Redaktører: Savvas Gabor, Simen Bjørneboe og Lene Marita Berg Hermann
EU-domstolen avsa 5. mars 2024 prejudisiell avgjørelse i sak C-234/21, om tolkningen av direktiv 91/477/EØF om kontroll av erverv og besittelse av våpen (våpendirektivet), endret ved direktiv (EU) 2017/853 [endringsdirektivet].
Sakens bakgrunn
I 2019 trådte en ny belgisk våpenlov i kraft. Loven forbød besittelse og erverv av en rekke våpen, i tillegg til ombygde skytevåpen. Det vil si skytevåpen som er blitt modifisert slik at de ikke kan skyte prosjektiler. Den nye loven hadde en egen overgangsbestemmelse som gjaldt for alle nye våpen som nå var omfattet av loven, sett bort fra ombygde semiautomatiske skytevåpen.
Samme år som at loven trådte i kraft anla en fransk våpenforening mfl. sak for den belgiske forfatningsdomstolen, med påstand om at overgangsbestemmelsens forskjellsbehandling mellom våpen og ombygde halvautomatiske skytevåpen var ulovlig.
Bakgrunnen for den nye våpenloven var de nye kravene som fremgikk av direktiv (EU) 2017/853 [endringsdirektivet], som gjorde vesentlige endringer i det opprinnelige våpendirektivet. En sentral endring var at direktivets vedlegg I kategori A nå kategoriserte semiautomatiske skytevåpen som forbudte, og ikke våpen som krever tillatelse, slik det var etter våpendirektivet vedlegg I, kategori B. Direktivet la også til et eget punkt for ombygde semiautomatiske skytevåpen under kategori A – punkt 9 også omtalt som kategori A.9. Et lignende punkt eksisterte ikke i våpendirektivet.
Bakgrunnen for den påståtte forskjellsbehandlingen mellom semiautomatiske skytevåpen og ombygde semiautomatiske skytevåpen, var den såkalte overgangsbestemmelsen i endringsdirektivet artikkel 7 (4a). Bestemmelsen gir medlemsstatene mulighet til å fornye og forlenge autorisasjoner for semiautomatiske våpen som ellers er forbudt etter vedlegg I kategori A. Slik den foreleggende domstol tolket bestemmelsen, var imidlertid ikke ombygde semiautomatiske skytevåpen i kategori A.9 omfattet. Dette var fordi artikkel 7 (4a) eksplisitt viste til punkt 6 til 8 i kategori A og ikke punkt 9.
Dersom artikkel 7 (4a) hjemler en slik forskjellsbehandling oppstår det imidlertid et spørsmål om bestemmelsen er i overensstemmelse med Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (Charteret) artikkel 17 (1) om eiendomsretten og artikkel 20 og 21 om henholdsvis retten til likhet for loven og ikke-diskriminering. Som følge av dette har den belgiske forfatningsdomstolen forelagt følgende tolkningsspørsmål for EU-domstolen:
Hindrer artikkel 7 (4a), lest i sammenheng med charteret artikkel 17 (1), 20 og 21, en medlemsstat i å vedta overgangsregler for våpen omfattet av endringsdirektivet kategori A.9 som var ervervet og registrert før 13. juni 2017?
EU-domstolens vurdering
Domstolen begynner med å vise til alminnelig EU-rettslig metode, og konstaterer at i valget mellom tolkningsalternativer skal alternativet som er i tråd med EUs primærrett, og da særlig bestemmelsene i Charteret, velges.
Etter artikkel 7 (4a) kan en medlemsstat bekrefte, fornye eller forlenge autorisasjoner som gjelder semiautomatiske våpen. Bestemmelsen forutsetter imidlertid at våpnene omfattes av punkt 6 til 8 i endringsdirektivet vedlegg I, kategori A, om semiautomatiske våpen (heretter kategori A.6 til A.8). Videre må våpenet omfattes av det opprinnelige våpendirektivet kategori B om skytevåpen som krever autorisasjon for erverv og bruk. Endelig må våpenet være lovlig anskaffet og registrert før 13. juni 2017.
Før domstolen går inn i vurderingen av den foreleggende sak, nevner den også at partene i saken mener at et ombygd semiautomatisk skytevåpen kan oppfylle vilkårene i A.9 og et av vilkårene i kategori A.6-A.8 samtidig. Dersom det er tilfellet, vil et ombygd skytevåpen også kunne oppfylle vilkårene i artikkel 7 (4a) og dermed gis forlenget autorisasjon mv.
EU-domstolen finner at for at et skytevåpen under kategori A.9 skal omfattes av artikkel 7 (4a) må denne typen våpen (1) omfattes av våpendirektivet kategori B, og (2) omfattes av både kategori A.9 og en av kategoriene A.6-A.8 i endringsdirektivet.
Ettersom våpnene er «skytevåpen» slik dette er definert i både endringsdirektivet og våpendirektivet, og fordi fortalepunkt 20 i endringsdirektivet sier at problemer knyttet til ombygde skytevåpen skal adresseres innenfor våpendirektivets virkeområde, kommer domstolen frem til at våpnene faller inn under det opprinnelige våpendirektivet kategori B.
Domstolen går så over til det andre spørsmålet, og poengterer at ordlyden i kategori A.9 tilsier at selv om våpen omfattet av kategori A.9 er ombygde skytevåpen, så betyr ikke dette at kategori A.9 fjerner skytevåpnene fra våpnenes klassifiseringer under kategoriene A.2, A.3 A.6 til A.8. Kategoriene skiller ikke mellom hvorvidt skytevåpnene som omfattes er ombygd eller ikke. Fortalepunktene i endringsdirektivet gir heller ingen holdepunkter for en slik tolkning.
EU-domstolen går så over til betydningen av Charteret. I endringsdirektivets fortalepunkt 31 heter det at direktivet respekterer fundamentale menneskerettigheter. Artikkel 7 (4a) søker her å sikre respekt for ervervede rettigheter, og spesielt eiendomsretten etter Charteret artikkel 17 (1). Dersom en tolker artikkel 7 (4a) slik at den ekskluderer våpen omfattet av artikkel A.9, vil det reise spørsmål om hvorvidt artikkel 7 (4a) overholder Charteret artikkel 17, slutter domstolen.
Våpendirektivets formål er å sikre trygghet for unionsborgerne, og er dermed ikke til hinder for at våpen omfattet av kategori A.9 og en av kategoriene A.6 til A.8, også omfattes av overgangsbestemmelsen. Dette er blant annet fordi denne typen våpen virker å være mindre akutt farlige enn de som bare faller inn under kategoriene A.6 til A.8. Videre gjelder unntaket kun for skytevåpen som ble lovlig ervervet og registrert før 13. juni 2017. En slik tolkning hindrer heller ikke kategori A.9 fra å være effektiv.
EU-domstolens konklusjon
Medlemsstater kan benytte overgangsbestemmelsen i artikkel 7 (4a) for semiautomatiske våpen som faller inn under kategori A.9 forutsatt at de samtidig omfattes av en av kategoriene A.6 til A.8.
Direktiv 91/477/EØF, og endringsdirektivet (EU) 2017/853 er en del av Schengen-regelverket og er implementert i norsk rett i lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) og forskrift 7. mai 2021 nr. 1452 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenforskrifta).
I Prop. 166 S (2016–2017) Samtykke til godtaking av direktiv (EU) 2017/853 om kontroll med erverv og innehav av våpen (vidareutvikling av Schengen-regelverket) uttalte Utenriksdepartementet at endringsdirektivet fastsetter at «skytevåpen som er omgjort til ikkje å kunne skyte patroner med prosjektil, framleis skal tilhøyra kategorien dei var i før ombygginga». Justiskomiteen la samme forståelse til grunn i etterfølgende Innst. 145 S (2017–2018). Utenriksdepartementet og justiskomiteens tolkning ser dermed ut til å være forenlig med EU-domstolens tolkning av direktivet.
(C-234/21)
LMBH