Red. anm.: Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.8.2011)

Sammendrag av innhold
Rettsakten regulerer bruk av aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper i næringsmidler. Rettsakten er en del av den såkalte 4-pakken som også består av forordningene om felles godkjenningsprosedyre for tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer (forordning (EF) nr. 1331/2008), enzymer i næringsmidler (forordning (EF) nr. 1332/2008) og tilsetningsstoffer i næringsmidler (forordning (EF) nr. 1333/2008). Rettsakten skal etter en overgangsperiode erstatte det gamle regelverket om bruk av aromaer i næringsmidler, og om kildematerialer beregnet på fremstilling av slike aromaer. I motsetning til det gamle regelverket om bruk av aromaer i næringsmidler, inneholder rettsakten også bestemmelser om bruk av næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper, og om kildematerialer beregnet på fremstilling av næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper.

Det fremgår av artikkel 1 i forordningen at formålet med reguleringen er å sikre at det indre marked fungerer som det skal, samtidig som det sikres et høyt beskyttelsesnivå for så vidt gjelder folkehelsen, andre forbrukerinteresser og ved å bidra til redelig omsetning. Forordningen skal også, der det er relevant, kunne ivareta forholdet til miljøet.

Rettsakten gjelder etter artikkel 2 nr. 1 for aromaer, næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper, næringsmidler som inneholder aromaer og næringsmidler som inneholder næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper og kildematerialer til aromaer og kildematerialer til næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper. Rettsakten gjelder etter artikkel 2 nr. 2 ikke for stoffer med kun søt, sur eller salt smak, råvarer, ikke-sammensatte næringsmidler og blandinger av urter og krydder så lenge de ikke brukes som ingredienser.

Rettsakten inneholder bestemmelser som gir de generelle materielle vilkårene for godkjenning og bruk av aromaer i næringsmidler, herunder om opprettelsen av en fellesskapsliste over godkjente aromaer i næringsmidler, bruksbetingelser mv. og merkeregler (kapittel III). De prosessuelle bestemmelsene og selve godkjenningen av aromaer i næringsmidler skal på sikt fullt og helt skje etter den felles godkjenningsprosedyren som fremgår av forordning (EF) nr. 1331/2008.

De generelle vilkårene for bruk av aromaer og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper fremgår av artikkel 4. Det fremgår av bestemmelsen at bruken ikke skal medføre helsefare eller kunne villede forbruker. Aromastoffer og/eller næringsmidler som ikke oppfyller vilkårene i forordningen skal etter artikkel 5 ikke kunne omsettes. Artikkel 6, jf. vedlegg III, inneholder spesifikke bruksbetingelser for enkelte stoffer i form av en liste over forbindelser som ikke kan tilsettes næringsmidler, og grenseverdier for enkelte forbindelser som kan tilsettes noen spesifikke næringsmidler.

Artikkel 7, jf. vedlegg IV, inneholder overordnede bestemmelser om forbud mot bruk av visse kildematerialer og bruksbetingelser for aromaer og/eller næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper som er produsert fra visse kildematerialer.

Forordningen innfører i artiklene 9 og 8 et grunnleggende skille mellom aromaer som henholdsvis er underkastet kravet om fellesskapsgodkjenning og de som i utgangspunktet ikke er det.

Det skal etter artikkel 9, jf. artikkel 25 etableres en fellesskapsliste i vedlegg I til forordningen over godkjenningspliktige aromaer og kildematerialer som er tillatt brukt i næringsmidler. Første gang listen i vedlegg I etableres, skal den være basert på den listen over aromaer som skal opprettes, men som ennå ikke er ferdig, etter artikkel 2 nr. 2 i forordning (EF) nr. 2232/96, jf. registeret i kommisjonsvedtak 1999/217/EF. En oppføring av en aroma eller et kildemateriale på fellesskapslisten som skal etableres i vedlegg I, skal i henhold til artikkel 11 omfatte opplysninger om navnet på aromaen eller kildematerialet og eventuelle bruksbetingelser.

Artikkel 8 gjelder som nevnt ovenfor aromaer og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper som ikke er godkjenningspliktige etter artikkel 9, og dermed heller ikke skal være med på fellesskapslisten i vedlegg I. Disse stoffene må likevel tilfredsstille de generelle kravene til aromaer i artikkel 4 og eventuelle krav i vedleggene III, IV og V. Kommisjonen, en medlemsstat eller EFSA kan imidlertid etter artikkel 8 nr. 2, dersom det er tvil om bruken av noen av disse stoffene er trygge, kreve at EFSA gjør en risikovurdering av de aktuelle stoffene. Risikovurderingen skal gjøres etter artiklene 4, 5 og 6 i forordning (EF) nr. 1331/2008 om felles godkjenningsprosedyre. Kommisjonen skal deretter vurdere om det er behov for, og eventuelt fastsette de nødvendige tiltak. Tiltakene skal gjøres i form av endringer i vedleggene III, IV og V.

Det fremgår av artikkel 12 nr. 1 at genetisk modifiserte aromaer eller kildematerialer må være godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 1829/2003 (GM mat og fôr) før de kan godkjennes som aromaer eller kildematerialer. Dersom en aroma eller et kildemateriale som allerede er inkludert på fellesskapslisten, blir produsert fra en annen kilde, og kilden er omfattet av godkjenningsordningen i forordning (EF) nr. 1829/2003 (GM mat og fôr), er det ikke nødvendig med ny godkjenning etter forordning (EF) nr. 1334/2008 så lenge den nye kilden er godkjent etter GM-regelverket og aroma eller kildemateriale oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1334/2008.

Kapittel IV inneholder spesialbestemmelsene om merking av aromaer. Det skilles mellom merking av aromaer som henholdsvis ikke er (artikkel 14 og 15) eller er beregnet for omsetning til sluttbruker (artikkel 17). Dessuten inneholder artikkel 16 særlige vilkår for merking av produkter med begrepet "naturlig aroma".

Kommisjonen er i artikkel 13 gitt myndighet til å treffe vedtak (tolkningsavgjørelser) om i hvilken grad en konkret substans er omfattet av rettsakten, jf. artikkel 2 nr. 1, til hvilken kategori av definisjonene i artikkel 3 aromaer, næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper eller et kildemateriale tilhører og hvorvidt substansen tilhører en matvarekategori eller er et næringsmiddel omhandlet i vedlegg I eller vedlegg III, del B.

Det fremgår av artikkel 19 nr. 3 at produsenten eller brukeren av aromaer og kildematerialer straks skal gi Kommisjonen melding om eventuelle nye tekniske eller vitenskapelige opplysninger som kan ha innvirkning på vurderingen av sikkerheten ved bruk av aromastoffet. Videre må produsenten eller brukeren av et aromastoff etter artikkel 19 nr. 1, etter forespørsel fra Kommisjonen, opplyse om faktisk bruk av aromastoffet. Kommisjonen skal igjen gjøre slike opplysninger tilgjengelige for medlemsstatene.

Medlemsstatene skal etter artikkel 20 nr. 1, etter en risikobasert tilnærming, etablere systemer som overvåker konsumet og bruken av aromaer. Resultatene skal med jevne mellomrom rapporteres til Kommisjonen. Etter å ha rådspurt EFSA, skal Kommisjonen etter artikkel 20 nr. 2 fastsette en felles metode for samling av informasjon i medlemsstatene om inntaket og bruken av aromaer.

Rettsakten endrer i artiklene 26 - 29 også enkelte bestemmelser i annet EU-regelverk. Det dreier seg henholdsvis om forordning (EF) nr. 1601/91 om aromatiserte vinbaserte drikker og aromatiserte cocktails av vinprodukter, forordning (EF) nr. 2232/96 om felles godkjenningsprosedyre for aromastoffer, som brukes eller er bestemt til bruk i eller på næringsmidler, forordning (EF) nr. 110/2008 om alkoholsterke drikker og direktiv 2000/13/EF om generell merking av næringsmidler.

Rettsakten trådte etter artikkel 30 i kraft i EU 20. januar 2009 og skal gjelde fra 20. januar 2011. Fellesskapslisten skal som nevnt ovenfor etableres for første gang ved at aromastoffene som er under evaluering og skal godkjennes under forordning (EF) nr. 2232/96 tas inn som vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008. Listen skal etter de endringene i forordning (EF) nr. 2232/96 som gjøres i artikkel 27 i denne rettsakten, være etablert senest 31. desember 2010. Forbudet i artikkel 10 mot å bruke andre godkjenningspliktige stoffer etter artikkel 9 enn de som er oppført på fellesskapslisten skal tre i kraft først etter en overgangsperiode på 18 måneder etter at fellesskapslisten i vedlegg I er fastsatt. Forordning (EF) nr. 1331/2008 om felles godkjenningsprosedyre skal etter artikkel 25 nr. 2, i påvente av etableringen av fellesskapslisten i vedlegg I, gjelde for evaluering og godkjenning av aromastoffer som ikke er omfattet av evalueringsprogrammet i forordning (EF) nr. 2232/96. Artikkel 22, som gjelder Kommisjonens myndighet til å endre vedlegg II til V, gjaldt fra 20. januar 2009. Næringsmidler som er brakt i omsetning eller merket før 20. januar 2011 og som ikke oppfyller kravene i denne forordningen kan omsettes inntil utløpet av deres holdbarhetsdato.

Merknader
Rettsakten er fastsatt av Europaparlamentet og Rådet med hjemmel i EF-traktaten artikkel 95, jf. artikkel 251.

Implementering av rettsakten i norsk rett vil medføre behov for fastsettelse av en ny forskrift om aroma og kildematerialer i næringsmidler som også, eventuelt etter en overgangsperiode, opphever det gjeldende regelverket på området. Eventuelt må det fastsettes en ny forskrift som implementerer flere av eller alle rettsaktene i den såkalte 4-pakken.

Implementering av rettsakten vil også medføre behov for endringer i visse andre forskrifter, blant annet forskrift 20. desember 1993 nr 1385 om merking mv. av næringsmidler.

Administrative, økonomiske og andre konsekvenser
Mattilsynet mener den nye forordningen er mer målrettet og fullstendig, og at den totalt sett vil gi en bedre regulering av aromaer og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper enn dagens regelverk.

Mattilsynet la tidlig ut informasjon om den nå vedtatte rettsakten og inviterte berørte aktører til å komme med merknader til forslaget - herunder merknader om eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser. Det kom ikke inn merknader som skulle tilsi at rettsakten vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for norsk næringsmiddelbransje.

I påvente av at listen over godkjente aromastoffer etter forordning (EF) nr. 2232/96 skulle fastesettes for første gang, ble det åpnet for at medlemsstatene kunne videreføre eventuelle nasjonale bruksbetingelser for aromastoffer. I aromaforskriften reguleres derfor bruken av aroma etter næringsmiddelgrupper, og det er innført flere særnorske bestemmelser om bruk av aromaer. For eksempel innholder aromaforskriften bestemmelser som regulerer bruken av koffein, kinin, ammoniumklorid og bruk av aromaer i barnemat. Norge argumenterte under utarbeidelsen av denne forordningen for å innføre et slikt system på felleskapsnivå, men vi fikk ikke gjennomslag for dette i EU. Når fellesskapslisten i vedlegg I etableres for første gang, må Norge eventuelt vurdere om det er behov for å be om tilpasninger for å kunne videreføre enkelte av de særnorske bruksbetingelsene, dersom disse ikke ivaretas av fellesskapslisten.

Det kan imidlertid tenkes å bli et problem å føre tilsyn med bruk av godkjente aromaer og kildematerialer som også hører inn under godkjenningsordningen for GM mat og fôr etter forordning (EF) nr. 1829/2003, ettersom dette regelverket foreløpig ikke er en del av EØS-avtalen og Norge har en egen godkjenningsordning for slike produkter, jf. ovenfor.

Overvåking av bruk og inntak av aroma vil etter Mattilsynets oppfatning være positivt. Overvåkingen kan bidra til å vise den reelle bruken av aroma. Myndighetenes arbeid med overvåkingsprogrammet kan medføre noe merarbeid for virksomhetene ved for eksempel innrapportering av resepter og omsetning. Etablering av et overvåkingsprogram for bruk og inntak av aroma vil kreve ekstra ressurser hos Mattilsynet, da vi ikke har en tilsvarende overvåking i dag.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er vedtatt i EU 16. desember 2008, og er innlemmet i EØS-avtalen.