Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 29. januar 2026 dom i ankesak fra underretten («General Court») C-811/23 P. Saken gjaldt prosessuelle rettigheter for selskaper som rammes av EU-toll, med vekt på retten til å bli hørt, jf. EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 41.

Sakens bakgrunn 

I 2018 innførte USA toll på aluminium- og stålprodukter. Kommisjonen anså den amerikanske tollen som tiltak for å beskytte USAs industri mot konkurranse fra utlandet. Som mottiltak iverksatte Kommisjonen forordning (EU) nr. 654/2014 om utøvelse av Unionens rettigheter for håndheving av internasjonale handelsregler.

Blant tiltakene var økt toll på varer fra USA. I første omgang skulle tollen rettes mot produkter under en varekode for sigaretter og tilknyttede produkter. Tiltaket skulle vare like lenge og i samme omfang som USAs beskyttelsestiltak.

Det ble gitt mulighet til å inngi synspunkter på tollen gjennom en nettside. Fristen for å inngi synspunkter var fem dager.

Et knippe selskaper i lighter-industrien som ble rammet av tollen, anla søksmål for EU-domstolens underinstans (heretter «Underretten»). Selskapene påstod at deler av forordningen måtte annulleres. De anførte at Kommisjonen hadde brutt retten til å bli hørt, som hører under retten til god forvaltning etter EUs charter om grunnleggende rettigheter. 

Selskapene fikk medhold i Underretten. Kommisjonen ble ansett å ha tilsidesatt selskapenes rett til å bli hørt, og annullerte forordningen for så vidt gjaldt sigaretter og lignende produkter.

Kommisjonen har anket avgjørelsen til EU-domstolen og lagt ned påstand om at dommen oppheves. Det er særlig anført at retten til å bli hørt ikke får anvendelse på generelt utformede rettsakter. 

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen begynner med å fastlegge anvendelsesområdet for retten til å bli hørt. 

Charterets artikkel 41 fastsetter en rett til god forvaltning. Under denne hører retten til å bli hørt før det treffes individuelle avgjørelser overfor en person, som kan ramme vedkommende negativt, jf. artikkel 41 nr. 2 bokstav a. 

Det følger av ordlyden at rettigheten gjelder «individuelle avgjørelser». EU-domstolen slutter fra dette at retten til å bli hørt ikke kommer til anvendelse ved utarbeiding av allmenne rettsakter. En rettsakt anses som «allmenn» dersom den får anvendelse på objektivt fastsatte situasjoner, og med rettsvirkninger som rammer generelt. EU-domstolen finner støtte for tolkningen i bestemmelsens formål og forklaringene som er utarbeidet til veiledning for tolkningen av charteret.

EU-domstolen poengterer at det kan stille seg annerledes i tilfeller der en bestemmelse uttrykkelig gir personer som rammes av en rettsakt prosessuelle rettigheter til å bli hørt, konsultert eller informert. En slik forpliktelse følger imidlertid ikke av Charteret artikkel 41. 

EU-domstolen går videre til å vurdere den påankede avgjørelsen. 

I samsvar med tolkningen av artikkel 41, legger EU-domstolen til grunn at selskapene som rammes av mottiltakstollen, ikke har rett til å bli hørt etter charteret. Underretten har feilaktig lagt til grunn at selskapene kunne påberope seg retten til å bli hørt. 

Underretten har ikke uttrykkelig omtalt rettsakten som allmenn eller individuell, men det fremgår tilstrekkelig klart av avgjørelsen at forordningen ble oppfattet som allmenn. Under dette premisset, anvendte Underretten også charteret feil ved å tilkjenne selskapene en rett til å høres om allmenne rettsakter.

EU-domstolens konklusjon 

Retten til å bli hørt kan prinsipielt ikke anvendes der en person rammes negativt av en generelt utformet rettsakt. Bestemmelsen kan derfor ikke påberopes av en person som anser seg negativt berørt av en allmenn rettsakt. 

Anken tas til følge og sendes tilbake til Underretten.

Norge er ikke med i EUs tollunion. Charteret er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men har blitt vektlagt i EFTA-domstolen under hensyn til homogenitet og felles konstitusjonelle tradisjoner. Retten til god forvaltning er imidlertid ikke en menneskerettighet med direkte parallell i EMK og gir derfor en svakere EØS-relevans. 

Avgjørelsen har ikke rettslig relevans for EØS-samarbeidet, men gir rettslig avklaring av interesse all den tid også Norge er rammet av EU-toll. Den prinsipielle avklaringen i saken er at bedrifter, amerikanske eller norske, ikke kan hevde prosessuelle rettigheter til å høres ved utformingen av generelle rettsakter de rammes negativt av. 

EMA