Spørsmålet i saken

EU-domstolen avsa 10. september 2026 prejudisiell avgjørelse i sak C-330/25. Spørsmålet i saken er om den offentlige kringkastingstjenesten RTÉ kan anses som en «offentlig myndighet», jf. direktiv 2003/4/EF [miljøinformasjonsdirektivet] artikkel 2 annet ledd bokstav a. 

Sakens bakgrunn 

RTÉ er en nasjonal offentlig kringkaster i Irland, opprettet ved en egen lov. Alle medlemmer av RTÉs styre er utvalgt av irske myndigheter, og RTÉ har en lovfestet plikt til å utnytte kommersielle muligheter som oppstår. 

Den ideelle organisasjonen Right to Know (RTK) anmodet RTÉ om en rekke opplysninger som de anså som miljøinformasjon. 

RTK fikk bare deler av anmodningen godkjent. RTÉ opplyste samtidig om at den informasjonen RTK fikk, ikke var å anse som «miljøinformasjon» i henhold til nasjonale regler som gjennomfører miljøinformasjonsdirektivet. 

RTÉs avslag på miljøinformasjon, er grunnlaget for den rettslige tvisten i saken. 

Spørsmålet for EU-domstolen er om RTÉ, som er opprettet, drives og reguleres av staten, og som er uavhengig i utøvelsen av sine oppgaver knyttet til kringkasting og journalistisk virksomhet, skal klassifiseres som en «offentlig myndighet», jf. miljøinformasjonsdirektivet artikkel 2 annet ledd bokstav a. Dersom den skal det, er spørsmålet om alle oppgavene RTÉ utøver, skal falle inn under definisjonen, eller om oppgaver som er direkte knyttet til journalistisk virksomhet, redaksjonelle prosesser, kildebeskyttelse og utøvelsen av retten til ytringsfrihet, skal unntas.

EU-domstolens vurdering

Miljøinformasjonsdirektivet skal sikre at EU overholder Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århuskonvensjonen), jf. miljøinformasjonsdirektivet fortalepunkt 5. Tolkningen av bestemmelser i miljøinformasjonsdirektivet skal ta hensyn til Århuskonvensjonens ordlyd og formål.

EU-domstolen innleder med å vise til at begrepet «offentlig myndighet» må tolkes autonomt og ensartet i alle EUs medlemsland. 

Miljøinformasjonsdirektivet artikkel 2 annet ledd bokstav a viser til at «statlig eller annen offentlig forvaltning, herunder offentlige rådgivende organer, på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan», inngår i definisjonen av «offentlig myndighet».

EU-domstolen viser til FNs veileder for implementering av Århuskonvensjonen som angir at begrepet «offentlig myndighet» blant annet omfatter etater, institusjoner, avdelinger og organer som utøver offentlig myndighet på alle geografiske eller administrative nivåer. 

Formålet med Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsdirektivet er å sikre borgernes tilgang til miljøinformasjon som offentlige myndigheter sitter på. Basert på direktivet og konvensjonens formål, mener EU-domstolen at lovgivers intensjon var å omfatte forvaltningsmyndigheter, ettersom det er disse som vanligvis har plikt til å inneha miljøinformasjon ved utøvelsen av sine oppgaver.

De tre typene offentlige myndigheter som listes opp i miljøinformasjonsdirektivet artikkel 2 annet ledd omfatter en rekke enheter som må anses å utgjøre offentlig myndighet, uavhengig av deres rettslige form. Det omfatter staten selv, enheter som har fått fullmakt fra staten til å handle på dens vegne, eller enheter som kontrolleres av staten.

EU-domstolen har allerede fastslått at miljøinformasjonsdirektivet artikkel 2 annet ledd bokstav a bare omfatter enheter som ut ifra et organisatorisk synspunkt utgjør en forvaltningsmyndighet. Dette krever blant annet at de utøver offentlige administrative funksjoner, jf. C-279/12 Fish Legal and Shirley avsn. 51. 

For at en juridisk person som er opprettet og regulert av staten skal kunne omfattes av begrepet «offentlig myndighet», må det altså være en forvaltningsmyndighet som organisatorisk inngår i den offentlige forvaltningen eller statens utøvende makt.

Det er opp til nasjonale domstoler å avgjøre om RTÉ skal anses som en «myndighet» i miljøinformasjonsdirektivets forstand. EU-domstolen har likevel kompetanse til å gi veiledning som setter domstolen i stand til å avgjøre saken, jf. C-761/24 AXA Bank Belgium m.fl. avsn. 43.

EU-domstolen viser derfor til at RTÉs organisering ikke synes å utgjøre en forvaltningsmyndighet. RTÉs virksomhet faller ikke inn under statlige tjenester på nasjonalt nivå eller offentlige myndigheter på regionalt eller lokalt nivå, og det er ingenting som tyder på at det bør anses som et offentlig rådgivende organ. 

RTÉ ser ikke ut til å delta i beslutningsprosesser på politisk eller administrativt nivå eller å ha noen rådgivende funksjon. Virksomheten treffer heller ikke forvaltningsvedtak. 

Loven som oppretter RTÉ har også flere tiltak som skal sikre RTÉs uavhengighet fra statlig, politisk og kommersiell påvirkning.

EU-domstolens konklusjon 

En juridisk person, som er opprettet, drives og reguleres av staten, som finansieres både av offentlige midler og kommersielle inntekter, som hovedsakelig driver med radio- og fjernsynskringkasting, og journalistisk virksomhet, og som er beskyttet av ytringsfriheten, kan ikke anses som en «offentlig myndighet» etter miljøinformasjonsdirektivet artikkel 2 annet ledd bokstav a.

Direktiv 2003/4/EF er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX Miljø. EU tiltrådte Århuskonvensjonen ved Rådsbeslutning 2005/370/EF. Norge er også part i Århuskonvensjonen. Både direktiv 2003/4/EF og Århuskonvensjonen er gjennomført i norsk rett ved lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). 

Rett til miljøinformasjon fra offentlig organ er regulert i miljøinformasjonsloven kapittel 3. Offentlig organ er definert i miljøinformasjonsloven § 5 første ledd. Definisjonen er ment å ivareta definisjonen i Århuskonvensjonen og miljøinformasjonsdirektivet, jf. Ot.prp.nr. 116 (2001–2002) side 149.

EPB