Spørsmålet i saken

Den 23. april 2026 avsa EU-domstolen prejudisiell avgjørelse i sak C-116/25 NOI - Blagoevgrad. Saken gjaldt spørsmål om en nasjonal regel om beregning av dagpenger var i samsvar med forordning (EF) nr. 883/2004 [trygdeforordningen 2004] artikkel 62. 

Sakens bakgrunn 

En bulgarsk statsborger som bor i Bulgaria, søkte den 2. august 2024 om tildeling av dagpenger. Frem til slutten av mai 2024 hadde hun hatt lønnet arbeid i Bulgaria. I perioden fra 7. juni til 13. juli flyttet hun midlertidig til Spania og hadde lønnet arbeid der. 

Den 2. august 2024 søkte hun om tildeling av dagpenger i Bulgaria. Hun fikk godkjent søknaden og tildelt en ytelse på 15 EUR per dag for perioden 25. juli 2024 til 22 juli 2025. 

Beløpet var beregnet etter en regel som tok hensyn til alt arbeid hun hadde hatt, både i Bulgaria og Spania de siste 24 månedene før hun ble arbeidsløs. Denne beregningen ble gjort ut fra en unntaksbestemmelse i bulgarsk rett. Hovedregelen gjaldt bare for personer som hadde vært i fullt arbeid i Bulgaria de siste 24 månedene før tidspunktet for arbeidsløsheten. 

Søkeren klagde på avgjørelsen fordi hun mente beregningen var gjort i strid med trygdeforordningen 2004, men fikk avslag. Hun anla derfor sak ved forvaltningsdomstolen i Bulgaria. I den anledning har den foreleggende rett forelagt EU-domstolen to spørsmål om tolkningen av trygdeforordningen 2004. 

EU-domstolens vurdering

Det første spørsmålet

Det første spørsmålet er om trygdeforordningen 2004 artikkel 62 nr. 3 tolket i lys av artikkel 65 nr. 2 første og annet punktum og 65 nr. 5 bokstav a er til hinder for en regel der beregningen av dagpenger ikke «kun» tar hensyn til lønnet arbeid som personen har hatt under sin siste lønnede jobb i en annen medlemsstat. 

EU-domstolen begynner med å vise til at EU-rettslige bestemmelser skal tolkes etter ordlyden, ut fra bestemmelsens kontekst og målene bestemmelsen forfølger. 

Det følger av trygdeforordningen 2004 artikkel 62 nr. 3 at institusjonen ved bostedet skal ved beregningen av dagpenger «ta hensyn til lønn eller yrkesinntekt den berørte personen har mottatt i den medlemsstat hvis lovgivning han/hun var undergitt da han/hun utførte sitt siste lønnede arbeid eller drev sin siste selvstendige virksomhet». 

Etter trygdeforordningen 2004 artikkel 26 nr. 1 og 2 skal den ansvarlige myndighet i den stat der den arbeidsledige sist jobbet, «kun» bruke lønnen eller arbeidsinntekten fra den siste jobben når dagpenger skal beregnes. Dette gjelder også når nasjonale regler krever at man ser på inntekt over en lenger periode. 

Fraværet av «kun» i artikkel 62 nr. 3 innebærer at bostedsstaten skal fastsette beløpet av dagpenger ut fra lønns- og arbeidsinntekt uten å være forpliktet til å «kun» ta hensyn til siste jobb. Bestemmelsen gjelder for dem som omfattes av artikkel 65 nr. 5 bokstav a. Det er tilfellet i denne saken.

Trygdeforordningen 2004 har som formål å koordinere trygdereglene i medlemsstatene. Forordningen respekterer dermed medlemsstatenes utforming av trygdesystemet sitt. Dette formålet krever ikke at bostedsstaten kun kan ta hensyn til den siste lønnen ved beregningen av dagpenger.

Avslutningsvis uttaler domstolen at en arbeidsløs som er omfattet av trygdeforordningen 2004 artikkel 65 nr. 5 a), ikke kan kreve at dagpenger beregnes etter forordningen artikkel 62 nr. 1 og 2. Disse bestemmelsene kommer ikke til anvendelse på personer i en slik situasjon. 

Det andre spørsmålet

Spørsmålet er om trygdeforordningen 2004 artikkel 62 er til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter ulike regler for beregningen av dagpenger ut fra om den arbeidsløse har tilbrakt hele referanseperioden i henhold til nasjonal lovgivning, eller hele eller deler av referanseperioden i henhold til en annen medlemsstats lovgivning.

Den bulgarske lovbestemmelsen fastsetter at referanseperioden omfatter perioder med arbeids- og bidragsperioder fra både hjemstaten og fra andre medlemsstater. Når referanseperioden omfatter perioder som er opptjent i en annen medlemsstat, skal man ved beregningen av dagpenger ta hensyn til inntekter som er opparbeidet de siste 24 månedene før trygdeforsikringen opphører. 

Denne nasjonale loven er ikke i strid med trygdeforordningen artikkel 62 nr. 3. I tillegg er den i samsvar med forordningens mål, og sikrer at fri bevegelighet reelt sett kan utøves. 

EU-domstolens konklusjon 

Trygdeforordningen artikkel 62 nr. 3 i lys av artikkel 65 nr. 1 første og andre punktum og artikkel 65 nr. 5 a) er ikke til hinder for den bulgarske lovgivningen om beregning av dagpenger der den arbeidsløse har arbeidet delvis i en annen medlemsstat under referanseperioden som loven bestemmer.

Artikkel 62 er ikke til hinder for nasjonal lovgivning som fastsetter ulike regler for beregningen av dagpenger ut fra om den arbeidsløse har tilbrakt hele referanseperioden i henhold til nasjonal lovgivning, eller hele eller deler av referanseperioden i henhold til en annen medlemstats lovgivning.

Forordning (EF) nr. 883/2004 [trygdeforordningen 2004] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg VI, og gjennomført i norsk rett ved lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). 

CH