Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 5. februar 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-619/24 JG. Hovedspørsmålet var om uttrykket «betydelige inntekter» krever konkret vurdering av enkelttransaksjoners økonomiske betydning for Russland isolert sett, jf. rådsforordning (EU) nr. 833/2014 artikkel 3i nr. 1. som endret ved forordning (EU) 2022/576.

Sakens bakgrunn

En russisk borger (A), bosatt i Tyskland, hadde kjøpt en bruktbil i Russland. Han fraktet bilen til Tyskland i 2023. A kontaktet tollmyndighetene for å registrere bilen, med formål om å selge den videre. 

Tyske myndigheter vurderte innførselen som et brudd på sanksjonslovgivningen og beslagla bilen. 

Myndighetene viste til forbudet mot direkte og indirekte kjøp, import eller overføring av produkter fra Russland, som gir landet «betydelige inntekter» og dermed muliggjør Russlands handlinger i Ukraina, jf. rådsforordning (EU) nr. 833/2014 artikkel 3i nr. 1 jf. forordning (EU) 2022/576 (heretter «importforbudet»). Hvilke typer varer som er omfattet av importforbudet, fremgår av en liste med varenumre i vedlegg XXI til forordning (EU) nr. 833/2014.

A har anlagt sak mot avgjørelsen om beslagleggelse ved domstolen for skatte- og avgiftsrettslige saker i Düsseldorf. Domstolen har forelagt EU-domstolen spørsmål om tolkningen av sanksjonsforordningene.

Hovedspørsmålet for EU-domstolen er om importforbudet får anvendelse på enhver vare som hører under varenumrene i forordningens vedlegg – eller må det vurderes særskilt om transaksjonen innebærer «betydelige inntekter» til Russland? 

EU-domstolens vurdering

EU-rettslige bestemmelser skal fortolkes under hensyn til kontekst og formål, og ikke bare etter bestemmelsens ordlyd. EU-domstolen poengterer at bestemmelsen etter sin ordlyd forbyr kjøp, import mv. som gir Russland «betydelige inntekter». Ordlyden varierer samtidig mellom språkversjonene.

Det følger av EU-domstolens rettspraksis at en avvikende ordlyd ikke alene er nok til å gi én bestemt språkversjon større betydning enn andre. I tilfelle uoverensstemmelse, skal den aktuelle bestemmelsen tolkes på bakgrunn av oppbygningen av og formålet med regelverket den inngår i. 

For så vidt gjelder sammenhengen importforbudet inngår i, er formålet å realisere rådsbeslutning 2014/512/FUSP om restriktive tiltak mot Russland på bakgrunn av Russlands handlinger som destabiliserer Ukraina. 

At importforbudet gjelder alle varer som nevnt i forordningens vedlegg, samsvarer med formålet med forordningen om å gjøre Russlands handlinger i Ukraina mer kostbare, for å fremme en fredelig løsning, jf. annen betraktning til forordning (EU) nr. 833/2014. Når alle varer som hører under varenumre i vedlegget omfattes, er regelen bedre egnet til å forfølge formålet.

På bakgrunn av kontekst og formål fastslår EU-domstolen at importforbudet ikke bare gjelder når en transaksjon isolert sett gir Russland «betydelige inntekter». Bestemmelsen forbyr samtlige transaksjoner av varer som oppregnes i vedlegg XXI til forordning (EU) nr. 833/2014.

Til støtte for tolkningen viser EU-domstolen også til de mange unntakene fra importforbudet som følger av forordningen. Bant annet gjelder unntak for innkjøp i Russland til personlig bruk som ikke er ment for videresalg. Unntakene ville vært overflødige dersom importforbudet kun skulle få anvendelse om de isolert sett gir Russland betydelige inntekter. 

EU-domstolens konklusjon 

Importforbudet får anvendelse på enhver vare som hører under varenumre i vedlegget til forordningen. Det kreves ikke at en enkelttransaksjon isolert sett gir Russland betydelige inntekter, jf. forordning (EU) nr. 833/2014 artikkel 3i nr. 1 som endret ved forordning (EU) 2022/576. 

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk er ikke omfattet av EØS-avtalen. Norge har likevel inngått en rekke avtaler som knytter Norge til samarbeidet. Blant annet speiler Norge EUs sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim og invasjonen av Ukraina.

Forordning (EU) nr. 833/2014 er gjennomført i forskrift 15. august 2014 nr. 1076 [sanksjonsforskrift Ukraina] kapittel 4 § 17 g med hjemmel i sanksjonsloven § 2. 

I HR-2023-1246-A la Høyesterett til grunn at sanksjonsforskriften § 19 skulle tolkes fullt ut i samsvar med forordningen den bygger på, rådsforordning (EU) nr. 833/2014, slik den er fortolket av EU-domstolen. Dette fordi formålet bak bestemmelsene er å speile de aktuelle sanksjonene fra EU. På samme måte vil EU-domstolens tolkning i denne saken av forordning (EU) nr. 833/2014 artikkel 3i veie tungt ved fastleggelsen av sanksjonsforskrift Ukraina § 17 g.

EMA