Sakens bakgrunn

A var fører av en kranbil som veltet under bygging av vindmøller på Hitra i Norge. A ble alvorlig skadet og sykemeldt i om lag åtte måneder. A er dansk statsborger og var på skadetidspunktet ansatt i det danske selskapet BMS A/S [BMS], som var engasjert for å utføre arbeid på Hitra. BMS’ bilforsikring gjennom det danske selskapet Codan Forsikring A/S dekket imidlertid kun skadene på kranbilen, og ikke på føreren av bilen. Etter den danske færdelsloven er det adgang til å avtale et slikt unntak for føreren av bilen, noe det ikke er etter den norske bilansvarslova, jf. § 4. Dersom norsk rett kom til anvendelse vil derfor forsikringen dekke As krav om dekning for personskade.

Både flertallet og mindretallet kom til at norsk rett måtte få anvendelse. Flertallet mente spørsmålet måtte løses ut ifra en tolkning av forsikringslovvalgsloven, mens mindretallet mente en måtte se hen til bestemmelsene i Roma II-forordningen. Avgjørelsen vil kunne få stor betydning for forsikringsselskapenes ansvar for utenlandske transportmedarbeidere, og den viser hvordan EU-retten kan brukes ved tolkningen av norsk internasjonal privatrett.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten starter med å redegjøre for at det innenfor norsk internasjonal privatrett har skjedd en utvikling de senere årene der en har gått vekk fra å konkret vurdere hvilke land som er den nærmeste tilknytningen til saken – den individualiserende metode – til å bruke fastere regler for lovvalg ved ulike typetilfeller – den moderne metode. Endringen har sin bakgrunn i hensynet til forutberegnelighet og harmonisering av lovvalgsreglene i Europa. Selv om Norge ikke er formelt bundet av EUs rettsakter om lovvalg, har Høyesterett uttalt at det skal legges vekt på løsningene i EU-retten ved løsningen av norske lovvalgsspørsmål, se HR-2019-2420-A. Den moderne metoden er inspirert av metoden som følger av EUs rettsakter på området.

Flertallet mente, i likhet med tingretten, at forsikringslovvalgsloven § 6 er en fastere regel for det rettsområdet saken gjelder, og at det følger av denne bestemmelsen at As krav under forsikringen skal avgjøres på grunnlag av norsk rett. Flertallet, i motsetning til mindretallet, finner det klart at bestemmelsen kommer til anvendelse. På bakgrunn av dette, så ikke flertallet noe behov for å gå nærmere inn på EU-retten.

Mindretallet mener at forsikringslovvalgsloven § 6 ikke løser spørsmålet, og at det heller må ses hen til bestemmelsene om forsikringsplikt der bilansvarslova bygger på direktiv 2009/103/EF [Motorvognforsikringsdirektivet]. Etter en gjennomgang av bilansvarslova, forarbeidene til loven, motorvognforsikringsdirektivet, samt en dom om samme spørsmål fra dansk høyesterett, kommer mindretallet til at det er støtte i kildene for at loven i landet der skaden skjer som hovedregel bør anvendes. At mindretallet legger vekt på hvordan Danmarks høyesterett har løst spørsmålet kan også sies å være et utslag av hensynet til internasjonal harmonisering av lovvalgspørsmål.

Mindretallet går deretter over til EUs lovvalgsregler slik de følger av forordning (EF) nr. 864/2007 [Roma II] og forordning (EF) nr. 593/2008) [Roma I]. Mindretallet mener at Roma I ikke gir veiledning for spørsmålet i vår sak selv om artikkel 7 i forordningen regulerer lovvalg i forsikringsavtaler. Derimot følger det av artikkel 4 i Roma II at det er skadestedets lovgivning som skal anvendes, noe som tilsier at det er norsk rett som bør legges til grunn i denne saken. Roma II oppstiller ulike unntak i artikkel 4 nr. 2 og 3, men mindretallet går ikke inn på disse ettersom dommen avsies i tråd med flertallets votum.

Lagmannsrettens konklusjon

Lagmannsretten kom til at norsk rett måtte få anvendelse i saken.

Norge er ikke forpliktet av EUs rettsakter om lovvalgspørsmål – forordning (EF) nr. 864/2007 [Roma II] og forordning (EF) nr. 593/2008) [Roma I]. Et viktig hensyn for spørsmål om lovvalg er internasjonal harmonisering. Høyesterett har derfor ved flere anledninger uttalt at det er relevant å se hen til regulering av lovvalgspørsmål i EU hvis ikke norske lovvalgsregler gir et klart svar, se for eksempel HR-2019-2420-A avsnitt 24. Mindretallets votum er et eksempel på hvordan EU-retten brukes som en sentral tolkningsfaktor for å fremme hensynet om harmonisering av lovvalgsreglene. Avgjørelsen vil kunne få stor betydning for forsikringsselskapenes ansvar for utenlandske transportmedarbeidere, og viser hvordan EU-retten kan brukes ved tolkningen av norsk internasjonal privatrett.

(LF-2023-3223)

SB