Bakgrunnen for brevet

20. mars 2023 avsa Høyesterett dom i HR-2023-491-P (Snøkrabbe II). Saken reiste spørsmål om tolkningen av Svalbardtraktaten fra 1920. Traktatens artikkel 1 gir Norge suverenitet over Svalbard, men artikkel 2 oppstiller et likebehandlingsprinsipp for jakt og fiske på land og i Svalbards «territorial waters». Likebehandlingsprinsippet innebærer at utenlandske rettssubjekter har lik rett til å fiske og jakte som norske. Et av spørsmålene i saken var om dette likebehandlingsprinsippet også gjelder utenfor territorialfarvannet, altså på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Høyesterett kom til at likebehandlingsprinsippet ikke gjelder på kontinentalsokkelen, og at Norge har eksklusive rettigheter til å utnytte naturforekomstene på dette området.

I brevet redegjør EEAS for EUs syn på likebehandling utenfor territorialfarvannet, og retter blant annet hard kritikk mot Høyesteretts avgjørelse.

Brevets innhold

EUs syn på Svalbardtraktaten

I brevet starter EEAS med å presisere at EUs forståelse av Svalbardtraktaten har vært uendret og formidlet en rekke ganger til Norge siden 1977 – senest ved tre notevekslinger fra 2021 og 2022. EU ønsker å gjenta dette synet i brevet:

EU fremholder at kontinentalsokkelen, som alle andre maritime soner, er en del av Svalbardtraktaten. Det følger av traktaten at alle medlemmer av Svalbardtraktaten har lik rett til å få adgang til arter som befinner seg på havbunnen, herunder snøkrabber. Ifølge EU kan Norge derfor ikke forby fartøy som seiler under flagg fra en medlemsstat å fiske på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, med mindre det forbys for fartøy fra alle stater, herunder Norge.

Videre beklager EU overfor sine medlemsstater at Norge har gitt EU en kvote for torskefiske på 12 415 tonn, som er rundt 4 000 tonn mindre enn EUs arktiske torskekvoter. EEEA fremholder at Norge har gitt andre traktatparter (som Norge selv og Russland) kvoter som er større enn dette. EU oppfordrer derfor Norge å la EUs medlemsstater fiske i henhold til de opprinnelige kvotene på 16 529 tonn, og dermed slutte å diskriminere traktatparter.

EUs syn på Norges planer om å starte mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel

EU uttrykker også bekymring for Norges planer om å starte mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, herunder utenfor Svalbard, se Meld.St.25 (2022–2023). Ifølge EU vil slik virksomhet kunne vanskeliggjøre adgangen til fiskeområder, og kunne ha en betydelig negativ effekt for fiskerier og fiskemarkedet generelt. EU viser til Havrettskonvensjonen artikkel 78 og fremholder at kyststatenes rettigheter over kontinentalsokkelen ikke må krenke EUs rettigheter til å fiske på dette området.

EUs syn på Høyesteretts resultat i HR-2023-491-P (Snøkrabbe II)

EEAS fremholder videre at EU protesterer mot Høyesteretts tolkning av Svalbardtraktaten i Snøkrabbe II-saken. EU er sterkt uenig med tolkningen, og beskriver denne, samt resultatet i dommen, som usammenhengende.

Videre fremholdes det at det følger av etablert folkerett at en handling gjennomført av staters øverste domstol tilskrives staten som sådan. Høyesteretts avgjørelse i Snøkrabbe II-saken regnes derfor som en handling av Norge som stat. EU anser derfor avgjørelsen i Snøkrabbe II-saken som et folkerettsbrudd av Norge.

På vegne av sine medlemsstater beklager EU for avgjørelsen fra Høyesterett, samt andre diskriminerende tiltak fra den norske stat vedrørende fiskekvoter utenfor Svalbard.

Den europeiske unions delegasjon til Norge ligger i Oslo og er EUs representasjon i Norge. Delegasjonen ivaretar de offisielle forbindelsene mellom EU og Norge. Delegasjonen ble opprettet i 1987, da under navnet «Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island».

(Noteveksling av 26. oktober 2023, No. 21/23.)

SB