte sanksjonene skal være effektive, proporsjonale og avskrekkende.

Kapittel 5 inneholder bestemmelser om blant annet gjennomføringen og iverksettelsen av direktivet.

Det fastslås at dette er et minimumsdirektiv. Medlemsstatene kan derfor ikke senke beskyttelsesnivået for arbeidstakere på bakgrunn av dette direktivet. Direktivet er heller ikke ment å være til hinder for å gi arbeidstakere bedre rettigheter enn det som følger av direktivet.

Medlemsstatene skal implementere direktivet senest to år etter direktivets ikrafttreden, jf. artikkel 12.

Kommisjonen skal evaluere direktivet fem år etter dets ikrafttreden, jf. artikkel 13.

Merknader
Rettslige konsekvenser

De rettslige konsekvensene er under utredning

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget er under vurdering. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Direktivforslaget er under vurdering.

Status

Rettsakten er under forhandlinger, og foreløpig ikke vedtatt i EU.

Forslaget til rettsakt er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.