Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 30. april 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-127/24 VHC 2 seniorenresidenz. Spørsmålet i saken er om den videresendingen av radio og TV-programmer sykehjemmet gjør til beboernes oppholdsrom, er å anses som «overføring til allmenheten» etter direktiv 2001/29/EF [opphavsrettsdirektivet] artikkel 3 første ledd. 

Sakens bakgrunn

VHC 2 driver et sykehjem med kapasitet til 89 pleietrengende eldre.  De fleste bor på enkeltrom, og har tilgang til forskjellige fellesarealer, som spisesal og oppholdssteder. Sykehjemmet har en satellittmottaker for radio og TV-sendinger, og videresender radio og TV-sendingene til eksisterende tilslutninger for TV og radio i beboernes rom. 

GEMA er en organisasjon som forvalter opphavsrettigheter på musikkområdet. 

GEMA har anlagt sak mot VHC 2, med krav om at kringkastingen på sykehjemmet av musikkverk i GEMAs repertoar må opphøre. GEMA anfører at sykehjemmet trenger lisens for å drive retransmisjon av kringkastede programmer. Det oppstod dermed tvist om hvorvidt sykehjemmets videresending til de eldres rom er å anses som «overføring til allmennheten», etter opphavsrettsdirektivet. 

Den foreleggende rett har stilt EU-domstolen flere spørsmål angående tolkningen av opphavsrettsdirektivet. 

Spørsmålet EU-domstolen tar stilling til, er om begrepet «overføring til allmenheten» i opphavsrettsdirektivet artikkel 3 første ledd omfatter sykehjemmets system for retransmisjon. Systemet er forklart som en samtidig, uendret og fullstendig videresending av radio- og TV‑sendinger som mottas via en satellittmottaker, og som kobles til de eksisterende TV‑ og radio‑tilkoblingene i beboernes rom ved hjelp av hjemmets interne kabelnett.

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen innleder med å vise til at den har fastslått at opphavsrettsdirektivet artikkel 3 første ledd gir opphavsmenn rett til å gripe inn mellom potensielle brukere av deres verk, og den formidlingen til offentligheten som disse brukerne måtte foreta. De har rett til å forby slik formidling. 

EU-domstolen viser til at direktivets fortalepunkt 23 gir anvisning på en bred tolkning av begrepet «overføring til allmenheten» etter direktivets artikkel 3. Bestemmelsen dekker all overføring til offentligheten som ikke er til stede der kommunikasjonen har oppstått. Det omfatter dermed også enhver overføring eller videresending av et verk til offentligheten via kabel eller trådløse midler, inkludert kringkasting. 

Direktivets hovedformål er å etablere et høyt beskyttelsesnivå for opphavsmenn, og sikre en passende belønning for at deres verk brukes, inkludert når verkene kommuniseres til offentligheten, jf. direktivets fortalepunkt 4, 9 og 10. 

EU-domstolen gjennomgår deretter en rekke saker der EU-domstolen har tolket begrepet «overføring til allmenheten». 

Rettspraksis har utviklet to kumulative vilkår som må være oppfylt for å anse noe som «overføring til allmenheten». Disse vilkårene må vurderes individuelt. Det første vilkåret er at det må skje en overføring av et verk, og det andre vilkåret er at overføringen av dette verket må skje til allmenheten. 

I vurderingen av disse vilkårene må det også tas hensyn til flere uselvstendige, supplerende kriterier, som avhenger av den konkrete situasjonen. Disse vilkårene er innbyrdes tilknyttet hverandre, og må vurderes ut ifra de øvrige omstendighetene i saken. 

Videre har rettspraksis fastsatt at for å kunne kvalifiseres som en «overføring til allmenheten» må et beskyttet verk overføres ved anvendelse av en «særlig teknisk fremgangsmåte» som skiller seg fra den som tidligere har vært anvendt. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt, må verket være rettet mot en «ny allmenhet», altså mot et publikum som innehaverne av opphavsretten ikke hadde tatt i betraktning da de tillot den første overføringen til allmennheten av deres verk. 

EU-domstolen gjennomgår så i detalj hvordan EU-domstolen tolket begrepet «særlig teknisk fremgangsmåte» i C-607/11 Broadcasting and others, og hvilke hensyn domstolen vektla i saken. 

I sak C-607/11 Broadcasting and others konkluderte domstolen med at det kun er dersom bruken av en gitt teknisk fremgangsmåte innebærer en ny overføring eller retransmisjon av sendinger, uavhengig av den opprinnelige overføringen, at en slik handling kan anses som utført ved bruk av en «særlig teknisk fremgangsmåte». 

EU-domstolen gjennomgår deretter andre saker fra domstolen, der vilkåret om «særlig teknisk fremgangsmåte» ble ansett oppfylt, og der det ikke ble ansett oppfylt. 

Blant annet vises det til C‑306/05 SGAE, som domstolen mener kan anvendes analogt i saken her. I saken ble vilkåret om «særlig teknisk fremgangsmåte» ikke ansett oppfylt, for et hotell som videresendte signaler mottatt via sin parabolantenne til ulike områder på hotellet via et kabelsystem. EU-domstolen mener at operatøren av et sykehjem som innretter systemet sitt på samme måte som operatøren av et hotell, må vurderes likt. 

På bakgrunn av dette mener EU-domstolen at videresendingen i saken ikke anses å benytte seg av en «særlig teknisk fremgangsmåte». 

Det neste spørsmålet er dermed om videresendingen i saken kan anses å være rettet mot en «ny allmenhet», ulik fra det publikummet som innehaverne av opphavsretten hadde tatt i betraktning da de tillot den første overføringen til allmennheten. 

Også her viser EU-domstolen til en rekke tidligere saker fra EU-domstolen om hvordan begrepet har blitt forstått i liknende tilfeller. Domstolen viser blant annet til C-135/23 GEMA, som er sammenliknbar med situasjon i saken her. I GEMA ble permanente leietakere ikke ansett å være en «ny offentlighet». Domstolen mener at pleietrengende eldre på et sykehjem, også må anses å være permanente beboere. 

På bakgrunn av dette fastslår EU-domstolen at operatøren av pleiehjemmet i saken ikke foretar en «overføring til allmenheten» etter opphavsrettsdirektivet artikkel 3 første ledd. 

Domstolen vurderer ikke de resterende spørsmålene fra den foreleggende rett. 

EU-domstolens konklusjon

Begrepet «overføring til allmenheten» i opphavsrettsdirektivet artikkel 3 første ledd omfatter ikke en samtidig, uendret og fullstendig videresending foretatt av operatøren av et pleiehjem av radio- og TV‑sendinger som mottas via en satellittmottaker, og som kobles til de eksisterende TV‑ og radio‑tilkoblingene i beboernes rom ved hjelp av hjemmets interne kabelnett.

Direktiv 2001/29/EF [opphavsrettsdirektivet] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVII (opphavsrett) og gjennomført i norsk rett gjennom lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). 

Direktivets artikkel 3 første ledd er gjennomført i åndsverkloven § 3. 

EPB