Spørsmålene i saken 

EU-domstolen avsa 12. mars 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C‑465/24 SBK Art. Saken gjelder uttrykket «frysing av pengemidler» etter forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 1 bokstav f. Spørsmålet er om sanksjonerte personer kan nektes å utøve rettighetene de har i kraft av aksjebrev.

Sakens bakgrunn 

Selskapet SBK Art er indirekte et datterselskap av den russiske banken Sberbank. Banken har vært underlagt EUs sanksjonsregime siden 2022. 

SBK Art eier rundt 40 prosent av en nederlandsk stiftelse som forvalter aksjer. På grunn av tilknytningen til Sberbank, har styret nektet SBK Art å delta og stemme ved møtene deres. 

Saken har gått til Nederlands høyesterett, som har forelagt EU-domstolen spørsmål om uttrykket «frysing av pengemidler» etter forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 1 bokstav f. Spørsmålet for EU-domstolen er om uttrykket innebærer at enheter med aksjebrev ikke kan utøve rettigheter som å delta eller stemme ved møter mellom aksjeeiere, jf. forordning (EU) nr. 269/2014. 

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen begynner med å vurdere om aksjebrev er å regne som «pengemidler» i forordningens forstand. «Pengemidler» omfatter blant annet verdipapirer og gjeldsinstrumenter som aksjer og bevis på verdipapirer, jf. forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 1 bokstav g nr. iii. Aksjebrev er følgelig «pengemidler». 

Forordningen definerer «frysing av pengemidler» som blant annet å forhindre enhver form for «bruk» av pengemidler. Ettersom aksjebrev er pengemidler, må utøvelsen av rettigheter som følger av et slikt bevis anses som «bruk av pengemidler», jf. forordningen artikkel 1 bokstav f. 

Definisjonen av «frysing av pengemidler» inneholder også en referanse til frysingens funksjon. «Frysing av pengemidler» rammer all bruk som kan føre til endringer i volum, mengde, eller muliggjøre porteføljeforvaltning mv. EU-domstolen peker på at retten til å delta og stemme i forsamlingen fører til at forsamlingen vedtar beslutninger, som har innvirkning på verdien av aksjene.

På bakgrunn av dette uttaler EU-domstolen at frysing av pengemidler «absolutt og betingelsesløst» forhindrer sanksjonerte personer i å utøve rettigheter i kraft av aksjebrev, som å delta og stemme ved generalforsamling. 

Frysing av pengemidler er et sterkt inngrep i eiendomsretten nedfelt i EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 17. Det er imidlertid ikke grunn nok til å komme til en annen tolkning. Sanksjoner vil uunngåelig påvirke personer og deres eiendomsrettigheter negativt. Frysing av pengemidler innebærer ikke at de som rammes fratas sin eiendom, fordi tiltaket er midlertidig og reversibelt. Det overordnede formålet om å bevare fred og internasjonal sikkerhet begrunner under enhver omstendighet de negative virkningene sanksjonene har for personer som er rammet av dem. 

EU-domstolen viser også til at EU-lovgiver har vedtatt regler for å gjøre unntak fra sanksjonene i enkeltsaker, jf. forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2a og 4 til 7. Personer som mener at de oppfyller vilkårene, kan be myndighetene om unntak. 

EU-domstolens konklusjon 

Frysing av pengemidler forhindrer absolutt og betingelsesløst sanksjonerte personer i å utøve rettigheter i kraft av aksjebrev, som å delta og stemme ved generalforsamling, jf. forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 1 bokstav f. 

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk er ikke omfattet av EØS-avtalen. Norge har likevel inngått en rekke avtaler som knytter Norge til samarbeidet. Blant annet speiler Norge EUs sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim og invasjonen av Ukraina. 

Forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 1 bokstav f er gjennomført i forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Sanksjonsforskrift Ukraina) § 2 bokstav e med hjemmel i lov 16. april 2021 nr. 18 om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven) § 2. 

Selv om forordningen ikke er omfattet av EØS-avtalen, tilsier formålet med forskriften, å speile EUs sanksjoner, at EU-domstolens rettspraksis tillegges vekt ved tolkningen av den. 

EMA