BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.4.2022)

Sammendrag av innhold

Forordning om etableringa av et europeisk single window som skal erstatte dagens direktiv 2010/65 om rapporteringsformaliteter.

Forordningen er en konsekvens av arbeidet med å evaluere og revidere EU-regelverk som omhandler sikkerhet og effektivitet i maritim transport. I den forbindelse ble det blant annet gjennomført en spørreundersøkelse i 2017 som skulle avdekke hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Kommisjonen viser til at resultatet av revisjonen er at nåværende regelverk ikke har virket etter sin hensikt. Blant annet har flere medlemsland hatt problemer med å innføre et nasjonalt Single Window og man ser ikke at man har oppnådd den forenkling som man har ønsket.

Forordningen innebærer at det skal etableres et European Maritime Single Window environment (EMSWe) som alle medlemsland forpliktes til å bruke. Dette oppnås gjennom et nettverk av National Single Window (NSW) med et europeisk harmonisert grensesnitt, samt bruk av en felles europeisk programpakke for maskin til maskin grensesnitt. I tillegg vil man ha en nasjonalt tilpasset grensesnittfunksjon mot de nasjonale myndigheter og havner som mottar data fra systemet.

Forordningen peker ut de meldepliktene som skal avgis gjennom det nye EMSWe, og som dermed vil inngå i EMSWe-datasettet. Dette fremkommer av vedlegg 1 til forslaget. Listen inkluderer de meldepliktene som i dag omfattes av EU-direktiv 2010/65. I tillegg pekes det ut nye meldeplikter som også skal inkluderes og dermed avgis som en elektronisk melding i det nye EMSWe. Disse er i dag ikke inkludert i SafeSeaNet Norway (SNN). Dette gjelder:

1. Informasjon om personer om bord i passasjerskip, jf. EU-direktiv 98/41/EC
2. Melding fra bulkskip, jf EU-direktiv 2001/96/EC.
3. Maritime Transport statistics jf. EU-direktiv 2009/42/EC

Forordningen inkluderer tollrapportering som en del av data som skal meldes inn i EMSWe. Norge er ikke en del av EUs tollunion og er ikke omfattet av EUs felles tollregler. I denne sammenheng vil det bety at rapportering til norske tollmyndigheter ikke vil være oppfylt for fartøy ved at de rapporterer det som kreves internt i EU. Tollrapportering ved import og eksport til Norge vil dermed måtte være å anse som en nasjonal meldeplikt og må håndteres etter prosedyrene for implementering av nasjonale meldeplikter.

Når det gjelder håndteringen av de nasjonale meldeplikter som eksisterer i dag legges det opp til at disse inkluderes i EMSWe-datasettet.

Når det gjelder innføring av eventuelle nye nasjonale meldeplikter kan ikke disse ikke innføres uten en godkjenning fra Kommisjonen. Dette vil kunne begrense muligheten for å få innført nye nasjonale meldeplikter. Det er likevel åpning for at medlemsstatene kan innføre rapporteringsforpliktelser uten en godkjenning fra Kommisjonene, men da kun ved ekstraordinære omstendigheter. Dette vil medlemsstaten kun få gjøre i en begrenset periode i påvente av godkjenning fra Kommisjonen.

Videre skal det etablerers et felleseuropeisk bruker- og tilgangsstyringssystem. Det vil si at alle som er registrert i et europeisk NSW skal ha én bruker for å rapporterer innen EU. Kommisjonen skal også et sett av felles databaser om skip, farli last, havner og smittevern.

Forordningen gir også Kommisjonen vide hjemler til å definere de datasett og det dataformat som EMSWe skal bruke.

Medlemsstaten pålegges å utpeke en nasjonal myndighet som ansvarlig for håndtering av brukere og tjenesteytere i bruker- og adgangskontrollsystemet, samt å utpeke en nasjonal myndighet som nasjonal koordinator for EMSWe. I Norge er Kystverket tildelt disse oppgavene.

Forordningen setter krav til at data skal slettes etter at formålet med rapporteringsforpliktelsen er oppfylt. Det forutsettes at forordningen her kun viser til data i single window løsningen.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen vil kunne medføre behov for endringer i norske forskrifter. Forordningen gir kommisjonen myndighet til å avvise innføring av nasjonale meldeplikter etter en vurdering av blant annet rapporteringsbyrden for skip. Det innebærer at nasjonale tilpasninger i meldepliktene kan bli avvist av kommisjonen.

Det er fra norsk side viktig at nasjonalt regelverk også er i samsvar med det som vedtas i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge har i dag et velfungerende nasjonalt Single Window, SSNN, som driftes av Kystverket. Systemet inkluderer bruker/adgangskontrollsystem, fartøys- og lokasjonsregister og alle EU-pålagte meldeplikter. Dette brukes også for nasjonale meldeplikter og søknader som har sitt opphav i nasjonal lovgivning.

Det er vanskelig å forutsi de nøyaktige konsekvensene av forordningen. Det kan imidlertid fastslås at forslaget vil få konsekvenser for dagens SSNN. SSNN må enten endres til å fungere som et NSW innenfor rammen av EMSWe, alternativt videreføres for nasjonale meldeplikter som ikke vil bli omfattet av EMSWe (i tillegg til et nytt NSW innenfor rammen av EMSWe). Forordningen  vil uansett få økonomiske konsekvenser for SSNN ved tilpasning til et nytt system, samt at noen løsninger i dagens SSNN kan bli utdaterte.

Når det gjelder fremtidig utvikling av nasjonale meldeplikter vil løsningen med at nasjonale meldeplikter skal tas inn i EMSWe føre til at prosessene ved endring eller innføring av nye meldeplikter må ta hensyn til at disse skal meldes inn til kommisjonen. Det fremkommer at dette skal skje umiddelbart etter at det oppstår behov for å gjennomføre en endring.

Det er usikkert hvor store konsekvenser forordningen vil få for brukerne av SSNN. Det nye regelverket vil blant annet føre til at bruker/adgangskontroll skal harmoniseres i EU, og det fremgår at dette vil gjelde for både rapportør og for myndigheter som skal ha tilgang til NSW. 

På den andre siden vil forordningen innebære en styrket harmonisering mellom de enkelte lands NSW. Det vil bli en felles tilgangskontroll, en større grad av gjenbruk av rapportert informasjon og en enhetlig arbeidsflyt. Dette vil bidra til administrativ forenkling for skip som seiler mellom landene i unionen. Det er således forventet at forordningen vil bidra til å redusere de administrative byrder som påhviler sjøtransporten.

Det er vanskelig å tallfeste kostnader på nåværende tidspunkt.

Sakkyndige instansers merknader

Merknader fra høringsinstansene (høring fra juni- august 2018).

Statistisk Sentralbyrå ser stor nytte av forslaget til ny forordning. Statistisk sentralbyrå vil spesielt trekke fram forslaget om at meldeplikten som følger av EU-direktivet om maritim transportstatistikk skal inngå i EMSWe, som svært positivt. Det er også positivt at forslaget i tillegg åpner for at lovhjemlede meldeplikter knyttet til nasjonal maritim statistikk skal kunne inngå i EMSWe, noe som etter Statistisk sentralbyrås vurdering vil kunne være aktuelt i Norge.

NHO Sjøfart forstår forslaget som nå foreligger slik at det ikke gjøres endringer i EU- direktiv 98/41, og at det dermed ikke blir endringer i hva som skal registreres. NHO Sjøfart mener det er viktig at Safe Sea Net må ha grensesnitt som gjør at rederiene kan benytte de vanligste administrative systemene til rapportering. NHO Sjøfart legger også til grunn at rederiet skal ha full tilgang til egne opplysninger i Safe Sea Net. Dette er viktig for rederiene i beredskapssituasjoner. I tillegg peker NHO Sjøfart på at forholdet til personvern ikke er tilstrekkelig belyst.

Skatteetaten mener at dagens forvaltning av meldepliktene er tilfredsstillende, og at en ytterligere tilfangst av data og en standardisering av format i forhold til en europeisk standard er positivt.

Norges Rederiforbund mener det er positivt at det nå foreslås et EMSWe som alle medlemsland forpliktes å bruke. Videre mener Rederiforbundet at det er positivt at kommisjonen vil være restriktiv med å inkludere nasjonale datasett i EMSWe. Videre pekes det på at det er fordelaktig at tollrapportering er integrert i det nasjonale rapporteringssystemet. Det pekes også på at EMSWe må ivareta krav til GDPR da det er krav om å rapportere mange sensitive personopplysninger til myndighetene. Rederiforbundet peker på at EMSWe og de nasjonale systemene må tillate integrasjon fra andre datasystemer, og at EMSW må tilby en mulighet for å legge inn data uten å ha internettilgang.

Sjøfartsdirektoratet viser til at direktiv 2017/2109 som endrer EU- direktiv 98/41 allerede har etablert single window som rapporteringskanal for opplysninger etter direktiv 98/41.

Norske havner stiller seg i utgangspunktet positiv til den foreslåtte forordningen. Norske havner er opptatt av at EMSWe skal være minst like god som SSNN, og inkludere alle de norske

meldepliktene, i tillegg til annen nødvendig havnerapportering. Norske havner mener det er viktig at løsningen er teknologinøytral, og at næringen kan fortsette å bruke og videreutvikle

eksisterende havnekommunikasjonssystemer. Det pekes videre på at det i IMO arbeides med å lage en harmonisert data referansemodell som forventes ferdigstilt i april 2019. Norske havner mener forslaget til forordning bør ta hensyn til og koordineres med dette arbeidet.

Forsvarets operative hovedkvarter peker på at deres interesser og behov for informasjon ikke blir berørt i betydelig grad. Dette forutsetter at nasjonale meldeplikter kan gjennomføres i EMSWe som i dag, inkludert inn- og utpassering av norske farvann. FOH peker videre på at man bør søke å implementere det totale behovet for norske myndigheter i felles EMSWe i den hensikt å forsøke å unngå flere rapporteringssystemer. Det pekes på at forholdet til ny IMO-standard (S100) må avklares og ivaretas.

Helsedirektoratet er meget positive til at det skal etableres et EMSWe for alle EUs medlemsstater.

Tolldirektoratet peker på at forslaget til forordning inkluderer tollrapportering. Det er viktig å være oppmerksom på at EØS - avtalen ikke omfatter tollområdet, og Norge er derfor ikke omfattet av EUs felles tollregler. Derfor vil bestemmelsene som berører dette ikke være bindende for Norge. Tolldirektoratet peker på at det er uklarheter knyttet til om EMSWe skal være en «maskin til maskin» løsning, eller om EMSWe skal erstatte det norske nasjonale single window. Det pekes også på at det er uklart hvorvidt anløp fra utenfor EU/EØS skal behandles på en annen måte enn interntrafikk.

Tolldirektoratet peker på at forslaget kan føre til behov for endringer i tollforskriften.

Politidirektoratet er positiv til innføringen av et felles innrapporteringssystem med rom for

nasjonale tilpasninger som foreslått. Politidirektoratet vil understreke betydningen av at nåværende og senere utviklet funksjonalitet i SafeSeaNet Norway blir videreført i den nye modellen. Videre viser Politidirektoratet viser til at det under kravene i forordningen til at det kun skal meldes en gang med fordel kan vises til at dette selvsagt ikke hindrer at det er krav om å oppdatere informasjonen når den endrer seg. Politidirektoratet peker også på at når det gjelder kravene til sletting av informasjon, forstår de dette slik at dette kun omhandler hva som skal slettes i det nasjonale kontaktpunktet og ikke hva som skal slettes hos sektormyndighetene.

Vurdering

Det har fra norsk side vært viktig å sikre at det nye systemet også skal kunne brukes for nasjonale meldeplikter i tråd med prinsippet om ett rapporteringspunkt. I møtet med Kommisjonen 8. november 2019 ble det bekreftet at det nye systemet vil brukes både for meldeplikter som følger av EU-regelverk og annet internasjonalt regelverk, og for meldeplikter som følger av nasjonalt regelverk. Det ble i samme møte avklart at Norge kan delta i komitologikomiteen som er opprettet og i relevante arbeidsgrupper.

I tilpasningsteksten til direktiv 2010/65 om rapporteringsformaliteter, som erstattes av forordning 2019/1239 om et europeisk single window, fremkommer det at bestemmelser om toll ikke gjelder for EØS EFTA-landene. En tilsvarende tilpasningstekst er utarbeidet til forordning 2019/123.

Det er forventet at forordningen vil bidra til å redusere de administrative byrdene som påhviler sjøtransporten, og dermed styrke sjøtransporten som transportform.

Status

Forordningen ble vedtatt 20. juni 2019. Det er ikke krav om nasjonal gjennomføring av forordningens regler før 2025, men mye av regelverket som er delegert til Kommisjonen skal vedtas ila. de to neste årene.

Det er etablert en komitologikomite iht. artikkel 24. Utepekte nasjonale koordinatorer skal delta i komitologikomiteen.Fra Norge er Kystverket utpekt som nasjonal koordinator.

Det er også etablert en EMSWe-undergruppe og en SSN-undergruppe. Disse skal levere informasjonsgrunnlag til komitologikomiteen. Under disse gruppene skal det etableres tre team som skal jobbe med å utarbeide et felles datasett, harmonisering av brukergrensesnittet og bruk av databaser.