Mineralavfallsdirektivet: retningslinjer for inspeksjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 av 21. februar 2020 om fastsettelse av tekniske retningslinjer for inspeksjoner i henhold til artikkel 17 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/21/EF
Commission Implementing Decision (EU) 2020/248 of 21 February 2020 laying down technical guidelines for inspections in accordance with Article 17 of Directive 2006/21/EC of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 5.2.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.9.2020)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 fastsetter tekniske retningslinjer for inspeksjoner som utføres etter artikkel 17 i mineralavfallsdirektivet 2006/21/EC (varslet under dokument C (2020) 889).
Retningslinjene gjelder for inspeksjoner av anlegg for mineralavfall. De er fastsatt i vedlegget til gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248. Formålet med inspeksjon av anlegg for mineralavfall er å sikre at anlegget har nødvendig tillatelse og at kravene i tillatelsen overholdes. Tilsyn kan gjennomføres rutinemessig, som følge av klager eller som følge av en ulykke eller hendelse.
Beslutningen fastsetter retningslinjer for tilsynsmyndigheten om blant annet inspektørenes erfaring og kompetanse, myndighetens ressurser og samarbeid med andre myndigheter.
Beslutningen inneholder også retningslinjer for planlegging av tilsynet, og hvilke elementer som skal inngå i en tilsynsplan. For at inspeksjonene skal være effektive, bør det gjennomføres risikobaserte tilsyn (rutinemessig tilsyn). Det vil si at tilsynene planlegges på forhånd ved hjelp av inspeksjonsplaner som gjenspeiler risikoen til de aktuelle avfallsanleggene. I tillegg til risikobasert tilsyn, bør det også gjennomføres ikke-rutinemessig tilsyn. Slike tilsyn gjennomføres straks etter mottakelse av alvorlige klager på at virksomheten ikke overholder kravene i tillatelsen, ved ulykker eller andre hendelser. For å sikre effektiviteten av inspeksjonene, bør en viss andel av inspeksjonene være uanmeldte.
Tilsyn bør dokumenteres ved at det utarbeides en tilsynsrapport etter inspeksjonen som også gjøres offentlig tilgjengelig.
I tillegg inneholder beslutningen retningslinjer for tilsyn i avfallsanleggets forskjellig livsfaser; før deponeringen starter, anlegg i drift og i forbindelse med nedleggelse/avslutning. Til slutt gis det retningslinjer for tilsyn ved avfallsanlegg i kategori A som er anlegg med potensielt høyrere risiko enn vanlige anlegg for mineralavfall.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjeldende norsk lovgivning på området er avfallsforskriften kapittel 17 som er en gjennomføring av mineralavfallsdirektivet. Mineralavfallsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XX. Endringene innebærer ikke rettslige konsekvenser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Basert på at retningslinjene i gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 i hovedsak er samsvarende med hvordan tilsyn gjennomføres i dag, forventes ingen økonomiske eller administrative konsekvenser på bakgrunn av denne beslutningen.
Sakkyndige instansers merknader
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 har blitt vurdert av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Beslutningen har ikke blitt sendt på høring. Det konkluderes med at beslutningen er EØS-relevant, og at det ikke bør være nødvendig med lov-/forskriftsfesting for å oppfylle EØS-forpliktelsene i dette tilfellet, men at det bør være tilstrekkelig å justere gjeldende tilsynsplaner for anlegg for mineralavfall.
Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre (7.9 -15.9.2020). Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Klima- og miljødepartementet har vurdert gjennomføringsbeslutningens EØS-relevans og gjennomføring i norsk rett:
For at rettsakten skal plasseres i hoveddelen i EØS-avtalens vedlegg XX hvor mineralavfallsdirektivet er inntatt, må rettsakten være EØS-relevant. Beslutning (EU) 2020/248 er en gjennomføringsrettsakt. Den vurderes derfor iht. TFEU artikkel 291 til å være en rettslig bindende rettsakt. I tillegg innebærer valget av gjennomføringsrettsakt iht. TFEU at den er nødvendig for gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet, og at den fyller et behov for enhetlig gjennomføring. Det fremgår av ordlyden i artikkel 291 nr. 1 og 2 (og motsetningsvis av at TFEU art 290 nr. 1 omtaler delegerte rettsakter som "non-legislative acts"). Valget av vedtaksprosedyre for denne rettsakten iht. artikkel 22 nr. 1 i mineralavfallsdirektivet, som rettsakten iht. innledningen er hjemlet i, understøtter også dette.
Når det gjelder betydningen for det indre markedet antas det at virksomheter som genererer mineralavfall produserer varer/tjenester som det handles med på markedet, og at virksomhetene derfor konkurrerer over landegrensene. Kravene i direktivet skal følges opp overfor de økonomiske aktørene på samme måte i alle land i tråd med felles retningslinjer for inspeksjoner for å sikre like konkurransevilkår. At felles retningslinjer for inspeksjon anses som såpass viktig at direktivet stiller generelle krav og gir Kommisjonen i oppgave å fastsette en gjennomføringsrettsakt for å fastsette dem, taler også for at gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant. Det vurderes på denne bakgrunn at det kan argumenteres for at rettsakten innebærer en viss grad av harmonisering som innebærer tilstrekkelig indre markedspåvirkning til at rettsakten er EØS-relevant, og at vi dermed har plikt til å innlemme beslutningen i EØS-avtalen.
EØS-avtalen artikkel 7 gir ingen føringer for hvordan Norge skal gjennomføre kommisjonsvedtak. Gjennomføring av slike vedtak baseres på hvor viktig gjennomføring er ut fra innhold og forpliktelser for private rettssubjekter. Klima- og miljødepartementet mener at det bør være tilstrekkelig å justere tilsynsplanene. Det vil derfor ikke være nødvendig med lov/forskriftsfesting for å oppfylle EØS-forpliktelsene knyttet til gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248.
Konklusjon
Det konkluderes med at gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 er EØS-relevant og akseptabel for Norge. Det konkluderes også med at det ikke er nødvendig med lov/forskriftsfesting for å oppfylle EØS-forpliktelsene, men at justering av de nåværende planene for inspeksjoner av anlegg for mineralavfall er tilstrekkelig.
Andre opplysninger
Ingen andre opplysninger.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 ble publisert i EUs Official Journal 25. februar 2020. Rettsakten vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 fastsetter tekniske retningslinjer for inspeksjoner som utføres etter artikkel 17 i mineralavfallsdirektivet 2006/21/EC (varslet under dokument C (2020) 889).
Retningslinjene gjelder for inspeksjoner av anlegg for mineralavfall. De er fastsatt i vedlegget til gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248. Formålet med inspeksjon av anlegg for mineralavfall er å sikre at anlegget har nødvendig tillatelse og at kravene i tillatelsen overholdes. Tilsyn kan gjennomføres rutinemessig, som følge av klager eller som følge av en ulykke eller hendelse.
Beslutningen fastsetter retningslinjer for tilsynsmyndigheten om blant annet inspektørenes erfaring og kompetanse, myndighetens ressurser og samarbeid med andre myndigheter.
Beslutningen inneholder også retningslinjer for planlegging av tilsynet, og hvilke elementer som skal inngå i en tilsynsplan. For at inspeksjonene skal være effektive, bør det gjennomføres risikobaserte tilsyn (rutinemessig tilsyn). Det vil si at tilsynene planlegges på forhånd ved hjelp av inspeksjonsplaner som gjenspeiler risikoen til de aktuelle avfallsanleggene. I tillegg til risikobasert tilsyn, bør det også gjennomføres ikke-rutinemessig tilsyn. Slike tilsyn gjennomføres straks etter mottakelse av alvorlige klager på at virksomheten ikke overholder kravene i tillatelsen, ved ulykker eller andre hendelser. For å sikre effektiviteten av inspeksjonene, bør en viss andel av inspeksjonene være uanmeldte.
Tilsyn bør dokumenteres ved at det utarbeides en tilsynsrapport etter inspeksjonen som også gjøres offentlig tilgjengelig.
I tillegg inneholder beslutningen retningslinjer for tilsyn i avfallsanleggets forskjellig livsfaser; før deponeringen starter, anlegg i drift og i forbindelse med nedleggelse/avslutning. Til slutt gis det retningslinjer for tilsyn ved avfallsanlegg i kategori A som er anlegg med potensielt høyrere risiko enn vanlige anlegg for mineralavfall.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjeldende norsk lovgivning på området er avfallsforskriften kapittel 17 som er en gjennomføring av mineralavfallsdirektivet. Mineralavfallsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XX. Endringene innebærer ikke rettslige konsekvenser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Basert på at retningslinjene i gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 i hovedsak er samsvarende med hvordan tilsyn gjennomføres i dag, forventes ingen økonomiske eller administrative konsekvenser på bakgrunn av denne beslutningen.
Sakkyndige instansers merknader
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 har blitt vurdert av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Beslutningen har ikke blitt sendt på høring. Det konkluderes med at beslutningen er EØS-relevant, og at det ikke bør være nødvendig med lov-/forskriftsfesting for å oppfylle EØS-forpliktelsene i dette tilfellet, men at det bør være tilstrekkelig å justere gjeldende tilsynsplaner for anlegg for mineralavfall.
Rettsakten ble behandlet i SU Miljø ved skriftlig prosedyre (7.9 -15.9.2020). Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Klima- og miljødepartementet har vurdert gjennomføringsbeslutningens EØS-relevans og gjennomføring i norsk rett:
For at rettsakten skal plasseres i hoveddelen i EØS-avtalens vedlegg XX hvor mineralavfallsdirektivet er inntatt, må rettsakten være EØS-relevant. Beslutning (EU) 2020/248 er en gjennomføringsrettsakt. Den vurderes derfor iht. TFEU artikkel 291 til å være en rettslig bindende rettsakt. I tillegg innebærer valget av gjennomføringsrettsakt iht. TFEU at den er nødvendig for gjennomføringen av mineralavfallsdirektivet, og at den fyller et behov for enhetlig gjennomføring. Det fremgår av ordlyden i artikkel 291 nr. 1 og 2 (og motsetningsvis av at TFEU art 290 nr. 1 omtaler delegerte rettsakter som "non-legislative acts"). Valget av vedtaksprosedyre for denne rettsakten iht. artikkel 22 nr. 1 i mineralavfallsdirektivet, som rettsakten iht. innledningen er hjemlet i, understøtter også dette.
Når det gjelder betydningen for det indre markedet antas det at virksomheter som genererer mineralavfall produserer varer/tjenester som det handles med på markedet, og at virksomhetene derfor konkurrerer over landegrensene. Kravene i direktivet skal følges opp overfor de økonomiske aktørene på samme måte i alle land i tråd med felles retningslinjer for inspeksjoner for å sikre like konkurransevilkår. At felles retningslinjer for inspeksjon anses som såpass viktig at direktivet stiller generelle krav og gir Kommisjonen i oppgave å fastsette en gjennomføringsrettsakt for å fastsette dem, taler også for at gjennomføringsbeslutningen er EØS-relevant. Det vurderes på denne bakgrunn at det kan argumenteres for at rettsakten innebærer en viss grad av harmonisering som innebærer tilstrekkelig indre markedspåvirkning til at rettsakten er EØS-relevant, og at vi dermed har plikt til å innlemme beslutningen i EØS-avtalen.
EØS-avtalen artikkel 7 gir ingen føringer for hvordan Norge skal gjennomføre kommisjonsvedtak. Gjennomføring av slike vedtak baseres på hvor viktig gjennomføring er ut fra innhold og forpliktelser for private rettssubjekter. Klima- og miljødepartementet mener at det bør være tilstrekkelig å justere tilsynsplanene. Det vil derfor ikke være nødvendig med lov/forskriftsfesting for å oppfylle EØS-forpliktelsene knyttet til gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248.
Konklusjon
Det konkluderes med at gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 er EØS-relevant og akseptabel for Norge. Det konkluderes også med at det ikke er nødvendig med lov/forskriftsfesting for å oppfylle EØS-forpliktelsene, men at justering av de nåværende planene for inspeksjoner av anlegg for mineralavfall er tilstrekkelig.
Andre opplysninger
Ingen andre opplysninger.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2020/248 ble publisert i EUs Official Journal 25. februar 2020. Rettsakten vurderes nå for innlemmelse i EØS-avtalen.