Spørsmålene i saken

EU-domstolen avsa 21. mai 2026 prejudisiell avgjørelse i forente saker C-428/24 FZ AR og C-476/24 SX. Saken gjaldt påbud om frysing av midler etter forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2. Spørsmålet er om midler i en trustkan fryses når den som begunstiges gjennom stiftelsen er oppført på listen over fysiske personer som er omfattet av påbudet om frysing jf. forordning (EU) nr. 269/2014 vedlegg I jf. forordningens artikkel 2.

Sakens bakgrunn

Bakgrunnen i sak C-428/24 FZ AR

FZ AR gjelder et italiensk selskap som er del av et internasjonalt konsern, og indirekte eid av en trust i Bermuda. En trust kan defineres som formuesmasser som eies formelt av aktører med forpliktelser til å råde over formuen til det beste for de som etter avtale er tilgodesette eiere. Forvalterne har altså en formell eiendomsrett «under tillit (on trust) og til beste for de tilgodesette», se NOU 2009: 19 Skatteparadis og utvikling s. 38.

Selskapet driver med produksjon, import og eksport av blant annet gjødsel og sprøytemidler. Eierstrukturen er knyttet til forvaltere i Bermuda.

Den tilgodesette i dette tilfellet (A) er oppført på listen over fysiske og juridiske personer som er underlagt sanksjoner og dermed omfattet av påbudet om frysing jf. forordning (EU) nr. 269/2014 vedlegg I jf. forordningens artikkel 2. Komiteen som overvåker påbudet om frysing av midler, besluttet frysing av midlene til selskapet i 2022 ettersom A indirekte ble tilgodesett gjennom dette. Det italienske selskapet har anlagt søksmål for italienske domstoler og innvendt at A på ingen måte har kontroll over midlene. A kan heller ikke ta ut utbytte av verdiene. 

Bakgrunnen i sak C-476/24 SX

Saken knytter seg til en trust (SX) som eier alle aksjene i en yacht, hvor B er begunstiget. B er As partner. Yachten har en verdi på 530 millioner euro. Komiteen som overvåker påbudet om frysing av midler, besluttet frysing av båten som økonomisk ressurs i forordningens forstand, ettersom den indirekte kunne tilskrives B. 

Selskapet SX har anført at en båt ikke kan underlegges frysing. SX hevder at en båt ikke er kilde til inntekter, men bare er ment for personlig forbruk, og derfor ikke er en økonomisk ressurs i sanksjonslovgivningens forstand. Det anføres også at frysing er en krenkelse av SXs eiendomsrett etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 17. I tillegg anføres også her at den tilgodesette ikke har noen kontroll, direkte eller indirekte, over aksjene. Trusten kan heller ikke gi utbytte til den tilgodesette. 

Spørsmålet for EU-domstolen

EU-domstolen skal vurdere om midler i en trust skal anses å «tilhøre» eller «kontrolleres» (på engelsk «belonging» eller å være «controlled») av den tilgodesette jf. forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2 nr. 1, selv om vedkommende etter avtale og nasjonal lovgivning er hindret fra å ta del i forvaltningen av midlene. 

EU-domstolens vurdering

EU-domstolen begynner med å vise til at forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2 nr. 1 pålegger frysing av alle midler som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som oppført i forordningens vedlegg I. 

Bestemmelsen gir ikke en definisjon for begrepene som angår forholdet mellom sanksjonerte personer og midlene som faller inn under bestemmelsen. EU-domstolen poengterer at bestemmelsen ikke viser til klassifisering etter nasjonal rett. Det følger av rettspraksis at begrepene dermed må gis en autonom betydning, av hensynet til ensartet anvendelse av EU-retten. Det skal i den forbindelse ikke bare tas hensyn til ordlyden, men til konteksten og formålet ved regelverket bestemmelsen inngår i.

I lys av ulike, likestilte språkversjoner poengterer domstolen at bestemmelsen omfatter en lang rekke former for eierforhold, fra eierskap til de facto kontroll i mer indirekte former. EU-domstolen fastslår at bestemmelsen viser til alle rettslige og faktiske situasjoner hvor en person har en form for kontroll som gir vedkommende mulighet til å bruke, forvalte, dra fordeler av, eller ha innflytelse på de aktuelle økonomiske ressursene. 

For tolkningen av «tilhøre» («belonging») har det ikke betydning om den rettslige eieren er en annen person eller enhet. 

Likeens omfatter begrepet «kontrolleres» («controlled») alle situasjoner hvor en person har mulighet til å øve innflytelse, også i fravær av en slik rolle rettslig sett. 

Det følger av dette at delegering av forvaltningen til en trust ikke utelukker at midlene og ressursene fremdeles kan anses å tilhøre eller kontrolleres av den sanksjonerte personen. En slik tolkning av forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2 samsvarer både med bestemmelsens kontekst og formål. 

EU-domstolen poengterer også at formålet med sanksjonslovgivningen mot Russland rettferdiggjør store negative konsekvenser for dem som rammes av sanksjonene. 

EU-domstolens konklusjon

Forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2 skal tolkes slik at midler og økonomiske ressurser i en stiftelse med tilgodesette som er oppført på listen over sanksjonerte personer i forordningens vedlegg I, anses å tilhøre eller kontrolleres av den tilgodesette i forordningens forstand. Dette gjelder selv om nasjonal lovgivning forbyr vedkommende fra å forvalte midlene, såfremt vedkommende kan bruke, dra nytte av, eller øve innflytelse på avgjørelser som treffes om dem. 

EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk er ikke en del av EØS-avtalen. Forordning (EU) nr. 269/2014 er imidlertid gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 15. august 2014 nr. 1076 [sanksjonsforskrift Ukraina]. Bestemmelsen denne saken gjelder, forordning (EU) nr. 269/2014 artikkel 2, er gjennomført i sanksjonsforskrift Ukraina § 3.

EMA