Justis- og politidepartementets bakgrunnsnotat

Sammendrag av innhold

Direktivet gjør enkelte endringer i de fire eksisterende motorvognforsikringsdirektiv. Formålet med direktivet er å forbedre beskyttelsen under de eksisterende direktivene. Direktivet tar ikke sikte på å regulere erstatningsretten i medlemsstatene. Hovedpunktene i direktivet er:

* Minsteforsikringssummene i direktiv 84/5/EØF art. 1 nr. 2 (andre motorvognforsikringsdirektiv) ved personskader oppjusteres til 1 million euro pr. skadelidt, alternativt 5 millioner euro pr. skadetilfelle uavhengig av antallet skadelidte. Videre oppjusteres minsteforsikringssummene ved tingskader til 1 million euro uansett antall skadelidte. Minsteforsikringssummene skal indeksjusteres hvert femte år.
* I artikkel 1 i direktiv 90/232/EØF (tredje motorvognforsikringsdirektiv) presiseres det at en passasjer ikke kan bli ekskludert fra forsikringsdekning selv om vedkommende visste eller burde visst at føreren av motorvognen var påvirket av alkohol eller andre rusmidler på ulykkestidspunktet. Det blir klargjort i fortalen punkt 13 at denne presiseringen ikke er ment å gripe inn i den enkelte stats regler om utmåling av erstatning eller om reduksjon i erstatning på bakgrunn av generelle regler om medvirkning.
* I ny artikkel 4a i direktiv 90/232/EØF (tredje motorvognforsikringsdirektiv) fastslås det at det i situasjoner der motorvogner blir importert fra en stat i EØS-området til en annen, skal importstaten fra kjøpstidspunktet og i 30 dager fremover regnes for å være den stat der risikoen er etablert, selv om motorvognen ennå ikke er registrert i denne staten. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at mange opplever problemer med å kunne skaffe seg forsikring ved import av motorvogner. I nr. 2 er det fastsatt at dersom motorvognen i 30-dagersperioden nevnt i nr. 1 blir involvert i en ulykke, og ikke er forsikret, er det nasjonale byrået i importstaten ansvarlig.
* Enkelte av prosedyrene som er fastsatt i direktiv 2000/26/EF (fjerde motorvognforsikringsdirektiv) skal gjelde for alle motorvognulykker, f. eks. rett til direktekrav overfor forsikringsselskapet og prosedyren med grunngitt svar innenfor en viss frist.

Merknader

Forsikring av motorvogner reguleres av lov 3. februar 1961 (bilansvarsloven). Direktivet gjør det nødvendig med enkelte endringer i loven, og beslutningen i EØS-komiteen vil bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke.

Direktivet vil ikke medføre særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for staten. Kommisjonen har i sine analyser lagt til grunn at direktivet heller ikke vil påføre forsikringsselskapene særlig stor økonomiske eller administrative byrder.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet har vært representert i ekspertkomiteen som forberedte direktivet. Videre har Justisdepartementet, etter å ha konsultert med Samferdselsdepartementet og Trafikkforsikringsforeningen, ved tre anledninger gitt skriftlige merknader til Kommisjonen. Flere av de sentrale norske merknadene har fått helt eller delvis gjennomslag. Alle berørte instanser anser direktivet som relevant og akseptabelt.