Kontroll med animalske produkter: nasjonale kontrollplaner
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.5.2023)
Sammendrag av innhold
Forordningsutkastet etablerer et kontrollprogram for forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Denne kontrollen er knyttet til MANCP (flerårig nasjonal kontrollplan) der medlemsstatene (MS) i EU/EØS er forpliktet til å gjennomføre kontroller. Som en konsekvens av ny kontrollforording og opphevelse av direktiv 96/23/EF, utarbeides det nå egne forordninger om kontrollplaner på EU-nivå for kontroll av henholdsvis veterinære legemiddelrester og forurensende stoffer i mat som underliggende regelverk til kontrollforordningen. Denne rettsakten gjelder kontrollplaner for kontroll med etterlevelse av regelverket for forurensende stoffer.
Rettsakten sier noe om at medlemsstatene skal ha på plass en kontrollplan for næringsmidler som settes på markedet i EEA og en kontrollplan for næringmidler som importeres til EEA. Det er satt noen fellesbestemmelser for kontrollplanene, deriblant skal det spesifiseres en begrunnelse for de valgte kombinasjonene av forurensende stoffer eller grupper av forurensende stoffer og matvaregruppe. I tilfeller der en plan angir en offisiell kontroll av spesifikke kombinasjoner av forurensende stoffer og matvaregrupper ikke gjøres årlig, men innenfor et visst tidsrom, så skal bakgrunnen for dette begrunnes. Planene skal sendes inn til Kommisjonen for gjeldende år innen 31. mars. Kommisjonen skal evaluere kontrollplanene og der det er behov, formidle sin evaluering til MS. Medlemsstatene skal vurdere Kommisjonens kommentarer når de gjennomfører sine kontrollplaner og når de forbereder innsending av planene for neste år. Der hvor Kommisjonen identifiserer en betydelig manglende overholdelse av en plan, kan den be den berørte medlemsstaten om å sende inn en oppdatert plan på et tidligere tidspunkt enn 31. mars året etter. Dersom en medlemsstat beslutter å ikke oppdatere sine kontrollplaner basert på Kommisjonens kommentarer, skal den begrunne det skriftlig. MS skal sende inn data fra året før innen 30. juni til EFSA (EUs mattrygghetsorgan).
I vedleggene til forordningene settes det ulike kontrollfrekvenser for ulike næringsmidler. Noen eksempler for animalsk mat satt på markedet i EEA:
- ubehandlet kjøtt fra storfe - minimum 0,02 % av totalantallet slaktede dyr
- ubehandlede fiskerivarer, akvakultur - minimum 1 prøve per 700 tonn årlig produksjon for de første 60000 tonn, deretter 1 prøve per ytterligere 2000 tonn
- ubehandlede fiskerivarer, villfanget fisk - antall prøver skal bestemmes av hver MS i henhold til produksjonsnivå og de identifiserte problemene
For importert animalsk mat er det satt en prøvetakingsfrekvens på 1 % av forsendelsene av de ulike matvaregruppene.
Av ikke-animalsk mat skal MS ta minst 100 til 2 000 prøver per år, avhengig av landenes populasjonsstørrelse. Der det er nødvendig på grunn av risikoen, skal det tas flere prøver for å sikre at kontrollene forblir effektive. Prøvetakingen skal være representativ for de ulike forurensende stoffene som kan være til stede i ulike produkter på markedet, samtidig som det også tas hensyn til ulike forurensningsmønstre i produkter som stammer fra ulike regioner, og de ulike antallene og størrelsene på næringsmiddelforetakene.
Denne forordningen kan enten tas inn i norsk regelverk ved å fastsettes gjennom norsk forskrift i form av en endringsforskrift til forskrift om prøvetaking og analyse for offentlig kontroll av visse forurensende stoffer i næringsmidler eller gjennom en ny forskrift. Rettsakten retter seg utelukkende mot myndighetenes gjennomføring av offentlig kontroll i form av planlegging og gjennomføring av kontrollplaner for forurensende stoffer i næringsmidler. Alternativt kan innholdet i denne forordningen gjennomføres som en instruks fordi innholdet kun retter seg mot myndighetene (Mattilsynets kontroll). Det vurderes ikke som nødvendig å gjennomføre noen høring av forordning 2022/932.
Rettsakten er gjeldende fra 1. januar 2023.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil kunne kreve gjennomføring i en norsk forskrift. Det vil måtte gjøres en nærmere vurdering om rettsakten skal gjennomføres i de gjeldende forskriftene om visse forurensende stoffer i næringsmidler, i en ny forskrift eller gjennom instruks.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes til å kunne medføre kostnader for Mattilsynet knyttet til tidsbruk for planlegging av kontrollen og gjennomføring av selve kontrollen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge følger det samme systemet og fristene som medlemslandene når det gjelder innsending av planer og analyseresultater. Vi legger til grunn at prosedyrene i de generelle tilpasningene i protokoll 1, punkt 4 gjelder for denne rettsakten ved innsending av kontrollplaner. Innsendingen av analysedata kommer til å skje direkte til EFSA gjennom dagens etablerte system. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.