BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.10.2016)

Sammendrag av innhold
Direktiv (EU) 2015/1794 ("endringsdirektivet") endrer fem horisontale arbeidsrettsdirektiver:

• Insolvensdirektivet (2008/94/EF)

• Direktiv om europeiske samarbeidsutvalg (2009/38/EF)

• Direktiv om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere (2002/14/EF)

• Direktiv om masseoppsigelser (98/59/EF)

• Direktiv om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EF)

Direktivene gjør i dag unntak for, eller åpner for å gjøre unntak for, sjøfolk. Endringsdirektivet medfører at adgangen til å gjøre unntak oppheves slik at sjøfolk ikke lenger kan unntas fra rettighetene i de fem arbeidsrettsdirektivene.

Hensikten med endringsdirektivet er å styrke arbeidsrettighetene for sjøfolk. Kommisjonen trekker frem den fallende andelen europeiske sjøfolk og viktigheten av å styrke rettighetene for arbeidstakere til sjøs for å gjøre det attraktivt å jobbe på skip. Lik implementering i hele EU trekkes også fram som et hensyn. Endringsdirektivet er et resultat av flere års arbeid, og det har vært dialog med partene i arbeidslivet på europeisk nivå. Det har også vært gjennomført spørreundersøkelser blant medlemsstatene, både de som har valgt å benytte adgangen til å gjøre unntak, og medlemsstater som ikke har gjort unntak.

Kommisjonens opprinnelige forslag til endringsdirektiv er fra 18. november 2013, og har vært gjenstand for betydelig diskusjon og uenighet. Endringsdirektivet som nå er vedtatt bygger derimot på et kompromissforslag akseptert av partene på europeisk nivå (ECSA og ETF), og som Rådet- og parlamentet sluttet seg til våren 2015.

Nærmere om endringene:

De fem arbeidsrettsdirektivene som omhandles i direktiv 2015/1794 er inkorporert i EØS-avtalen, og gjennomført i norsk rett, hovedsakelig i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Det gis derfor ikke en nærmere beskrivelse av de enkelte direktivene her.

Insolvensdirektivet (2008/94/EF)

Artikkel 1 (3) endres slik at muligheten til å gjøre unntak for mannskap som eier eller har part i vedkommende fartøy e.l. (share-fishermen) tas bort.

Direktiv om europeiske samarbeidsutvalg (2009/38/EF)

Artikkel 1 (7) endres slik at det ikke lenger vil være adgang til å gi unntak for sjøfolk. 

Artikkel 10 (3) endres slik at også medlemmer i europeiske samarbeidsråd mv. som er ansatt på sjøgående skip, har rett til å delta på møter under nærmere bestemte forutsetninger.

Direktiv om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere (2002/14/EF)

Artikkel 3 (3) oppheves, slik at det ikke lenger er adgang til å gjøre unntak for sjøfart. 

Direktiv om masseoppsigelser (98/59/EF)

Artikkel 1 (c) oppheves slik at også skip blir inkludert i virkeområdet.

Artikkel 3 (1) endres slik at det går fram at mottaker av melding om masseoppsigelse skal være relevant myndighet hos flaggstaten.

Direktiv om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EF)

Artikkel 1 (3) oppheves slik at direktivet i utgangspunktet gjøres fullt ut gjeldende for arbeidstakere på skip. Det er derimot gjort unntak for overføringer som utelukkende gjelder overføring av ett eller flere fartøy.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Endringsdirektivet medfører behov for forskrifts- og lovendringer.

Endringene vil skje i lov av 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven), lov av 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven), lov av 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg mv. (lov om europeiske samarbeidsutvalg mv.) og forskrift 28. juli 2000 nr. 797 om europeiske samarbeidsutvalg mv.

Merk at endringene i direktiv 2008/94/EF om vern av arbeidstakere ved arbeidsgiverens insolvens allerede er gjennomført ved endring i forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. Endringen trådte i kraft 1. januar 2018.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas ikke at gjennomføringen av endringsdirektivet vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller næringen.

Sakkyndige instansers merknader
Endringsdirektivet bygger på et kompromiss mellom partene på europeisk nivå. Nasjonalt har sjømannsorganisasjonene og organisasjonene på arbeidsgiversiden vært hørt, både da direktivet var på forslagsstadiet, og etter vedtakelse i EU. Sjømannsorganisasjonene støtter forslaget. Norges Rederiforbund uttrykte skepsis til det opprinnelige forslaget, og viste til skipsfartens globale karakter og potensielle konkurransevridende konsekvenser. Rederiforbundet støtter imidlertid kompromissforslaget som er vedtatt. 

Vurdering
Forslaget er EØS-relevant og akseptabelt. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Forslag til endringer i norsk rett for å gjennomføre direktivet har vært på to høringsrunder. Første høringsrunde var 30. mars-12. mai 2017, og andre runde var 6. februar-6. mars 2018.

EØS-komiteen vedtok 5. desember 2018 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Nærings- og fiskeridepartementet fremmet Prop. 49 LS (2018-2019) om endringer i skipsarbeidsloven mv. og samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Lovvedtak og vedtak om samtykke ble truffet av Stortinget hhv. 28. og 25. mai 2019. Endringsloven er sanksjonert, og lovendringene trådte i kraft 1. august 2019.

Like etter lovendringene ble fastsatt, ble det også gjort endringer i forskrift om eupeiske samarbeidsutvalg mv. Forskriftsendringene trådte også i kraft 1. august 2019.