Energimerking av kjøle- og fryseskap til bruk i direktesalg
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2018 av 11. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 med omsyn til energimerking av kjøleapparat til bruk ved direktesal
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/2018 of 11 March 2019 supplementing Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council with regard to energy labelling of refrigerating appliances with a direct sales function
Norsk forskrift kunngjort 31.3.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2021)
Denne saken er knyttet til rammeforordningen for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Forordningen som omhandler kjøleapparater til bruk ved direktesalg, er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369 og omfatter en helt ny produktgruppe i energimerkesammenheng. Virkeområdet for forordningen er el-nettilknyttede kjøleapparater til direktesalg av mat- og drikkevarer og andre varer. Apparatene er typisk kjølevareautomater, kjøle-frysedisker, iskremfrysere og flaskekjølere i supermarkeder eller kiosker.
I et business-as-usual scenario antas det at energibruken til kjøleapparater til direktesalgsformål vil avta frem mot 2030. Imidlertid vil reduksjonen i energibruk bli større dersom det fastsettes økodesign- og energimerkekrav. Kommisjonen anslår at energimerkeforordningen og økodesignforordningen for produktgruppen tilsammen vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 19 TWh/år (eller 48 TWh primærenergi) i EU i 2030.
Forordningen innfører plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettvertsplattformer.
Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen.
Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.
Tilbydere av nettvertsplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter til salg av sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger
Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest fire år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden vil trolig inngå i de fleste kommende forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.
Virkningsdato for forordningen: 1. mars 2021.
Merknader
Hovedrettsakten som er en rammerettsakt – energimerkeforordning (EU) 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning for energimerkeordningen for produkter er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter). Energimerkeforskriften for produkter trådte i kraft 01.06. 2013.
Rettslige konsekvenser
Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i forbrukermerkeloven. Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. Dersom energimerkeforordningen for kjøleapparater til bruk ved direktesalg blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den bli gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For produsenter og forhandlere av disse produktene, vil kravene om energimerking være nye, noe som igjen vil kunne føre til noe økte kostnader knyttet til testing og produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablad. Kostnadene antas å ikke øke vesentlig sammenlignet med andre kostnader.
For innkjøpere av kjøleapparatene, vil energimerkingen være en ny informasjonskilde som trolig gjør det enklere og raskere å finne frem til de mest energieffektive modellene. Det antas at innkjøpsprisen vil kunne øke noe, men ikke vesentlig mye, på grunn av de nye merkekravene.
For forbrukere antas det at kravene ikke medfører noen økning i matvareprisene.
EU-kommisjonen har lagt til grunn at kravene om energimerking av kjøleapparater til direktesalgsformål er kostnadseffektive. NVE har ikke gjort egne beregninger for Norge, men legger til grunn at kostnadene med å gjennomføre energimerkingen er lavere enn fordelene som oppnås ved energibesparelsen den medfører.
For NVE vil gjennomføring i norsk rett av nye energimerkeforordninger kunne medføre økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn, veiledning og informasjon om regelverket.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Et kravforberedende studium for produktgruppen ble fullført i 2007. Den 23. april 2010 la Kommisjonen frem et arbeidsdokument som NVE kommenterte på i januar 2011. NVEs kommentar baserte seg på uttalelser fra Sintef og gjaldt bruken av kjølemedium. Arbeidsdokumentet den gang var preget av å være en skisse med mange åpne spørsmål der medlemslandene ble bedt om å ta stilling. Kommisjonen innkalte til et nytt møte i samrådsforum den 19. januar 2012 uten at dette brakte arbeidet videre. Det ble derfor besluttet at en ny kravforberedende studie skulle gjennomføres og denne ble sluttført våren 2014. NVE var representert på et Technical Working Group-møte i desember 2013, men har senere ikke prioritert produktgruppen. Forslag til både økodesignforordning og energimerkeforordning ble behandlet i samrådsforum den 2. juli 2014. NVE deltok ikke i møtet.
NVE gjennomførte en høring 3. juni 2014 og ingen innspill kom inn. Siste høring fant sted 3. januar 2019 og NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE informerte kort om det pågående regelverksarbeidet i SU Energi den 19.09. 2014.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
I ettertid har Kommisjonen blitt oppmerksom på en rekke mindre feil og uklarheter i energimerkeforordningen som omtales i dette EØS-notatet samt energimerkeforordningene for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, husholdningsoppvaskmaskiner, kjøleapparater og lyskilder. Feilene er rettet ved fastsettelsen av en horisontal energimerke endringsforordning som trådte i kraft i EU 1. mars:
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/340 av 17. desember 2020 som endrer delegerte forordninger (EU) 2019/2013, (EU) 2019/2014, (EU) 2019/2015, (EU) 2019/2016, (EU) 2019/2017 og (EU) No 2019/2018 med hensyn til energimerkekrav for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, lyskilder, kjøleapparater, husholdningsoppvaskmaskiner og kjøleapparater til bruk ved direktesalg.
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19.03.2021.
Kjøleapparater til bruk ved direktesalg er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging.
Rettsakten er ble vedtatt av Kommisjonen 11. mars 2019.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 21.05.2019.
Denne saken er knyttet til rammeforordningen for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag av innhold
Forordningen som omhandler kjøleapparater til bruk ved direktesalg, er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369 og omfatter en helt ny produktgruppe i energimerkesammenheng. Virkeområdet for forordningen er el-nettilknyttede kjøleapparater til direktesalg av mat- og drikkevarer og andre varer. Apparatene er typisk kjølevareautomater, kjøle-frysedisker, iskremfrysere og flaskekjølere i supermarkeder eller kiosker.
I et business-as-usual scenario antas det at energibruken til kjøleapparater til direktesalgsformål vil avta frem mot 2030. Imidlertid vil reduksjonen i energibruk bli større dersom det fastsettes økodesign- og energimerkekrav. Kommisjonen anslår at energimerkeforordningen og økodesignforordningen for produktgruppen tilsammen vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 19 TWh/år (eller 48 TWh primærenergi) i EU i 2030.
Forordningen innfører plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettvertsplattformer.
Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen.
Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.
Tilbydere av nettvertsplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter til salg av sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger
Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest fire år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden vil trolig inngå i de fleste kommende forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.
Virkningsdato for forordningen: 1. mars 2021.
Merknader
Hovedrettsakten som er en rammerettsakt – energimerkeforordning (EU) 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning for energimerkeordningen for produkter er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter). Energimerkeforskriften for produkter trådte i kraft 01.06. 2013.
Rettslige konsekvenser
Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i forbrukermerkeloven. Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. Dersom energimerkeforordningen for kjøleapparater til bruk ved direktesalg blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den bli gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For produsenter og forhandlere av disse produktene, vil kravene om energimerking være nye, noe som igjen vil kunne føre til noe økte kostnader knyttet til testing og produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablad. Kostnadene antas å ikke øke vesentlig sammenlignet med andre kostnader.
For innkjøpere av kjøleapparatene, vil energimerkingen være en ny informasjonskilde som trolig gjør det enklere og raskere å finne frem til de mest energieffektive modellene. Det antas at innkjøpsprisen vil kunne øke noe, men ikke vesentlig mye, på grunn av de nye merkekravene.
For forbrukere antas det at kravene ikke medfører noen økning i matvareprisene.
EU-kommisjonen har lagt til grunn at kravene om energimerking av kjøleapparater til direktesalgsformål er kostnadseffektive. NVE har ikke gjort egne beregninger for Norge, men legger til grunn at kostnadene med å gjennomføre energimerkingen er lavere enn fordelene som oppnås ved energibesparelsen den medfører.
For NVE vil gjennomføring i norsk rett av nye energimerkeforordninger kunne medføre økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn, veiledning og informasjon om regelverket.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Et kravforberedende studium for produktgruppen ble fullført i 2007. Den 23. april 2010 la Kommisjonen frem et arbeidsdokument som NVE kommenterte på i januar 2011. NVEs kommentar baserte seg på uttalelser fra Sintef og gjaldt bruken av kjølemedium. Arbeidsdokumentet den gang var preget av å være en skisse med mange åpne spørsmål der medlemslandene ble bedt om å ta stilling. Kommisjonen innkalte til et nytt møte i samrådsforum den 19. januar 2012 uten at dette brakte arbeidet videre. Det ble derfor besluttet at en ny kravforberedende studie skulle gjennomføres og denne ble sluttført våren 2014. NVE var representert på et Technical Working Group-møte i desember 2013, men har senere ikke prioritert produktgruppen. Forslag til både økodesignforordning og energimerkeforordning ble behandlet i samrådsforum den 2. juli 2014. NVE deltok ikke i møtet.
NVE gjennomførte en høring 3. juni 2014 og ingen innspill kom inn. Siste høring fant sted 3. januar 2019 og NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE informerte kort om det pågående regelverksarbeidet i SU Energi den 19.09. 2014.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
I ettertid har Kommisjonen blitt oppmerksom på en rekke mindre feil og uklarheter i energimerkeforordningen som omtales i dette EØS-notatet samt energimerkeforordningene for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, husholdningsoppvaskmaskiner, kjøleapparater og lyskilder. Feilene er rettet ved fastsettelsen av en horisontal energimerke endringsforordning som trådte i kraft i EU 1. mars:
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/340 av 17. desember 2020 som endrer delegerte forordninger (EU) 2019/2013, (EU) 2019/2014, (EU) 2019/2015, (EU) 2019/2016, (EU) 2019/2017 og (EU) No 2019/2018 med hensyn til energimerkekrav for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, lyskilder, kjøleapparater, husholdningsoppvaskmaskiner og kjøleapparater til bruk ved direktesalg.
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19.03.2021.
Kjøleapparater til bruk ved direktesalg er ikke blant NVEs prioriterte produktgrupper for særskilt oppfølging.
Rettsakten er ble vedtatt av Kommisjonen 11. mars 2019.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 21.05.2019.