Spørsmålet i saken
Den 3. september 2026 avsa EU-domstolen prejudisiell avgjørelse i sak C-598/24 Gândul Media Network. Saken gjaldt spørsmål om en tekst i et Facebook-innlegg var å anse som et «verk», jf. direktiv 2001/29/EF [opphavsrettsdirektivet] artikkel 2 bokstav a, og om unntaket i direktivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c kunne komme til anvendelse.
Sakens bakgrunn
Den 8. september 2021 publiserte CY en tekst med tittelen «en liten guide til foreldre ved skolestart» på Facebook-profilen sin. Teksten uttrykte et synspunkt om samfunnsmessige sedvaner som kan anses upassende, blant annet informasjon om at hun ikke ønsket å få gaver fra elevenes foreldre.
Tre dager senere offentliggjorde HO en artikkel i nettavisen Gândul. Artikkelen hadde overskriften «En hittil usett beskjed fra en underviser til foreldre, som har til hensikt å gi underviseren gaver ved skolestart». HO hadde publisert hele teksten til CY uten CYs samtykke. Innlegget til CY var lenket til i artikkelen via en hyperlenke.
CY reiste sak med påstand om at hennes opphavsrett var krenket og krav om erstatning. Den foreleggende rett har i den forbindelse forelagt EU-domstolen to spørsmål om tolkningen av opphavsrettsdirektivet.
Det første spørsmålet er om CYs Facebook-innlegg er å anse som et «verk», jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 2 bokstav a.
Det andre spørsmålet er om det andre tilfellet i opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c er til hinder for nasjonal lovgivning som begrenser bestemmelsens unntak eller innskrenking. Den nasjonale loven tillater kun gjengivelse av korte utdrag av et beskyttet verk. Videre er det spørsmål om den nasjonale lovgivningen kan forby å direkte eller indirekte dra kommersielle eller økonomiske fordeler av gjengivelse, jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c.
EU-domstolens vurdering
Vurderingen av om teksten er et «verk», jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 2 bokstav a
Opphavsrettsdirektivet gir en opphavsmann enerett til å tillate eller forby reproduksjon av deres «verk», jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 2 bokstav a. «Verk» skal tolkes ensartet i hele EU.
Det følger av EU-domstolens rettspraksis at to kumulative vilkår må være oppfylt for å anse noe som et «verk», jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 2 bokstav a. For det første må gjenstanden være original i den forstand at den utgjør opphavsmannens egen intellektuelle produksjon. For det andre er kvalifiseringen av «verk» forbeholdt de elementene som er uttrykk for denne intellektuelle produksjonen.
For at gjenstanden skal være original må den avspeile opphavsmannens personlighet ved å gi uttrykk for vedkommendes frie og kreative valg. For at det andre vilkåret skal være oppfylt, må gjenstanden kunne identifiseres tilstrekkelig presist og objektivt.
EU-domstolen uttaler videre at selv om EU ikke er part i Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, er medlemsstatene forpliktet til å overholde Konvensjon om opprettelse av Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO) artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 1 nr. 4. Etter WIPO artikkel 2 nr. 1 er «litterære og kunstneriske verk» enhver produksjon på det litterære, vitenskapelige og kunstneriske området, uavhengig av uttrykksform eller uttrykksmåte. Herunder omfattes bøker, brosjyrer og «andre skrifter».
En tekst som er offentliggjort på et sosialt medium, og som uttrykker forfatterens synspunkt om samfunnsmessige sedvaner som kan anses upassende, kan tenkes å være opphavsmannens egne intellektuelle produksjon. Følgelig kan det ikke utelukkes at en slik tekst kan anses å være et «verk», jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 2. bokstav a.
Videre uttaler EU-domstolen at verkets lengde, offentliggjøringen på nett og verkets eventuelle tilhørighet til en forutbestemt litterær sjanger, er uten relevans for vurderingen av om det er tale om et «verk». Slike forhold kan likevel være relevante hvis de kommer av regler, tekniske hensyn eller andre begrensninger på opphavsmannens kreative frihet.
For vurderingen av om det foreligger et «verk», må det undersøkes om opphavsmannen har kunnet foreta frie og kreative valg i teksten som er egnet til å meddele leseren dens originalitet. En slik originalitet kommer av valget, plasseringen og kombinasjonen av ordene. På denne måten uttrykker opphavsmannen sin kreative ånd på en original måte, og resultatet er den intellektuelle produksjonen.
Det tilkommer den foreleggende rett å vurdere hvorvidt disse vilkårene er oppfylt. EU-domstolen uttaler imidlertid at CY har foretatt frie og kreative valg ved utformingen av teksten. Teksten synes også å kunne identifiseres tilstrekkelig presist og objektivt.
Unntaket i opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c
Medlemsstatene kan fastsette unntak fra opphavsretten når det dreier seg om bruk av verket i forbindelse med «rapportering av dagsaktuelle begivenheter», jf. artikkel 5 nr. 3 bokstav c. Bruken kan skje så langt det er «berettiget ut fra opplysningsformålet og forutsatt at kilden, herunder opphavsmannens navn, oppgis, med mindre dette viser seg å være umulig», jf. artikkel 5 nr. 3 bokstav c.
EU-domstolen undersøker først om nettavisens gjengivelse av CYs tekst er å anse som en «rapportering av dagsaktuelle begivenheter», jf. opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c.
Med «rapport» menes at det gis opplysninger om en dagsaktuell begivenhet uten at det er nødvendig for leseren å foreta en detaljert analyse av begivenheten. Rapporten må gjelde en dagsaktuell begivenhet som er av offentlig interesse på tidspunktet for rapporten.
EU-domstolen uttaler at det ikke kan utelukkes at vilkårene er oppfylt i denne saken. For det første gjelder teksten forhold om skolesystemets funksjon ved skolestart. Dette vil kunne ha en offentlig interesse. For det andre krever ikke begrepet «rapportering» at brukerne nødvendigvis oppfordres til å reagere på opplysningene. Det tilkommer imidlertid den foreleggende rett å avgjøre om CYs tekst gjelder en dagsaktuell begivenhet.
Opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 gir medlemsstatene en vid skjønnsmargin til å foreta avveininger av de involverte interessene.
Skjønnsmarginen er imidlertid ikke ubegrenset. For det første må et unntak eller en begrensning overholde vilkårene i opphavsrettsdirektivet artikkel 5 og alminnelige EU-rettslige prinsipper, herunder proporsjonalitetsprinsippet.
For det andre kan ikke unntak eller begrensninger sette opphavsrettsdirektivets formål i fare. Direktivets formål er å innføre et høyt beskyttelsesnivå for opphavsmenn, og å sikre det indre markedets funksjon. Reglene om unntak og innskrenkninger må ikke fratas sin effektive virkning. Formålet med unntaksbestemmelsene er å bevare en rimelig balanse med hensyn til rettigheter og interesser mellom rettighetshavere og opphavsmenn.
For det tredje er medlemsstatenes skjønnsmargin begrenset av opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 5. Etter bestemmelsen må unntak og innskrenkninger bare anvendes i spesielle tilfeller. De må ikke stride mot normal utnyttelse av verket, og de må ikke innebære en urimelig skade for rettighetshaverens legitime interesser.
Til slutt må medlemsstatene overholde alle forpliktelsene som følger av EUs charter om grunnleggende rettigheter.
EU-domstolen går deretter over på å vurdere om den nasjonale lovgivningen som regulerer en begrensning til å kun bruke korte utdrag av et beskyttet verk, er forenelig med opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c.
Ordlyden i artikkel 5 nr. 3 bokstav c fastsetter ikke noen formell begrensning med hensyn til verkets lengde. Begrensningen må ligge innenfor den «utstrekning som er berettiget ut fra opplysningsformålet», jf. artikkel 5 nr. 3 bokstav c. I dette ligger et krav til å overholde proporsjonalitetsprinsippet.
Proporsjonalitetsprinsippet krever at tiltak må være egnet til å sikre virkeliggjørelsen av det ønskede mål, og ikke gå lenger enn hva som er nødvendig for å nå dette målet. Bruken av det beskyttede verket kan derfor ikke gå lenger enn hva som er nødvendig for å oppnå informasjonsformålet.
Unntaket som følger av nasjonal rett må være forholdsmessig og sikre beskyttelsen av formålet med opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c. Formålet er å sikre informasjonsfrihet og pressefrihet i henhold til charteret artikkel 11. Informasjonsfrihet og pressefrihet er en av grunnpilarene i et demokratisk og pluralistisk samfunn, som gjør at inngrep må begrenses til det strengt nødvendige.
Utøvelsen av informasjonsfriheten og pressefriheten krever ikke at et verk offentliggjøres i sin helhet. En begrensning knyttet til utdragets lengde vil både sikre de grunnleggende rettighetene og opphavsmannens beskyttelse.
En nasjonal regel som begrenser unntaket til kun å gjelde kortere utdrag, er dermed ikke i strid med unntaket i opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c.
EU-domstolen vurderer så om et generelt forbud mot å dra kommersielle eller økonomiske fordeler av å anvende et verk i forbindelse med rapporter av dagsaktuelle begivenheter, er i strid med unntaket i opphavrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c.
Dette forbudet har ikke grunnlag i ordlyden i bestemmelsen. Presseorganer utøver økonomisk virksomhet samtidig som de gjennomfører den grunnleggende oppgaven om å informere offentligheten og utøve kontroll.
Et forbud mot å dra kommersielle eller økonomiske fordeler av å anvende et verk fratar unntaksbestemmelsen dens effektive virkning. Det vil også være i strid med den intellektuelle eiendomsrett, og ytrings- og pressefriheten, jf. charteret artikkel 17 og 11.
EU-domstolens konklusjon
En tekst som er offentliggjort på et sosialt nettverk og uttrykker et synspunkt om samfunnsmessige sedvaner som kan anses upassende er omfattet av begrepet «verk», så lenge teksten er uttrykk for en intellektuell produksjon som avspeiler opphavsmannens personlighet.
Det andre tilfellet i opphavsrettsdirektivet artikkel 5 nr. 3 bokstav c er ikke til hinder for nasjonal lovgivning som begrenser bestemmelsens unntak eller innskrenking til gjengivelse av kun korte utdrag av et beskyttet verk. Bestemmelsen er likevel til hinder for et forbud mot å direkte eller indirekte dra kommersielle eller økonomiske fordeler av gjengivelse.
Direktiv 2001/29/EF [opphavsrettsdirektivet] er inntatt i EØS-avtalens vedlegg XVII. Direktivet er gjennomført i norsk rett ved lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). EUs charter om grunnleggende rettigheter er ikke bindende i EØS. Regler om pressefrihet og ytringsfrihet er imidlertid regulert i Grunnloven § 100 og i EMK artikkel 10.
CH