EU-LISA-forordningen om forvaltningsbyrået for IT-systemene for Schengen- og visuminformasjonssystemene og Eurdac
Avtalegrunnlag
Statusrapport publisert av Europaparlamentets utredningsavdeling 25.1.2018
Regjeringen ønsker norsk deltakelse i EUs IT-byrå for forvaltning av Schengen informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og fingeravtrykkregisteret (Eurodac). Deltakelsen skal styrke håndhevelsen av Schengen-samarbeidet og bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme.
Norge meddelte godtakelse av rettsakten 16. august 2017 i henhold til kgl.res. av 11. august 2017. Rettsakten trådte i kraft 16. august 2017. Det vises til Prop.132 S (2015–2016), Innst.414 S (2016–2017) og til vedtak i Stortinget 13. juni 2017. Teksten er innrykket i «Overenskomster med fremmede stater» 2017, s. 763.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra Justis- og beredskapsdepartementets pressemelding 12.5.2017)
Regjeringen vil knytte Norge til EUs IT-byrå
Regjeringen ber om Stortingets støtte til å slutte Norge til EUs IT-byrå, EU-LISA. Byrået forvalter EUs største IT-systemer på justis- og innenriksfeltet og er Schengen-relevant.
Store IT-systemer er i dag sentrale virkemidler i den daglige håndhevelsen av Schengen-samarbeidet og bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme.
Formålet med å opprette byrået for operativ forvaltning av store og viktige IT-systemer, var å skape et samlet og strategisk syn på IT-utviklingen på justis- og innenriksfeltet og ha en instans som drifter alle de store og viktige IT-systemene på justis- og innenriksfeltet i EU/Schengen.
Blant systemene som EU-LISA forvalter er Schengen informasjonssystem (SIS II), visuminformasjonssystemet (VIS) og Eurodac. Byrået kan også gis ansvar for forberedelse, utvikling og operativ forvaltning av andre store IT-systemer på området. Det nye inn- og utreisesystemet som det forhandles om i Brussel nå, er et slikt system der EU-Lisa skal stå for den tekniske utviklingen.
For å sikre Norges deltakelse i byråets styre har det også vært fremforhandlet en tilleggsavtale mellom EU og Norge. Avtalen beskriver hva Norge som ikke-medlem av EU, men deltaker i Schengen-samarbeidet er med på å bestemme, og hva Norge betaler for å delta.