BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.6.2024)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innebærer en revisjon og oppdatering av rettsgrunnlaget for Eurofound (Den europeiske stiftelse for forbedring av leve- og arbeidsvilkår, også kalt Dublin-instituttet) gjennom å vedta en ny forordning som opphever forordningen fra 1975 som opprinnelig opprettet Eurofound. Eurofound er en forskningsstiftelse som ble opprettet med det formål å fremskaffe kunnskap og informasjon, råd og ekspertise om levekår og arbeidsforhold i Europa, om sosial dialog og større omstillinger i europeisk arbeidsliv. Eurofound er basert på trepartssamarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden.

Forordningen innebærer for det første en oppdatering av Eurofounds mål og oppgaver. Siden etableringen i 1975, har Eurofound tilpasset sine aktiviteter til den generelle sosiale og økonomiske utviklingen og trender i europeisk politikk med hensyn til leve- og arbeidsvilkår. Endringene som nå er gjort i Eurofounds mål og oppgaver skal på en bedre måte gjenspeile utviklingen, og Eurofound bidrag til utviklingen, av sosial- og arbeidspolitikken ved å bidra med relevant forskning av høy kvalitet.

For det andre innebærer forordningen en oppdatering av noen av bestemmelsene som gjelder organiseringen av Eurofound slik at disse harmoniserer med reguleringen av de øvrige to EU-byråene som bygger på trepartssamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og nasjonale myndigheter, det vil si EU-OSHA (Det europeiske byrå for helse og sikkerhet på arbeidsplassen) og Cedefop (Det europeisk utviklings- og informasjonssenter for yrkesopplæring). Den nye forordningen fastsetter at Eurofound fortsatt skal ha et trepartssammensatt styre med representanter fra medlemsstatenes myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, samt fra EU-kommisjonen og Europaparlamentet (sistnevnte uten stemmerett). Videre innebærer den nye forordningen at dagens styreform i Eurofound endres fra Governing Board til Management Board. 

Forordningen åpner for EØS-statenes deltagelse, både i styret (uten stemmerett) og i Eurofounds prosjektet og aktiviteter.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen av 1975 er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Norge er tilknyttet Eurofound via en egen rammeavtale mellom EØS-statene og Eurofound fra 1994. Kostnadene med deltakelsen dekkes i over Arbeids- og inkluderingdepartementets budsjett Når forordningen av 2019 innlemmes i EØS-avtalen, endres det rettslige grunnlaget for Norges økonomiske forpliktelser knyttet til deltagelse i Eurfound fra rammeavtalen til EØS-avtalen. På denne bakgrunn er det nødvendig å innhente Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsakten, jf. Grunnloven § 26.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke lov- eller forskriftendringer.

Vurdering

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Innlemmelse av forordningen i Protokoll 31 vil harmonere med hvordan Norges tilknytning til tilsvarende trepartssammensatte EU-byråer (EU-OSHA og Cedefop) er regulert. Det er ønskelig å opprettholde fleksibiliteten med hensyn til deltakelse i enkeltprosjekter, inkludert finansiering, som finnes i dagens rammeavtale. Dette er derfor reflektert i en tilpasningstekst som innebærer at dagens ordning slik den er beskrevet i rammeavtalen skal videreføres.

Innlemmelse av forordningen vil ikke kreve lov- eller forskriftsendringer. Det innebærer heller ikke nye økonomiske forpliktelser sammenlignet med i dag, men ved innlemmelse av forordningen vil de økonomiske forpliktelsene være forankret i EØS-avtalen og ikke i rammeavtalen. Denne endringen er vurdert som en økonomisk konsekvens som krever Stortinget samtykke til innlemmelsen, jf. Grunnloven § 26.

Status

Forordningen ble formelt vedtatt i Rådet 16. januar 2019, med ikrafttredelse for EU-statene fra 20. februar 2019. 

Forordning nr. 1365/75 som nå er opphevet, var ikke innlemmet i EØS-avtalen. Norge har imidlertid vært tilknyttet Eurofound siden 1994 på grunnlag av en særskilt rammeavtale mellom EØS-statene og Eurofound. Denne avtalen gir EØS-statene adgang til å være representert i Eurofounds styre uten rett til å stemme (en felles styreplass for de tre EØS-staten), og til å delta i Eurofounds aktiviteter og prosjekter etter eget ønske. EØS-statene betaler ikke fast årlig kontingent, men betaler kostnadene forbundet med de prosjektene den enkelte EØS-stat velger å delta i.

Pr. i dag er det Norge som representerer EØS-statene i styret, med til sammen tre representanter fra hhv. myndighetene, arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. I tillegg deltar Norge pr. nå i to løpende prosjekter i Eurofound. 

Rettsakten har budsjettmessige konsekvenser, og det er derfor tatt forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsakten. Rettsakten krever ikke lov- eller forskriftsendringer.