Spørsmålet i saken

Den 4. mai 2026 avsa lagmannsretten dom i sak LG-2025-159631. Saken gjaldt gyldigheten av Skattedirektoratets vedtak om elavgift og CO2-avgift for Titaina AS (Titania) sin produksjon av ilmenittkonsentrat. Sakens hovedspørsmål er om noen deler av de prosessene som Titania gjennomfører ved produksjonen av ilmenittkonsentrat er å anse som «mineralogiske prosesser», jf. forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter §§ 3-6-8 og 3-12-13. 

Lagmannsretten viser blant annet til EU-domstolens rettspraksis vedrørende direktiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet) for tolkningen av norske regler om energibeskatning. 

Sakens bakgrunn 

Titania er et selskap som driver med produksjon av ilmenittkonsentrat. Produksjonen av ilmenittkonsentrat er en omfattende og energikrevende oppredningsprosess. Malm knuses, males og separeres ved blant annet kjemikalier, tyngdekraft, magnetisme og flotasjon. Det ferdige stoffet benyttes hovedsakelig som råstoff i pigmentproduksjon.

Titania har siden 2004 vært av den oppfatning at virksomheten er omfattet av fritaksbestemmelsen for elavgift og CO2-avgift som følger av forskrift om særavgifter §§ 3-6-8 og 3-12-13. Avgiftsmyndighetene har innvilget fritak helt frem til 2023. 

Den 28. oktober 2023 fattet Skatteetaten vedtak om etterberegning av elavgift for årene 2018-2022, og fremmet krav om tilbakebetaling av avgift for denne perioden. De mente Titanias produksjonsprosess ikke kunne anses å være en «mineralogisk prosess», i henhold til forskriften. Den 25. januar 2024 fattet Skatteetaten et nytt vedtak om omgjøring av tidligere innvilgede refusjoner for CO2-avgift, og fremmet krav om tilbakebetaling. 

Titania klaget på vedtakene, men klagene ble ikke tatt til følge. Titania reise derfor sak mot Staten v/Skattedirektoratet. Tingretten kom til at vedtakene var ugyldige. Staten har anket saken til lagmannsretten.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten innleder med å gi en kort oversikt over systematikken i det norske avgiftsregelverket. Utgangspunktet er at det skal betales ordinær sats for alt kraftforbruk. Når det gjelder elavgift er det gitt unntak for kraft som leveres til «industri» og «bergverk», jf. plenarvedtaket § 1 (1). For energi til disse formålene betales en redusert sats på 0,48 %. I plenarvedtaket § 2 følger det videre en liste over formål som er gitt fullt fritak for å betale avgift.

Domstolen fortsetter med å vise til Høyesteretts redegjørelse i HR-2023-2401-A for hvordan Norge over tid har endret avgiftsregelverket for å oppfylle statens EØS-rettslige forpliktelser. Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 var kraftkrevende industri fritatt fra å betale elavgift i Norge. I desember 2000 vedtok EU-kommisjonen miljøretningslinjer som skjerpet vilkårene for å tillate fritak eller lettelser fra miljørelaterte skatter og avgifter. Tilsvarende retningslinjer ble vedtatt for EØS av ESA i 2001. 

Norge gjennomførte ikke disse miljøretningslinjene innen den bestemte fristen. Den 30. juni 2004 fattet ESA en beslutning om at avgiftsfritaket i Norge var i strid med EØS-avtalen artikkel 61, sammenholdt med de nye miljøretningslinjene. Som følge av dette ble regelverket i Norge endret. 

Etter det nye regelverket er det gitt fritak for elavgift for kraft som «brukes til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser». ESA mente det nye regelverket hadde tatt hensyn til energiskattedirektivet, og at de nye reglene ikke lenger var å anse som statsstøtte etter EØS-avtalen artikkel 61. 

Elavgiften fastsettes i årlige stortingsvedtak om særavgift til statskassen. Særavgiftsvedtaket er tatt inn i forskrift om særavgifter § 3-12-13 under overskriften «Avgiftsfritak for kraft som leveres til bestemte formål». 

Lagmannsretten går deretter over til de faktiske forholdene i denne saken. I 2006 fikk Titania innvilget sin søknad om avgiftsfritak for de delene av virksomheten som ble ansett å være «mineralogiske». 

Skatteetaten mente etter kontrollen i 2023 at «mineralogisk prosess» skulle forstås likt som Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering (SN2007) kapittel 23. Grunnlaget for SN2007 er EUs standard, NACE. Skatteetaten la til grunn at ilmenittproduksjonen ikke var omfattet av SN2007 kapittel 23 (produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter). Ilmenitt passet ikke inn under noen av kategoriene i kapittel 23. De viste videre til Store norske leksikons definisjon om at ilmenitt ikke er et ikke-metallholdig mineral. Skatteetaten mente at en ordlydsfortolkning av «mineralogiske prosesser» ikke var avgjørende. 

Lagmannsretten påpeker i sin vurdering at det ikke er avgjørende hvilken næringskode Titania faktisk er registrert under, ettersom en enkelt prosess bare kan høre hjemme i en gruppe. 

I Skatteetatens vedtak har det blitt lagt avgjørende vekt på at oppredning av malmer er en prosess som hører inn under næringskode 07. Det følger av både SN2007 og NACE at det under kode 07 omfattes «malmberedning og malmbearbeidingsfunksjoner som knusing, finknusing, vask, tørking, sintring, malmkalsinering eller filtrering, gravimetrisk separering eller flotasjonsfunksjoner». Lagmannsretten uttaler at dette synes å passe for mange av prosessene som Titania utfører.

Deretter går lagmannsretten over til å vurdere betydningen av EU-domstolens avgjørelse i sak C-133/23 Omya. Saken gjaldt et tsjekkisk selskap som drev med utvinning og bearbeiding av marmor. Tsjekkia hadde en regel som lignet den norske regelen om avgiftsfritak for elektrisitet som er beregnet brukt til mineralogiske prosesser. Spørsmålet EU-domstolen tok stilling til var om den aktiviteten selskapet drev med var å anse som «mineralogiske prosesser», etter energiskattedirektivet artikkel 2 nr. 4 bokstav b punkt 5. EU-domstolen vurderte blant annet om prosessen selskapet drev med var «utvinning» etter næringskode 08 i NACE eller «mineralogiske prosesser» etter næringskode 23. 

I NACE står det at «knusing, finknusing, skjæring, vask, tørking, sortering og blanding» omfattes av næringskode 08. EU-domstolen uttalte at det måtte skilles mellom knusing og oppmåling som bare fører til en fraksjonering, og knusing og oppmaling som har til formål å fremstille fine kalkholdige fyllstoffer, der overflatene er modifisert. 

Problemstillingen i Omya var ikke identisk med saken for lagmannsretten. Det var blant annet tale om en annen næringskode i NACE enn hva denne saken gjelder. Lagmannsretten mener likevel at dommen har overføringsverdi til Titanias virksomhet. 

Retten uttaler deretter at det ikke er avgjørende hvordan begrepet «oppredning» generelt er definert, men hvordan NACE skiller mellom utvinning med tilhørende aktiviteter på den ene side og produksjon av ulike mineralprodukter på den annen side. 

Lagmannsretten mener at selve utvinningen og grovmalingen som Titania driver med, utvilsomt hører inn under næringskode 07 i SN2007. Det siste trinnet i prosessen faller imidlertid utenfor hva som er å anse som «oppredning». Sluttproduktet som Titania selger er et mineralprodukt. 

Lagmannsrettens konklusjon 

Skatteetatens vedtak er ugyldige. De delene av Titanias virksomhet som vedtakene gjaldt er å anse som «mineralogiske prosesser».

Direktiv 2003/96/EF [energiskattedirektivet] er ikke direkte EØS-relevant. Beskatning faller som hovedregel utenfor EØS-avtalens virkeområde. Likevel er det gode grunner for at Norge tilpasser seg direktivet. Blant annet for å overholde reglene om statsstøtte i EØS-avtalen, og for å ivareta miljø- og klimapolitikken i Europa. 

Dommen fra lagmannsretten viser blant annet at energiskattedirektivet artikkel 2 nr. 4 bokstav b pkt. 5 gir veiledning for tolkningen av “mineralogiske prosesser” etter forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter. I HR-2023-2401-A avsnitt 69 uttalte Høyesterett at også energiskattedirektivet artikkel 2 nr. 4 bokstav b 3. punkt er relevant for tolkningen av norsk rett.

CH