Gjenoppretting og omstrukturering av banker og verdipapirforetak: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/348 av 25. oktober 2018 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for fastsettelse av kriteriene for å vurdere konsekvensene for finansmarkedene, andre institusjoner og finansieringsvilkårene av at en institusjon blir kriserammet
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/348 of 25 October 2018 supplementing Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the criteria for assessing the impact of an institution’s failure on financial markets, on other institutions and on funding conditions
Norsk forskrift kunngjort 23.5.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.5.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende bestemmelser til basisrettsakt Dir/2014/59/EU (BRRD/"krisehåndteringsdirektivet"). Forordningen blir ikke tatt inn i EØS-avtalen før basisrettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og har trådt i kraft i Norge.
Formål: I henhold til krisehåndteringsdirektivet skal foretakene utarbeide gjenopprettingsplaner og krisehåndteringsmyndigheten skal utarbeide krisetiltaksplaner for det enkelte foretak. I utgangspunktet skal alle foretak underlegges fulle krav, slik det følger av direktivet. Artikkel 4 i BRRD åpner imidlertid for at det for enkelte foretak kan fastsettes forenklede krav, både til gjenopprettingsplaner og til krisetiltaksplaner. Formålet med denne forordningen er å etablere felles metodikk for vurdering av hvilke foretak som kan få forenklede krav til henholdsvis gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner, på tvers av EU-landene. Metodikken understøtter myndighetenes vurdering av hvilke konsekvenser det vil få for finansielle stabilitet, andre finansforetak/verdipapirforetak og for økonomien for øvrig dersom et foretak blir kriserammet. Foretak som vurderes å få vesentlig negative konsekvenser som her beskrevet, kan ikke underlegges forenklede krav.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporering i finansforetaksforskriften. Forordningen legger plikter kun på myndighetene, og ikke på private rettssubjekter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige negative økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller foretak, men kan bidra til å redusere bruk av ressurser knyttet til tilsynsmyndighetens vurdering av gjenopprettingsplaner, foretakenes utforming og oppdatering av gjenopprettingsplaner og for krisehåndteringsmyndighetens utarbeidelse av krisetiltaksplaner.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevante og akseptabel.
Det vil være behov for tekniske tilpasninger for dato for ikrafttredelse.
Status
Rettsakten er vedtatt og trer i kraft i EU 24.03.19. Rettsakten er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende bestemmelser til basisrettsakt Dir/2014/59/EU (BRRD/"krisehåndteringsdirektivet"). Forordningen blir ikke tatt inn i EØS-avtalen før basisrettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og har trådt i kraft i Norge.
Formål: I henhold til krisehåndteringsdirektivet skal foretakene utarbeide gjenopprettingsplaner og krisehåndteringsmyndigheten skal utarbeide krisetiltaksplaner for det enkelte foretak. I utgangspunktet skal alle foretak underlegges fulle krav, slik det følger av direktivet. Artikkel 4 i BRRD åpner imidlertid for at det for enkelte foretak kan fastsettes forenklede krav, både til gjenopprettingsplaner og til krisetiltaksplaner. Formålet med denne forordningen er å etablere felles metodikk for vurdering av hvilke foretak som kan få forenklede krav til henholdsvis gjenopprettingsplaner og krisetiltaksplaner, på tvers av EU-landene. Metodikken understøtter myndighetenes vurdering av hvilke konsekvenser det vil få for finansielle stabilitet, andre finansforetak/verdipapirforetak og for økonomien for øvrig dersom et foretak blir kriserammet. Foretak som vurderes å få vesentlig negative konsekvenser som her beskrevet, kan ikke underlegges forenklede krav.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporering i finansforetaksforskriften. Forordningen legger plikter kun på myndighetene, og ikke på private rettssubjekter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige negative økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller foretak, men kan bidra til å redusere bruk av ressurser knyttet til tilsynsmyndighetens vurdering av gjenopprettingsplaner, foretakenes utforming og oppdatering av gjenopprettingsplaner og for krisehåndteringsmyndighetens utarbeidelse av krisetiltaksplaner.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevante og akseptabel.
Det vil være behov for tekniske tilpasninger for dato for ikrafttredelse.
Status
Rettsakten er vedtatt og trer i kraft i EU 24.03.19. Rettsakten er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen.