Spørsmålet i saken
EU-domstolen avsa 9. juli 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-360/25 Schoger II. Saken gjelder spørsmålet om et østerriksk momsfritak utgjør statsstøtte, jf. Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 107 nr. 1.
Sakens bakgrunn
Saken gjaldt en avgiftstvist mellom X, en østerriksk bank og et morselskap i en østerriksk momsgruppe (heretter «banken»), og Skatte- og avgiftsmyndigheten for store foretak i Østerrike (heretter «skattemyndigheten»).
I sine avgiftsoppgaver for perioden 2013–2017 benyttet banken et avgiftsfritak som fritar visse tjenester mellom foretak som hovedsakelig driver med bank-, forsikrings- eller pensjonskassevirksomhet, fra merverdiavgift. Fritaket forutsetter at tjenestene blir brukt direkte til å utføre avgiftsfrie transaksjoner. Fritaket har ikke noe tilsvarende grunnlag i rådsdirektiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet).
Skattemyndigheten gjennomførte en stedlig kontroll hos banken og publiserte en rapport 1. desember 2021. I denne kom myndigheten til at enkelte grensekryssende tjenester knyttet til minibanker, som en kontraktspart hadde levert til banken, ikke var omfattet av et annet momsfritak i den østerrikske momsloven. Skattemyndigheten endret bankens avgiftsfastsettelser for perioden 2013–2017.
Banken klagde over endringen, men skattemyndigheten avslo klagen.
Banken brakte avslaget inn for Bundesfinanzgericht, den østerrikske føderale domstolen for skatte- og avgiftssaker. Domstolen har etter østerriksk rett full kompetanse til å prøve alle sider av avgiftsfastsettelsen av eget tiltak. Under denne prøvingen oppstod et annet spørsmål enn det banken opprinnelig hadde reist, nemlig hvorvidt momsfritaksregelen var i tråd med EU-retten da den (1) ikke hadde tilsvarende grunnlag i merverdiavgiftsdirektivet og (2) potensielt kunne utgjøre statsstøtte.
Den 30. mai 2025 forela Bundesfinazgericht spørsmålet til EU-domstolen. EU-domstolen tar kun stilling til spørsmålet om statsstøtte.
Spørsmålet for EU-domstolen er om TEUV artikkel 107 nr. 1 skal tolkes slik at et momsfritak for tjenester som ellers ikke er fritatt for avgift, og som leveres mellom foretak som hovedsakelig utfører bank-, forsikrings- eller pensjonskassetjenester, utgjør statsstøtte etter bestemmelsen.
EU-domstolens vurdering
EU-domstolen starter med å gjennomgå vilkårene for at et tiltak skal utgjøre statsstøtte etter TEUV artikkel 107 nr. 1. Tiltaket må innebære et statlig tiltak eller et tiltak finansiert gjennom statsmidler som gir enkelte foretak en selektiv fordel. Tiltaket må videre vri eller true med å vri konkurransen og kunne påvirke samhandelen mellom medlemsstatene.
Det aktuelle momsfritaket har ikke grunnlag i merverdiavgiftsdirektivets uttømmende regler om momsfritak. Derfor kan det aktuelle momsfritaket tilregnes staten Østerrike.
Et tiltak kan videre innebære bruk av statsmidler selv om staten ikke direkte foretar en utbetaling. Et avgiftsfritak som reduserer et foretaks økonomiske byrde slik at foretaket stiller gunstigere enn andre avgiftspliktige foretak, kan derfor utgjøre statsstøtte. EU-domstolen finner at momsfritaket innebærer at mottakerne av fritaket stilles økonomisk gunstigere
Samtidig må vurderingen av om tiltaket belaster statsmidlene foretas ut fra virkningen på en stats budsjett, og ikke utelukkende ut fra det enkelte foretaks lettelse i økonomisk byrde. Derfor må EU-domstolen påvise at momsfritaket potensielt innebærer avkall på skatteinntekter som ellers ville ha tilfalt staten. Dette gjør domstolen ved å henvise til at østerriksk lovgiver forventet økte momsinntekter etter at fritaket ble opphevet i 2025.
Vilkåret om statlig tiltak eller tiltak finansiert gjennom statsmidler er dermed oppfylt.
EU-domstolen vurderer så om momsfritaket innebærer en økonomisk fordel. Fordelsbegrepet omfatter ethvert tiltak som direkte eller indirekte begunstiger enkelte foretak eller gir dem en økonomisk fordel som de ikke ville ha oppnådd på normale markedsvilkår.
Ved vurderingen er det tilstrekkelig å vise at ordningen kan medføre lavere skatt enn den ordinære skatteordningen. Den konkrete fordelen for hver mottaker beregnes etter størrelsen på en eventuell tilbakeføring av støtten. EU-domstolen vurderer at momsfritaket kunne gi en fordel til foretakene som leverte de fritatte tjenestene fordi andre tjenesteytere, som var unntatt av fritaksordningen, måtte fakturere moms ved levering av tilsvarende tjenester.
De østerrikske myndighetens argument om at momsfritaket kompenserte for strukturelle ulemper fører ikke frem. Et tiltak vil ikke miste sin karakter av støtte ved at staten har et visst formål med ordningen, som her er ønsket om å utjevne konkurransevilkårene.
Momsfritaket regnes som en økonomisk fordel.
EU-domstolen vurderer deretter selektiviteten ved momsfritaket. Dette gjør den ved å først fastlegge den normale skatteordningen i den aktuelle staten. Deretter vurderer den om tiltaket avviker fra denne rammen, og samtidig gjør forskjell på foretak i sammenlignbare faktiske og rettslige situasjoner. Hvis dette er tilfellet, må forskjellsbehandlingen kunne begrunnes i skattesystemets art eller oppbygning.
Referanserammen for vurderingen i saken er den alminnelige og harmoniserte merverdiavgiftsordningen i EU-retten. Det østerrikske momsfritaket utgjør et avvik fra denne ordningen.
EU-domstolen sammenligner deretter foretak som hovedsakelig utfører bank-, forsikrings- eller pensjonskassetransaksjoner, og som derfor kan levere tjenestene uten moms, og på den annen side foretak som leverer de samme tjenestene til den samme type kunder, men som må fakturere moms fordi de ikke faller inn under disse kategoriene. Da forskjellen kun ligger i hvem som tilbyr tjenesten, er situasjonen for tjenesteyterne ellers sammenlignbar. Dette blir underbygget ved å vise at det ikke ble praktisert strenge krav for å avgjøre hvilke foretak som falt inn under kategoriene som ga rett til momsfritak.
De østerrikske myndighetene anførte en rekke hensyn som etter deres oppfatning kunne begrunne ordningen. Disse var blant annet skattenøytralitet, forebygging av avgiftskumulasjon og administrativ forenkling. EU-domstolen legger til grunn at dette er hensyn som begrunner ileggelse av moms på generelt grunnlag, og at disse ikke er tilstrekkelige til å begrunne et fritak. Dette gjelder særlig fordi fritaksordningen ikke har grunnlag i merverdiavgiftsdirektivet.
EU-domstolen legger til grunn at fordelen som momsfritaket ga, er selektiv.
Det neste vilkåret er at tiltaket må vri eller true med å vri konkurransen i markedet. Det er ikke nødvendig å påvise en faktisk konkurransevridning og det er tilstrekkelig at tiltaket kan vri konkurransen. Momsfritaket begunstiger foretak og kunder i en liberalisert sektor, og tjenesten må som utgangspunkt anses levert i et konkurranseutsatt marked.
Vilkåret om vridning av konkurransen er oppfylt.
Til slutt vurderer EU-domstolen om tiltaket kan påvirke samhandelen mellom medlemsstatene. Vilkåret er oppfylt fordi momsfritaket styrket enkelte foretaks stilling sammenlignet med konkurrerende foretak i handelen mellom medlemsstater. Det er uten betydning at også foretak etablert i andre medlemsstater kunne omfattes av fritaket.
Også vilkåret om at tiltaket påvirker samhandelen mellom medlemsstatene er oppfylt. Dette innebærer at alle vilkårene for statsstøtte er oppfylt.
Østerrikske myndigheter ba EU-domstolen om å begrense dommens virkninger til forhold som oppsto etter avsigelsen, under henvisning til økonomiske konsekvenser for bank- og forsikringssektoren. EU-domstolen viser til at en slik tidsbegrensning kun kan gjennomføres unntaksvis, og forutsetter at de berørte har handlet i god tro, og at det foreligger risiko for alvorlige forstyrrelser. Ettersom Østerrike ikke hadde fremlagt konkrete opplysninger som dokumenterer risikoen for alvorlige økonomiske konsekvenser, avslår domstolen anmodningen.
EU-domstolens konklusjon
EU-domstolen konkluderer med at TEUV artikkel 107 nr. 1 skal tolkes slik at fritaket for ellers avgiftspliktige tjenester mellom foretak som hovedsakelig utfører bank-, forsikrings- eller pensjonskassetransaksjoner, utgjør statsstøtte.
TEUV artikkel 107 er gjennomført i EØS-avtalen artikkel 61.
Avgjørelsens generelle uttalelser om blant annet statsmidler, økonomisk fordel og selektivitet vil være relevante ved vurderingen av norske skatte- og avgiftsfritak. Avgjørelsens konkrete vurdering kan likevel ikke overføres direkte, ettersom EUs merverdiavgiftsdirektiv ikke er innlemmet i EØS-avtalen og derfor ikke begrenser norske myndigheters utforming av momssystemet på samme måte. Norske avgiftsfritak må likevel overholde statsstøttereglene i EØS-avtalen.
SMT