Pengemarkedsfondsforordningen: gjennomføringsbestemmelser om rapporteringsmal
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/708 av 17. april 2018 om tekniske gjennomføringsstandarder med hensyn til malen som skal benyttes av forvaltere av pengemarkedsfond ved rapportering til de kompetente myndigheter, fastsatt i artikkel 37 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/708 of 17 April 2018 laying down implementing technical standards with regard to the templates to be used by managers of money market funds when reporting to competent authorities as stipulated by Article 37 of Regulation (EU) 2017/1131 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 11.1.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.1.2023)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen er en gjennomføringsforordning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond. Hovedforordningen regulerer pengemarkedsfond som etableres, forvaltes eller markedsføres innen EØS-området. Pengemarkedsfond utgjør en viktig kilde til kortsiktig finansiering for utstedere som finansinstitusjoner, selskaper og offentlig sektor. Investorer oppfatter gjerne pengemarkedsfond som en sikker kortsiktig plassering, og fondene representerer et alternativ til ordinære bankinnskudd. Formålet med hovedforordningen er å styrke investorvernet særlig for å kunne møte store innløsningskrav og sikre fondenes rolle som finansieringskilde. Det kreves godkjenning i henhold til forordningens regler for at et fond skal kunne benytte betegnelsen "pengemarkedsfond". Hovedforordningen stiller krav om at forvalter regelmessig rapporterer til nasjonale myndigheter, dvs. Finanstilsynet, for hvert enkelt pengemarkedsfond. Finanstilsynet skal videreformidle data til ESMA (the European Securities and Markets Authority).
Kommisjonsforordningen fastsetter svært detaljerte krav til forvalters rapportering av pengemarkedsfond. Rapporteringen skal skje etter en fastsatt mal og gi omfattende opplysninger, herunder detaljer om fondet og aktiva i porteføljen. Formålet er å sikre en ensartet gjennomføring og praktisering innen EØS av de nye reglene for rapportering av pengemarkedsfond.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023. EØS-regler som svarer til forordningen, er gjennomført i norsk rett ved endring i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Hovedforordningen om pengemarkedsfond innebærer at forvaltningsselskapene vil bli pålagt en standardisert og omfattende rapportering til Finanstilsynet. Dette vil påføre forvalterne engangs utviklingskostnader av rapporteringssystem samt løpende kostnader til oppdatering av informasjonen.
Finanstilsynet vil ha ansvaret for å opprette og vedlikeholde et system for mottak av rapporteringen, kontroll og analyse av denne og videreformidling av data til ESMA. Erfaringer fra tilsvarende rapportering på andre områder, tilsier at det vil medføre kostnader til IT-utvikling og løpende utgifter til systemvedlikehold.
Det antas at kommisjonsforordningen ikke vil ha andre konsekvenser enn de som allerede vil følge av hovedforordningen. Krav om rapportering av pengemarkedsfond vil i hovedsak ha konsekvenser for foretak under tilsyn og myndighetene og i mindre grad for enkeltpersoner, herunder forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Kommisjonsforordningen anses EØS-relevant. Forordningen forventes å styrke tilliten til pengemarkedsfond og investorbeskyttelsen. Forordningen er gjennomført som forskrift i norsk rett ved inkorporering i verdipapirfondforskriften.
Status
Kommisjonsforordningen trådte i kraft i EU 21. juli 2018. Rettsakten fastsetter tekniske standarder for rapportering til nasjonale myndigheter etter artikkel 37 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond. Begge forordningene er tatt inn i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023 og gjennomført i norsk rett.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen er en gjennomføringsforordning til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond. Hovedforordningen regulerer pengemarkedsfond som etableres, forvaltes eller markedsføres innen EØS-området. Pengemarkedsfond utgjør en viktig kilde til kortsiktig finansiering for utstedere som finansinstitusjoner, selskaper og offentlig sektor. Investorer oppfatter gjerne pengemarkedsfond som en sikker kortsiktig plassering, og fondene representerer et alternativ til ordinære bankinnskudd. Formålet med hovedforordningen er å styrke investorvernet særlig for å kunne møte store innløsningskrav og sikre fondenes rolle som finansieringskilde. Det kreves godkjenning i henhold til forordningens regler for at et fond skal kunne benytte betegnelsen "pengemarkedsfond". Hovedforordningen stiller krav om at forvalter regelmessig rapporterer til nasjonale myndigheter, dvs. Finanstilsynet, for hvert enkelt pengemarkedsfond. Finanstilsynet skal videreformidle data til ESMA (the European Securities and Markets Authority).
Kommisjonsforordningen fastsetter svært detaljerte krav til forvalters rapportering av pengemarkedsfond. Rapporteringen skal skje etter en fastsatt mal og gi omfattende opplysninger, herunder detaljer om fondet og aktiva i porteføljen. Formålet er å sikre en ensartet gjennomføring og praktisering innen EØS av de nye reglene for rapportering av pengemarkedsfond.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023. EØS-regler som svarer til forordningen, er gjennomført i norsk rett ved endring i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Hovedforordningen om pengemarkedsfond innebærer at forvaltningsselskapene vil bli pålagt en standardisert og omfattende rapportering til Finanstilsynet. Dette vil påføre forvalterne engangs utviklingskostnader av rapporteringssystem samt løpende kostnader til oppdatering av informasjonen.
Finanstilsynet vil ha ansvaret for å opprette og vedlikeholde et system for mottak av rapporteringen, kontroll og analyse av denne og videreformidling av data til ESMA. Erfaringer fra tilsvarende rapportering på andre områder, tilsier at det vil medføre kostnader til IT-utvikling og løpende utgifter til systemvedlikehold.
Det antas at kommisjonsforordningen ikke vil ha andre konsekvenser enn de som allerede vil følge av hovedforordningen. Krav om rapportering av pengemarkedsfond vil i hovedsak ha konsekvenser for foretak under tilsyn og myndighetene og i mindre grad for enkeltpersoner, herunder forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Kommisjonsforordningen anses EØS-relevant. Forordningen forventes å styrke tilliten til pengemarkedsfond og investorbeskyttelsen. Forordningen er gjennomført som forskrift i norsk rett ved inkorporering i verdipapirfondforskriften.
Status
Kommisjonsforordningen trådte i kraft i EU 21. juli 2018. Rettsakten fastsetter tekniske standarder for rapportering til nasjonale myndigheter etter artikkel 37 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 om pengemarkedsfond. Begge forordningene er tatt inn i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023 og gjennomført i norsk rett.