Spørsmålet i saken
EU-domstolen avsa 9. juli 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-199/24 Legal Newsdesk Sweden. Spørsmålet i saken er hvorvidt betalt tilgang til et svensk straffedomsregister kan tillates etter forordning (EU) 2016/679 (generell personvernforordning) [GDPR].
Sakens bakgrunn
Legal Newsdesk Sweden AB (heretter «LNS») driver en database som inneholder svenske straffedommer, kalt Lexbase. Lexbase gjør det mulig for betalende brukere å søke etter personer og selskaper som har vært involvert i straffesaker ved svenske domstoler, og få tilgang til opplysningene i dommene.
ND ble den 17. januar 2011 dømt til straff av en svensk domstol. Dommen ble publisert i Lexbase, og forble tilgjengelig frem til februar 2024. ND hadde bedt selskapet om å slette personopplysningene hans, men fikk avslag. Da opplysningene senere ble slettet, var dette et utslag av foretakets lagringsrutiner.
ND anla søksmål mot LNS med krav om erstatning for brudd på GDPR. LNS bestred kravet, under henvisning til at Lexbase var vernet av en svensk ytringsfrihetsbestemmelse. LNS mente derfor at reglene om erstatning i GDPR ikke kom til anvendelse, og at ND eventuelt måtte kreve erstatning etter nasjonale regler om ærekrenkelse.
Etter GDPR artikkel 85 nr. 1 skal medlemsstatenes lovgivning om vern av personopplysninger utformes i samsvar med retten til ytrings- og informasjonsfriheten. Dette gjelder blant annet for behandling av personopplysninger som finner sted i «journalistisk øyemed». Behandling med et slikt formål kan rettferdiggjøre unntak fra bestemte kapitler i GDPR, jf. GDPR artikkel 85 nr. 2.
Den foreleggende rett har i den anledning stilt EU-domstolen en rekke spørsmål knyttet til tolkningen av GDPR, og om den svenske lovgivningen er i tråd med denne. Det første spørsmålet er om medlemsstatene etter GDPR artikkel 85 nr. 1 kan fastsette unntak fra forordningen utover de som følger av artikkel 85 nr. 2. Det andre spørsmålet er hvilke rettsmidler som må være tilgjengelige for en person som har fått sine personopplysninger registrert. Det tredje spørsmålet gjelder vurderingen av når behandling av personopplysninger skjer i «journalistisk øyemed».
EU-domstolens vurdering
GDPR artikkel 85 nr. 1 og 2
EU-domstolen vurderer først om artikkel 85 nr. 1 gir medlemsstatene adgang til å fastsette unntak fra GDPR utover dem som følger av nr. 2, dersom unntaket er nødvendig for å balansere retten til personvern mot ytrings- og informasjonsfriheten.
Hovedregelen i artikkel 85 nr. 1 er at medlemsstatenes lovgivning skal forene retten til beskyttelse av personopplysninger og retten til ytrings- og informasjonsfrihet. Dette gjelder også for behandling av personopplysninger som finner sted i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer.
EU-domstolen tar utgangspunkt i at en klar og entydig EU-rettslig bestemmelse skal tolkes i samsvar med ordlyden. Artikkel 85 nr. 1 gir ikke uttrykkelig adgang til å fravike forordningens regler under hensyn til vern av ytringsfriheten. Samtidig viser ordet «herunder» at plikten etter nr. 1 ikke bare gjelder for de uttrykkelig nevnte formålene.
Artikkel 85 nr. 1 må imidlertid leses i sammenheng med nr. 2, som gir uttrykkelig adgang til å fravike bestemte kapitler i GDPR på nærmere angitte vilkår. Vilkårene er at behandlingen av personopplysninger skjer i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer, og at det er nødvendig å gjøre slikt unntak for å forene de to rettighetene.
EU-domstolen skiller dermed mellom den generelle regelen i nr. 1, som pålegger medlemsstatene å balansere personvern mot ytrings- og informasjonsfriheten, og særregelen i nr. 2, som åpner for konkrete unntak fra forordningen. Denne unntaksadgangen gjelder bare for de formålene som er uttrykkelig nevnt i nr. 2.
Forståelsen støttes av fortalens punkt 153, hvor det står at unntak eller fritak skal kunne fastsettes «utelukkende» ved behandling i journalistisk øyemed eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. EU-domstolen legger derfor til grunn at artikkel 85 nr. 2 angir en uttømmende liste over hvilke formål som kan begrunne slike unntak og fritak. Unntakene skal derfor tolkes strengt.
Fortolkningen underbygges av de grunnleggende rettighetene som GDPR artikkel 85 skal balansere. Retten til beskyttelse av personopplysninger og retten til ytrings- og informasjonsfrihet må avveies mot hverandre på en måte som sikrer en rimelig balanse i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet. At EU-lovgiver uttrykkelig har åpnet for omfattende unntak fra GDPR for journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære ytringer, skyldes at disse uttrykksformene, og deres funksjon i et demokratisk samfunn, kan begrunne betydelige unntak fra forordningens bestemmelser.
Fravikelse av rettsmidlene i GDPR
Det andre spørsmålet er om artikkel 85 nr. 1 tillater at de eneste rettsmidlene for en person som får sine opplysninger i en straffedom publisert på internett har til sin rådighet er å saksøke selskapet for ærekrenkelse.
EU-domstolen viser først til at artikkel 85 nr. 2 åpner for at medlemsstatene kan gjøre unntak fra GDPR kapittel II–VII når dette er nødvendig for å forene retten til personvern med ytrings- og informasjonsfriheten. Rettsmidler, ansvar og sanksjoner er imidlertid regulert i kapittel VIII, som ikke er blant kapitlene det kan gjøres unntak fra etter artikkel 85 nr. 2. Artikkel 85 nr. 1 gir heller ikke slik adgang.
GDPR fastsetter ikke hvilke prosessuelle regler som skal gjelde for bruken av rettsmidlene medlemsstatene må gjøre tilgjengelig under GDPR. Det er derfor opp til medlemsstatene å fastsette slike regler, innenfor rammene av prinsippene om ekvivalens og effektivitet. De nasjonale reglene skal altså ikke være mindre gunstige enn de reglene som gjelder tilsvarende nasjonale situasjoner, eller gjøre utøvelsen av rettighetene etter EU-retten umulig eller uforholdsmessig vanskelig.
Den prosessuelle autonomien gir imidlertid ikke medlemsstatene adgang til å oppstille ytterligere materielle vilkår for bruk av rettsmidlene. EU-domstolen viser til at rettsmidlene fastsatt i GDPR artikkel 77–79 og 82 er direkte anvendelige og gir den registrerte rett til å utøve dem for nasjonale domstoler. Medlemsstatene kan derfor regulere den prosessuelle gjennomføringen, men ikke oppstille andre materielle vilkår for bruken av rettsmidlene enn dem som følger av GDPR.
Innholdet i begrepet «journalistisk øyemed»
Det tredje spørsmålet er om en virksomhet som mot betaling gjør offentlige straffedommer tilgjengelige på internett uten bearbeiding eller redigering, kan anses som behandling av personopplysninger i «journalistisk øyemed» etter GDPR artikkel 85 nr. 2.
EU-domstolen slår først fast at tilgjengeliggjøringen av straffedommene innebærer «behandling» av personopplysninger etter GDPR artikkel 4 nr. 2. Det avgjørende spørsmålet er dermed om behandlingen skjer i «journalistisk øyemed».
Begrepet «journalistisk øyemed» er ikke definert i GDPR, og forordningen viser heller ikke til nasjonal rett for å fastlegge betydningen. EU-domstolen tar derfor utgangspunkt i praksis knyttet til direktiv 95/46/EF [Personverndirektivet 1995] artikkel 9. Etter domstolens praksis kan en aktivitet anses som journalistisk dersom formålet er å spre opplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheten, uavhengig av hvilket medium som benyttes. Begrepet skal tolkes vidt, og i lys av ytringsfrihetens betydning i et demokratisk samfunn, jf. fortalen til GDPR punkt 153.
Med henvisning til EMDs praksis om EMK artikkel 10 trekker EU-domstolen frem flere kjennetegn som skiller journalistisk virksomhet fra andre ytringsformer. Journalistisk virksomhet innebærer normalt at opplysninger, synspunkter eller ideer redigeres eller bearbeides, eller i det minste presenteres i samsvar med redaksjonelle valg. Det stilles også krav til kontroll av faktiske opplysninger og overholdelse av journalistikkens moralske og etiske regler.
EU-domstolen viser til at den virksomhet Lexbase driver, ikke synes å innebære redigering eller bearbeiding av opplysninger, eller å skje i samsvar med redaksjonelle valg. Det fremgår heller ikke at LNS er underlagt de moralske og etiske retningslinjer som gjelder for journalister i Sverige. Den endelige vurderingen av disse forholdene er overlatt til svenske domstoler.
Straffedommene Lexbase tilgjengeliggjør kan riktignok være nyttig informasjon for journalistisk virksomhet. I Lexbase kan enhver person få tilgang til straffedommene mot betaling. Behandlingen som muliggjør den allmenne tilgangen, kan ikke anses å skje i «journalistisk øyemed». Også dette er det imidlertid opp til svenske domstoler å vurdere endelig.
EU-domstolens konklusjon
EU-domstolen konkluderer med at artikkel 85 nr. 1 ikke gir medlemsstatene en selvstendig adgang til å fastsette ytterligere unntak fra GDPR. Medlemsstatene kan derfor ikke gjøre unntak for behandling med andre formål enn dem som omfattes av nr. 2, selv om unntaket skulle ha til formål å balansere retten til beskyttelse av personopplysninger mot ytrings- og informasjonsfriheten.
Videre finner EU-domstolen at artikkel 85 nr. 1 er til hinder for en nasjonal ordning hvor en person som får opplysninger om en straffedom gjort tilgjengelig på internett, bare kan reise sak om ærekrenkelse eller kreve erstatning for skade som følge av ærekrenkelse. Rettighetene og rettsmidlene som følger av GDPR kapittel VIII, må fortsatt være tilgjengelige.
Til slutt, konkluderer EU-domstolen med at tilgjengeliggjøring av offentlige straffedommer på internett mot betaling bare kan anses som behandling i «journalistisk øyemed» dersom behandlingen har som formål å spre opplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheten, under overholdelse av journalistikkens moralske og etiske regler, etter redigering eller bearbeiding eller i det minste i samsvar med redaksjonelle valg, og etter kontroll av de aktuelle faktiske opplysningene.
Forordning (EU) 2016/679 (generell personvernforordning) [GDPR] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XI nr. 5e. GDPR gjelder som norsk lov, jf. lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 1.
SMT