BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.3.2017)

Sammendrag av innhold
EU har de siste årene revidert hele sitt økologiregelverk, og forordning (EF) nr. 1235/2008 er en del av dette nye regelverket. Sommeren 2007 ble det vedtatt en ny hovedforordning, forordning (EF) nr. 834/2007. Hovedforordningen er en rammeforordning og inneholder ikke detaljerte krav og produksjonsregler. Slike regler kommer som tilleggsforordninger og omtales som implementeringsregler eller gjennomføringsbestemmelser. Flere slike tilleggsforordninger har blitt vedtatt i 2008 og 2009, blant annet forordning (EF) nr. 1235/2008 som utfyller bestemmelsene i forordning (EF) nr. 834/2007 i forhold til ordninger for import av økologiske produkter fra tredjeland. De nye forordningene erstattet fra 1. januar 2009 EUs tidligere regelverk på området, forordning (EØF) nr. 2092/91 med tilleggsforordninger og endringsforordninger. Ingen av forordningene som er en del av EUs nye økologiregelverk, er enda gjennomført i norsk rett. De vil samlet bli sendt på høring i nær framtid.

Forordning (EF) nr. 1235/2008 om ordninger for import av økologiske produkter fra tredjeland omhandler primært krav til kontrollmyndigheter og kontrollorgan i tredjeland som ønsker å eksportere økologiske varer til EU/EØS-området, krav til importsertifikater, krav til mottaker og mottakskontroll i EU/EØS-mottakerlandet og inkludering av tidligere godkjente tredjeland.

Import fra tredjeland kan enten godkjennes dersom produktet er produsert i henhold til regelverk og en kontrollordning som er likt EUs regelverk/kontrollordning (compliant), eller dersom produktet er produsert i henhold til regelverk og en kontrollordning som er tilsvarende likt EUs regelverk/kontrollordning (equivalent). Det skal utarbeides tre ulike lister:

• Liste over kontrollmyndigheter og kontrollorgan som opererer i tredjeland, og som er godkjent til å føre tilsyn i henhold til regelverk som er vurdert som likt som EUs.
• Liste over tredjeland hvor alt tilsyn føres i tråd med regelverk og en kontrollordning som er vurdert som tilsvarende likt som EUs.
• Liste over kontrollmyndigheter og kontrollorganer som opererer i tredjeland, og som er godkjent til å føre tilsyn i henhold til regelverk som er tilsvarende likt som EUs.

Når det gjelder hva som vurderes som tilsvarende likt EUs regelverk og kontrollordning, står det i hovedforordningnen 834/2008 at man skal ta hensyn til Codex-retningslinjene (CAC/GL32). Det er noe uklart hva som kan vurderes som tilsvarende likt. Det skal komme en veileder til forordningen, som vil omtale dette i mer detalj. Kommisjonen vil ikke gå i gang med vurdering av denne type søknader før tidligst mot slutten av 2010.

For å kunne søke om opptak på en av disse listene, må det søkes innen 31. oktober hvert år. Listene, og alle endringer, må publiseres i Official Journal. Kommisjonen vil også offentliggjøre listene på EUs web-sider. Medlemslandene skal bistå Kommisjonen i vurderingen av søkerne. For å jevne ut arbeidsbyrden medlemslandene imellom, har Kommisjonen anledning til å nominere medlemsstater som medreferenter (co-reporters), for å utføre denne oppgaven. Det er ikke krav om "on the spot assessment" før et kontrollorgan, en kontrollmyndighet eller et tredjeland blir godkjent. Dette tilsvarer dagens ordning, men praksis har vært at det er et slikt fysisk besøk i tredjelandet før godkjenning.

Eksportsertifikater som bekrefter økologisk status, skal følge produkter som er godkjent etter regelverk som er vurdert som tilsvarende likt som EUs (ekvivalensvurdert), men slike sertifikater trenger ikke følge produkter som er godkjent etter regelverk som er vurdert som likt som EUs. Slike produkter skal imidlertid følges av et dokument(virksomhetsattest) som det er gitt en modell av i 1235/2008.

Tillatelsen til å utstede eksportsertifikater for økologiske produkter fra tredjeland i henhold til den gamle ordningen, utgår senest 24 måneder etter at den første nye lista over kontrollorgan og kontrollmyndigheter er publisert.

Forordning (EF) nr. 1235/2008 gir også regler for hvordan informasjonskrav omtalt i forordning (EF) nr. 834/2007 artiklene 32 og 33 skal skje. Det legges bl.a. opp til et elektronisk rapporteringssystem. Dagens Ofis-system må utvikles for at dette skal være mulig.

Merknader
Rettsakten krever endringer i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften).

Når de nye listene over godkjente kontrollmyndigheter, kontrollorgan og tredjeland foreligger, vil dette forenkle prosedyren for import. I dag har vi en ordning med noen få godkjente tredjeland. Import av økologiske produkter fra tredjeland som ikke er godkjent, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Debio foretar en vurdering, og kommer med en anbefaling til Mattilsynet. Deretter må import av partiet notifiseres til Kommisjonen og de andre medlemslandene av myndighetene i importlandet. Ny ordning vil anslagsvis kunne føre til en total besparelse på vel to ukeverk pr år hos Mattilsynet. Virksomheter i tredjeland som ønsker å eksportere til EU/EØS-land vil nå lettere få tilgang til informasjon om aktuelle kontrollorgan og kontrollmyndigheter de kan kontakte. Imidlertid vil arbeidet med å vurdere alle kontrollmyndigheter, kontrollorganer og tredjeland som søker om godkjenning bli betydelig for Kommisjonen og medlemslandene som bistår.

Dersom Norge skal bidra i arbeidet med å vurdere søkere, vil dette medføre kostnader. Se mer om dette under "Vurdering".

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
UD ble i mars 2009 bedt av LMD om å vurdere følgende tre spørsmål i forbindelse med implementeringen av forordningen:

• Er Norge forpliktet til å stille som medreferent (co-reporter) i henhold til forordning (EF) nr. 1235/2008?
• Dersom UD vurderer det slik at vi er forpliktet til å bidra; hva er vi forpliktet til, ettersom fordelingsnøkkelen tilsier at medlemslandene skal bidra i henhold til antall stemmer i SCOF?
• Dersom UD vurderer det slik at Norge ikke er forpliktet til dette arbeidet; kan vi, og bør vi, bidra som medreferent?

Forordningens artikkel 16 nr. 2, som gir regler om fordelingen av oppgaver som medreferent, kan formelt sett ikke anvendes direkte på EØS/EFTA-landene. I henhold til denne artikkelen skal Kommisjonen utpeke to medreferenter til behandlingen av hver godkjenningssøknad, men på en slik måte at arbeidsoppgavene fordeles mellom medlemsstatene i et forhold som er proporsjonalt med hver medlemsstats stemmevekt i Standing Committee on Organic Farming (SCOF). Ettersom EØS/EFTA-landene kun har observatørstatus - og dermed ikke stemmerett - regulerer bestemmelsen ikke hvordan oppdrag som medreferent skal fordeles til disse. Slik bestemmelsen nå lyder, kan den også gi grunnlag for å fullstendig nekte EØS/EFTA-landene å fungere som medreferent. UD mener derfor at EØS/EFTA-landenes adgang til å delta som medreferent i forbindelse med behandlingen av godkjennelsessøknader bør søkes avklart gjennom en tilpasningstekst til forordningen. En tilpasningstekst bør utformes slik at den åpner for at EØS/EFTA-landene kan bistå som medreferenter, men at dette bør skje på sak til sak-basis. UD ser det ikke som hensiktsmessig å fastsette det totale omfanget av EØS/EFTA-landenes deltakelse, ettersom man da raskt vil befinne seg i en lite ønskelig situasjon der man diskuterer EØS/EFTA-landenes relative styrkeforhold sammenholdt med EUs medlemsstater, jf. prinsippene for vekting av medlemsstatenes stemmer. UD mener videre at på generelt grunnlag er deltagelse i slike prosesser ønskelig og i tråd med ambisjonene om en mer aktiv europapolitikk, jf. St.meld. nr. 23 (2005-2006).

På bakgrunn av UDs anbefaling, konkluderes det med at Norge vil be om en tilpasningstekst til EØS-avtalen for å avklare vår rolle som medreferent i vurderingene av kontrollmyndigheter, kontrollorgan og tredjeland som søker om å bli godkjent for eksport av økologiske produkter til EU/EØS. Norge vil be om en tilpasningstekst som åpner for bidrag, men som ikke forplikter oss til en bestemt innsats.

Å bidra i evalueringen av en søker er estimert til å utgjøre ca. 8 ukeverk for selve evalueringen (før- og etterarbeid for 2 personer). Årlig oppfølging av søkeren vil i tillegg utgjøre ca. 20 timer. Dette anslaget er basert på erfaring fra den danske Fødevarestyrelsen, april 2008.

Norge har tidligere signalisert til Kommisjonen at vi var positive til å bidra i forbindelse med evalueringen av tredjeland etter den gamle ordningen. Dette ble det av ulike grunner ikke noe av. Norge har i 2009 fått en uformell henvendelse fra Kommisjonen om vi har mulighet til å stille som medreferent for et av flere ltredjeand som allerede har søkt om godkjenning. Kommisjonen har foreløpig fått (uformell) beskjed om at Norge vil komme tilbake til dette når vi har fått avsluttet vurderingen av vår rolle som medreferent i forbindelse med å ta inn den nye forordningen i EØS-avtalen, men at vi er positive til å bidra.

Tilpasningstekst til artikkel 16(2):

"The Commission may request an EFTA State to act as co-reporter. The EFTA State concerned may accept this task at its own discretion."

Mattilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabelt, både med og uten tilpasningstekst.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.