Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 21. mai 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-717/24 Sociálna poisťovňa. Saken gjaldt sammenlegging av trygdetid for en gruvearbeider etter forordning (EF) nr. 883/2004 [trygdeforordningen] artikkel 51 nr. 1. 

Sakens bakgrunn

A jobbet i nær 20 år som gruvearbeider i det tidligere Tsjekkoslovakia. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia, har A hatt ulikt arbeid i både Tsjekkia og Slovakia. 

I det tidligere Tsjekkoslovakia sondret pensjonslovgivningen mellom tre kategorier av yrker, ut fra arbeidets belastning. Som del av kategorien yrker med tyngst belastning, hadde minearbeidere rett til alderspensjon ved fylte 55 år. Et vilkår var likevel at man hadde jobbet i 25 år, hvorav 15 år med underjordisk gruvedrift. Etter oppløsningen av det tidligere Tsjekkoslovakia ble kategoriseringen opphevet i Tsjekkia fra 1992 og i Slovakia fra 1999. 

Saken gjelder spørsmål om en periode på to år da A jobbet i en underjordisk gruve i Tsjekkia fra 1993–1995, skal medregnes i vurderingen av om 15 års arbeid i underjordisk gruvedrift er oppfylt. 

Slovakiske myndigheter er kompetent myndighet til å tildele pensjon, og anser ikke at vilkåret er oppfylt. EU-domstolen er forelagt spørsmål fra slovakisk høyesterett om anvendelsesområdet for trygdeforordningen artikkel 51 nr. 1. Bestemmelsen gjelder sammenlegging av trygdetid ved særlige reguleringer for visse yrker. 

Den foreleggende domstolen har vist til at anvendelsesområdet for trygdeforordningen artikkel 51 nr. 1 kan forstås ulikt ut fra forskjellige språkversjoner. På den ene siden kan bestemmelsen tolkes slik at sammenleggingsregelen bare kommer til anvendelse der det er tale om en særskilt ordning, adskilt fra en stats alminnelige trygdeordning. På den annen side kan bestemmelsen tolkes slik at regelen om sammenlegging også kommer til anvendelse der lovgivningen mer generelt knytter fordeler til bestemte yrker, uten at det er snakk om en adskilt trygdeordning. Under sistnevnte tolkning ville bestemmelsen få anvendelse for slovakisk lovgivning slik at trygdetid i andre stater må tas i betraktning. 

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen begynner med å konstatere at trygdeforordningen kommer til anvendelse selv om de aktuelle bidragsperiodene skriver seg tilbake til perioder før trygdeforordningens ikrafttredelse. 

Domstolen viser til ulike språkversjoner som viser at bestemmelsen kan tolkes på forskjellige måter etter sin ordlyd. Det følger imidlertid av rettspraksis at avvikende ordlyd i én språkversjon, ikke gir grunnlag for en tolkning på bekostning av andre språkversjoner. Det ville være i strid med kravet om ensartet anvendelse av EU-retten. 

Forskjellene mellom de ulike språkversjonene, tilsier at det må foretas en vurdering av konteksten og formålet som forfølges med ordningen bestemmelsen utgjør en del av. 

Domstolen begynner med å vise til trygdeforordningens alminnelige bestemmelser. Etter trygdeforordningen artikkel 6 gjelder en generell regel om sammenlegging av trygdeperioder. Om en ytelse betinges av trygdetid, skal perioder i andre medlemsstater som utgangspunkt medregnes. 

EU-domstolen viser deretter til at bestemmelsens forløper ikke ga uttrykk for betingelser om særlige trygdeordninger adskilt fra en alminnelig ordning. Forløperen i forordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 45 fastslo bare at trygdetid i andre land skulle tas i betraktning i saker hvor det gjaldt særlige regler innen bestemte yrker.  EU-lovgiver anses ikke å ha hatt til hensikt å innføre en mer restriktiv regel om sammenlegging gjennom vedtakelsen av trygdeforordningen artikkel 51 nr. 1.

Domstolen poengterer at trygdeforordningen ikke innfører en felles trygdeordning og at medlemsstatene altså beholder kompetansen til å utforme egne trygdeordninger. Ved utøvelsen av denne kompetansen må medlemsstatene likevel overholde EU-retten, herunder retten til fri ferdsel og opphold. 

EU-domstolen understreker at arbeidstakere ikke skal stilles dårligere fordi de har brukt retten til fri bevegelighet. Når det gjelder de to tolkningsalternativene, peker EU-domstolen etter dette på at det ville være i strid med formålet om fri bevegelighet for arbeidstakere om sammenlegging etter trygdeforordningen artikkel 51 ble avgrenset til tilfeller ved særskilte ordninger adskilt fra en stats alminnelige trygdeordning. Under en slik tolkning ville arbeidstakere som har brukt retten til fri bevegelighet som i hjemstaten er underlagt gunstige vilkår, stilles dårligere enn dem som utelukkende jobbet i samme yrke og i samme stat. 

Om Slovakia har innført en særlig trygdeordning eller bare spesielle regler for visse yrker, er etter dette uten betydning.

EU-domstolens konklusjon

Trygdeforordningen artikkel 51 får anvendelse der lovgivningen i den kompetente medlemsstaten fastsetter særlige regler for visse yrker. Bestemmelsen gjelder altså selv om fordelene ikke inngår i en egen ordning adskilt fra statens alminnelige trygdeordning. Med forbehold om den foreleggende retts prøving, uttaler EU-domstolen at saken fremstår slik at myndighetene må ta i betraktning As arbeidsperiode mellom 1993–1995 ved underjordisk gruvearbeid i Tsjekkia.

Forordning (EF) nr. 883/2004 [trygdeforordningen 2004] er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg VI. Forordningen er gjennomført i norsk rett ved lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 

EMA