(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.7.2026)

Sammendrag av innhold

Denne nye forordningen stiller krav til hvordan journalen for yrkesbruk av plantevernmidler skal føres. Kravet til at det skal føres sprøytejournal følger av artikkel 67 i forordning (EF) nr. 1107/2009. Denne nye forordningen bestemmer blant annet at sprøytejournalen skal føres elektronisk. Forordningen fastsatte opprinnelig at kravet skulle gjelde fra 1. januar 2026, men Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2203 åpner for at medlemsstatene kan utsette innføringen til 1. januar 2027. Bakgrunnen for utsettelsen er at flere medlemsstater har behov for mer tid til å etablere løsninger for elektronisk journalføring.

Bakgrunnen for at EU ønsker krav til elektronisk journal er blant annet behovet for å få årlig bruksstatistikk for plantevernmidler. Endringen må sees i sammenheng med forordning (EU) 2022/2379 om europeisk statistikk over innsatsfaktorer og produksjon i landbruket. Denne venter på å bli gjennomført i norsk rett.

Det følger av artikkel 67 i forordning (EF) nr. 1107/2009 at yrkesbrukere av plantevernmidler i minst tre år skal oppbevare opplysninger om hvilke plantevernmidler som brukes, tidspunkt for behandling, dose, areal og kultur. Det er disse opplysningene som nå skal journalføres elektronisk. Videre stilles det krav til elektronisk kartfesting eller annen entydig identifisering av behandlet område.

Journalen skal føres uten ugrunnet opphold. Dersom opplysningene ikke registreres direkte elektronisk, skal de overføres til elektronisk format innen 30 dager. Opplysningene skal kunne gjøres tilgjengelige for myndighetene etter forespørsel innen 10 arbeidsdager eller innen utløpet av 30-dagersfristen dersom denne kommer først.

Det har vært diskusjoner om bruk av beiset såvare skal anses som bruk av plantevernmidler. Foreløpig omfattes ikke bruk av beiset såvare av journalføringskravet, men dette kan bli endret gjennom senere regelverksutvikling i EU.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om plantevernmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for både myndigheter og private. Myndighetenes kostnader ved implementeringen er av en slik størrelse at rettsakten må behandles av Stortinget før den kan gjennomføres i norsk regelverk.

Etter høringen av rettsakten i 2024 er den opprinnelige planen om å etablere en offentlig journalføringsløsning endret. Det legges nå opp til at journalen føres i private digitale systemer og rapporteres til Mattilsynet gjennom et standardisert API. API-et er et teknisk grensesnitt som gjør det mulig å overføre opplysninger automatisk fra eksterne systemer til Mattilsynet på en standardisert måte.

Løsningen er utviklet i dialog med næringen og eksisterende datasystemleverandører i landbruket for å redusere dobbeltregistrering og legge til rette for integrasjon med systemer som allerede brukes til skifteplanlegging, gjødseljournal og annen driftsstyring. Dette endrer noe i de økonomiske konsekvensene ut fra det som tidligere ble skissert. Mattilsynet utvikler ikke en egen løsning for føring av sprøytejournal. I stedet etableres et teknisk grensesnitt (API) som gjør det mulig for private journalsystemer å rapportere opplysninger automatisk til Mattilsynet. Yrkesbrukere kan dermed føre journal i digitale løsninger de allerede benytter, for eksempel systemer for skifteplanlegging eller driftsstyring. Det vil også være mulig for grossister, virksomheter eller andre aktuelle å utvikle løsninger for elektronisk journalføring med overføring av data til Mattilsynet ved å følge APIet som Mattilsynet har publisert.

Endringen forventes å medføre begrensede kostnader for de fleste yrkesbrukere. Vår dialog med næringen tyder på at en stor andel av jordbruksforetak allerede bruker digitale skifte- og rådgivningssystemer som kan utvides til å omfatte plantevernjournal. For virksomheter som må tilknytte seg slike løsninger anslås kostnadene til om lag 750 til 3000 kroner per år, avhengig av valgt løsning og funksjonalitet.

For yrkesbrukere med begrenset digital kompetanse kan elektronisk journalføring oppleves som en ekstra belastning. Tidsbruken vil avhenge av den enkelte løsningen, men Mattilsynet antar at registrering av ett brukstilfelle normalt vil kunne gjennomføres på mellom fem og femten minutter.

For myndigheten vil kostandene først å fremst være knuttet til å utvikle systemet for å samle data og kunne dele disse videre med SSB. Mattilsynet har etablert ni tverrfaglige produktteam med ansvar for ulike digitale løsninger på ulike fagområder. Produktteam planter har ansvaret for utvikling og forvaltning av digitale løsninger på planteområdet. Teamet består av kompetanse innen plantefag, digitalisering og systemutvikling, og har hatt ansvar for utviklingen av den tekniske løsningen for elektronisk sprøytejournal. Etter at den opprinnelige konsekvensvurderingen ble utarbeidet, har Mattilsynet opparbeidet mer erfaring med utvikling av digitale løsninger, særlig gjennom arbeidet med DigiPlant. Erfaringene fra dette arbeidet viser at kostnadsanslagene i de første vurderingene  i høringen fra 2024 var for lave sett opp mot den digitale løsningen som da ble skissert. Den løsningen som nå utvikles er mindre kostnadskrevende enn den opprinnelig foreslåtte løsningen, blant annet fordi den bygger på rapportering fra private journalsystemer gjennom et standardisert API fremfor etablering av en fullstendig offentlig journalføringsløsning. Samtidig innebærer erfaringene fra DigiPlant at utviklingskostnadene for digitale løsninger generelt vurderes høyere enn tidligere antatt. Selv om den nye løsningen er enklere og mindre ressurskrevende enn den opprinnelige, medfører de oppjusterte kostnadsforventningene at de samlede økonomiske konsekvensene for myndighetene vurderes å være uendret.

Utviklingskostnadene er anslått til om lag 9,2 millioner kroner. Dette tilsvarer om lag ett års arbeid for produktteamet. Årlige kostnader til videreutvikling, drift og vedlikehold er anslått til 10–15 prosent av utviklingskostnadene, det vil si mellom 0,9 og 1,4 millioner kroner per år.

Sentral innsamling av journaldata vil gi myndighetene bedre grunnlag for risikovurderinger, miljøovervåking, tilsyn og evaluering av nasjonale tiltak for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Dataene skal også benyttes av SSB til statistikkproduksjon og rapportering til EU.

Innføringen av elektronisk sprøytejournal vil medføre brudd i deler av SSBs eksisterende statistikkserie, ettersom dagens statistikk baseres på utvalgsundersøkelser som inneholder flere opplysninger enn det som følger av EUs obligatoriske krav. Dette gjelder for eksempel opplysninger om bruk av verneutstyr og alternative tiltak til kjemiske plantevernmiddel.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Vi vurderer at elektronisk sprøytejournal er et naturlig krav for fremtiden. Vi var i utgangspunktet skeptisk til EUs utakst til forordning, da det var et låst format og kort frist for gjennomføring. Den endlige vedtatte forordningen, med senere endring, åpner imidlertid for en mer fleksibel løsning. 

I dag kan tredjemann, som drikkevannsindustrien, detaljister og forbrukere anmode om tilgang til sprøytejournal via Mattilsynet. Med elektronisk plantevernjournal vil data som sendes inn til Mattilsynet fremkomme i Mattilsynets postjournal. Innsynsforespørsler vil behandles på vanlig måte.

SSB har en serie med plantevernstatistikk basert på gammel løsning med utvalgsspørring. Denne serien blir brutt for noen av spørsmålene. Det utarbeides statistikk hvert tredje år for jordbruket og hvert femte år for veksthus. Disse undersøkelsene inneholder flere spørsmål enn de obligatoriske etter EU-regelverket, og har vært viktig for å øke kunnskapen om hvordan plantevernmidler blir brukt i Norge. Undersøkelsene har blant annet inkludert spørsmål rundt verneutstyr, bruken av integrert plantevern og hvilket spredeutstyr som er brukt. Disse spørsmålene inngår ikke i de obligatoriske journalkravene.
 

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.