Spørsmålet i saken
EU-domstolen avsa 12. februar 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-490/24 Stichting Koskea. Saken gjaldt tolkningen av direktiv 2009/103/EF [motorvognforsikringsdirektivet] artikkel 12.
Sakens bakgrunn
I slutten av 2016 kjørte ED en minibuss for et fotballag, med tre passasjerer. Den ene passasjeren dro i håndbrekket mens ED kjørte. Dette førte til at minibussen krasjet, og ED fikk store skader. ED søkte blant annet erstatning fra forsikringsselskapet fotballaget hadde tegnet ansvarsforsikring hos.
Forsikringsselskapet nektet å utbetale erstatning. Etter nederlandsk lov, som gjennomfører motorvognforsikringsdirektivet artikkel 12 (1), dekker ikke den lovpålagte ansvarsforsikringen føreren av bilen.
EDs fullmektig anførte at selv om ED på ulykkestidspunktet satt bak rattet i kjøretøyet, kunne han ikke anses for å være «fører» i lovens forstand, fordi passasjeren som trakk i håndbrekket handlet som fører.
Nederlandsk Høyesterett har bedt EU-domstolen ta stilling til tolkningen av motorvognforsikringsdirektivet artikkel 12 (1). Spørsmålet er om den lovpålagte ansvarsforsikringen dekker førerens skade når uhellet skyldes en passasjers inngripen i styringen av kjøretøyet.
EU-domstolens vurdering
Hverken “fører” eller “passasjer” er definert i motorvognforsikringsdirektivet, eller de direktivene det erstatter. Det er heller ikke henvist til medlemsstatenes lovgivning for å fastsette begrepenes rekkevidde.
I vanlig språkbruk er “fører” den personen som fører eller styrer noe eller noen. For kjøretøy er det den personen som sitter bak rattet, eller som betjener og styrer det. Uttrykket “passasjer” tar sikte på en person som transporteres med et kjøretøy, og som ikke styrer det. Etter dette kan det være flere passasjerer samtidig, men bare én fører av gangen.
Domstolen går videre til å vurdere sammenhengen bestemmelsen står i. Begrepet “kjøretøy” er definert i artikkel 1 (1). Føreren er den personen inne i kjøretøyet som kan gi det mekanisk kraft med hensyn til ferdsel, idet vedkommende befinner seg bak rattet.
Det vises til en rekke andre bestemmelser i direktivet, som i likhet med artikkel 12, sondrer mellom føreren av kjøretøyet på den ene siden, og andre personer som kan påvirkes av ulykken på den andre siden. Kategorien av ofre for en ulykke, både i og utenfor kjøretøyet, fastlegges altså i det vesentlige i forhold til føreren som er involvert i ulykken.
I tillegg bemerker domstolen at artikkel 12 hverken påvirker ansvaret eller skadebeløpet. Rollen passasjeren som dro i håndbrekket har spilt i saken kan ha innvirkning på erstatningsansvaret og erstatningsbeløpet, avhengig av ansvarsordningene i hver enkelt medlemsstat. Disse aspektene er likevel ulike fra det som dekkes av den obligatoriske ansvarsforsikringen i motorvognforsikringsdirektivet.
Ordlyden i artikkel 12, og den sammenheng bestemmelsen står i, taler dermed for at en passasjers inngripen i styringen av et kjøretøy ikke kan ha den virkning at føreren taper status som fører av bilen ved en ulykke.
Tolkningen støttes av direktivets formål om å beskytte ofre i trafikkulykker. Dersom føreren mistet status som fører, ville den passasjer som grep inn i kjøringen måttet overta statusen. Den rettslige usikkerhet dette ville medføre er ikke i tråd med direktivets formål.
Utviklingen av reguleringen av motorvognforsikring i EU har også vært preget av konstant og uttrykkelig utelukkelse av førerens skade fra dekningen under ansvarsforsikringen.
EU-domstolens konklusjon
Direktiv 2009/103/EF artikkel 12 (1) skal tolkes slik at den skade som føreren av det eneste kjøretøy som var involvert i et uhell har lidt, ikke behøver å være dekket av den lovpålagte ansvarsforsikring etter direktivet, selv om en passasjer har grepet inn i styringen av kjøretøyet, og det er inngrepet som forårsaker uhellet.
Motorvognforsikringsdirektivet konsoliderer og erstatter direktiv 72/166/EØF, 84/5/EØF, 90/232/EØF, 2000/26/EF og 2005/14/EF. Direktivet er inntatt i EØS-avtalens vedlegg IX, og er gjennomført i norsk rett ved lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova) og forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v.
Dommen klargjør at førerens mangel på beskyttelse under lovpålagt ansvarsforsikring etter motorvognforsikringsdirektivet, er uavhengig av om føreren selv har skyld i ulykken. Motsetningsvis nyter passasjerer sterkt vern under direktivet, også uavhengig av om vedkommende har skyld i ulykken. Dommen sementerer den klare grensen mellom dekning etter lovpålagt ansvarsforsikring, og nasjonale regler om ansvar, erstatningsutmåling og lemping for skadeserstatning.
EPB