Sakens bakgrunn

Etter Russlands invasjon av Ukraina vedtok Unionsrådet gjennom (FUSP) 2022/337 endringer i 2014/145/FUSP, den felles utenriks- og sikkerhetspolitiske erklæringen (FUSP) som ble vedtatt etter Russlands annektering av Krim.

En av dem som ble underlagt reiserestriksjoner var Gennady Timchenko.

Oppføringen på listen hviler på to kriterier for sanksjoner etter 2014/145/FUSP som endret ved (FUSP) 2022/337. Disse omfatter, noe forenklet, (i) støtte til tiltak og politikk som undergraver Ukrainas suverenitet, og (ii) å yte kreditt eller motta fordeler fra beslutningstakere som har ansvar for annekteringen av Krim eller destabiliseringen av Ukraina.

Unionsrådets begrunnelser var flere. Timchenko ble beskrevet som en av Vladimir Putins fortrolige. Rådet la til grunn at Bank Rossija, som Timchenko er hovedaksjonær i, er banken til president Vladimir Putin og andre av Russlands øverste embetsmenn. Det ble også vist til at banken åpnet filialer på Krim etter annekteringen. I tillegg kom at Timchenko bidrar markant til russisk økonomi som grunnlegger av Volga Group, og deleier av National Media Group som kontrollerer russiske TV-stasjoner.

Timchenko gikk til søksmål mot oppføringen av navnet hans på listen. Han fikk ikke medhold ved første behandling i EU-domstolen (T-252/22).

Retten fant det bevist at Timchenko hadde innflytelse over Bank Rossijas beslutninger, og at denne var Putins personlige bank. Retten la til grunn at Timchenko ikke kan ha vært uvitende om at banken støttet Putin med kreditt og vektla at han forholdt seg passiv og ikke tok avstand fra bankens politikk.

Timchenko ble ansett ansvarlig for å ha støttet tiltak og politikk som undergraver Ukrainas suverenitet, jf. 2014/145/FUSP artikkel 2 nr. 1 bokstav a. Han ble også ansett ansvarlig for å yte finansiell støtte til eller motta fordeler fra russiske beslutningstakere som er ansvarlige for annekteringen av Krim og destabiliseringen av Ukraina, jf. 2014/145/FUSP artikkel 2 nr. 1 bokstav d.

Timchenko anket avgjørelsen.

EU-domstolens vurdering

Timchenko gjør gjeldende at kriteriet om «støtte» ikke kan oppfylles ved passivitet. Nærmere bestemt fremholder han at en person i et organ som ikke motsetter seg organets beslutninger eller tar avstand fra dets politikk, ikke dermed kan anses å «støtte» den vedtatte politikken hverken overfor annekteringen av Krim eller fullskalainvasjonen av Ukraina jf. 2014/145/FUSP artikkel 2 nr. 1 bokstav d og a.

EU-domstolen tar utgangspunkt i underinstansens avgjørelse. Domstolen prøver ikke underinstansens bevisvurdering, og legger til grunn at han er stor aksjonær i Bank Rossija og en nær bekjent av Vladimir Putin. EU-domstolen viser til at omtalen av Timchenkos passivitet ble innledet med uttrykket «for det annet». Passiviteten var dermed hverken det eneste eller det avgjørende momentet for å fastslå at det forelå støtte.

EU-domstolen går videre til Timchenkos anførsel om at underinstansen skulle ha etterprøvd påstander om at hans eierandel i banken var stor nok til å påvirke bankens beslutninger.

EU-domstolen viser innledningsvis til at EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 47 (retten til effektive rettsmidler) i avgjørelser som angår individer, pålegger EUs rettsinstanser å forsikre seg om at den bygger på et tilstrekkelig opplyst grunnlag. Det gjelder en rekke krav til denne vurderingen, herunder etterprøving av faktiske påstander. EU-domstolen kommer imidlertid til at kravene ikke har betydning i saken; underinstansen kom til at Timchenko, også sett bort fra hans manglende uttrykk for motstand, støttet bankens beslutninger om å yte støtte til russiske beslutningstakere.

Ettersom EU-domstolen finner at underinstansen ikke har gjort feil med hensyn til kriteriet om å yte kreditt til russiske beslutningstakere jf. bokstav d, vurderes feil i forhold til kriteriet om tiltak eller politikk etter bokstav a ikke å ha betydning.

EU-domstolens konklusjon

Anken forkastes.

EUs Felles Utenriks- og Sikkerhetspolitikk (FUSP) er ikke omfattet av EØS-avtalen. Norge har likevel inngått en rekke avtaler som knytter Norge til samarbeidet. Herunder speiler Norge EUs sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim og invasjonen av Ukraina.

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitiske erklæringen 2014/145/FUSP artikkel 2 nr. 1 bokstav a og d er gjennomført i forskrift 15. august 2014 nr. 1076 [sanksjonsforskrift Ukraina] vedlegg I jf. § 3 annet ledd bokstav a og d, med hjemmel i sanksjonsloven § 2.

EMA