BAKGRUNN (fra Prop. 165 L (2016–2017))

EU sitt våpendirektiv (direktiv 91/477/EEC) frå 1991 er Schengen-relevant og er implementert i norsk rett. Våpendirektivet gjeld for skytevåpen, våpendelar og ammunisjon slik dei vert definert i direktivet. Definisjonane er hovudsak lik dei som er fastsett i FN sin våpenprotokoll.

Våpendirektivet gjaldt ikkje for politiet, forsvaret, offentlege styresmakter, våpensamlarar, museum og liknande institusjonar, samt for handel med krigsvåpen, jf. artikkel 2. Etter våpendirektivet vedlegg I punkt III var også skytevåpen som etter direktivet reknast som deaktivert, skytemasker, signalvåpen og andre skytevåpen som er laga for nærare bestemte føremål, samt skytevåpen eller reproduksjonar av skytevåpen som reknast som antikke, unnateke frå direktivet sitt verkeområde. I det reviderte våpendirektivet er det gjort endringar som utvidar direktivet sitt verkeområde på einskilde av dei områda som nemnt ovanfor, sjå omtale nedanfor.

Kommisjonen har i medhald av våpendirektivet gjeve ein gjennomføringsforordning (2015/2403), som set ein felles teknisk standard for deaktivering av skytevåpen, og som gjev reglar om kontroll, merking og dokumentasjon for at skytevåpen er deaktivert på lovleg måte.

Våpendirektivet set minimumskrav for medlemsstatane sine nasjonale reglar for våpenkontroll, og medlemsstatane kan i medhald av artikkel 3 fastsette strengare nasjonale reglar enn det som følgjer av direktivet.

Dei gjenstandar som direktivet definerer som skytevåpen eller ammunisjon vert nærare kategorisert frå A til D etter gjenstandane sitt skadepotensiale. Dei krav som våpendirektivet set for å kunne erverve og ha skytevåpen er gjort relative ut frå kva kategori skytevåpna tilhøyrar. Vidare set våpendirektivet mellom anna krav til merking og registrering av skytevåpen i nasjonalt våpenregister, krav til kontroll med fast eller mellombels inn- og utførsel av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon mellom medlemsstatar og krav til løye for å kunne drive som våpenhandlar. Det nærare innhaldet i våpendirektivet vert omtala under dei einskilde kapitla i proposisjonen.

Etter terroråtaka i Europa la Kommisjonen den 18. november 2015 fram eit utkast til endringar i våpendirektivet. Det endelege reviderte våpendirektiv vart fastsett 17. mai 2017.

Det reviderte våpendirektivet har eit utvida verkeområde slik at reglane i direktivet også skal gjelde for våpensamlarar, museum, våpenmeklarar, deaktiverte skytevåpen, samt skytevåpen som er gjort om til å kunne skyte patroner utan prosjektil (såkalla lausammunisjon, signalpatroner og liknande). Vidare så gjevast det strengare reglar for når medlemsstatane kan gje løyve til å erverve og ha skytevåpen med stort skadepotensiale. I det reviderte direktivet er det mellom anna også gjeve strengare reglar for medlemsstatane sin kontroll med våpenløyve, strengare krav til distansehandel, merking, registrering og rapportering av opplysingar om skytevåpen, våpendelar og ammunisjon. Det nærare innhaldet i det reviderte våpendirektivet vert omtala under dei einskilde kapitla i proposisjonen.

EU sitt reviderte våpendirektiv skal gjennomførast innan 14. september 2018, med unnatak av einskilde reglar som skal gjennomførast innan høvesvis 14. desember 2019 og 14. mars 2021.