Berikingsforordningen: tilsetting av vitaminer og mineraler i næringsmidler
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1925/2006 av 20. desember 2006 om tilsetting av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer i næringsmidler
Regulation (EC) No 1925/2006 of the European Parliament and of the Council of 20 December 2006 on the addition of vitamins and minerals and of certain other substances to foods
EØS-komitevedtak notifisert av Island: ikrafttredelse 1.5.2010
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.6.2008)
Sammendrag av innhold
Rettsakten regulerer tilsetting av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler. Andre stoffer defineres som "stoffer som ikke er vitaminer eller mineraler, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk virkning" (artikkel 2 nr. 2).
Formålet med forordningen er å harmonisere medlemslandenes regelverk og administrative bestemmelser vedrørende tilsetting av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til matvarer med henblikk på å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå (artikkel 1 nr. 1).
Det tillates ikke å tilsette vitaminer eller mineraler til friske, ikke-bearbeidede produkter, for eksempel frukt, grønnsaker, kjøtt eller fisk eller drikker med mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Ytterligere matvarer eller matvarekategorier, der bestemte vitaminer og mineraler ikke kan tilsettes, kan senere fastlegges på grunnlag av vitenskapelig dokumentasjon og på grunnlag av deres ernæringsmessige verdi (artikkel 4).
Den samlede mengde tilsatt vitamin eller mineral i den matvaren som frambys for salg, kan uansett formål ikke overstige de felles maksimumsgrenser som skal fastsettes på et senere tidspunkt. Kommisjonen har frist til 19. januar 2009 med å fremme forslag om maksimumsgrenser.
Ved tilsetting av et vitamin eller mineral skal det som et minimum tilsettes en "betydelig mengde" som angitt i vedlegget til næringsdeklarasjonsdirektivet 90/496/EØF (artikkel 6 nr. 6). Per i dag er det definert som 15 % av referanseverdien for anbefalt inntak.
Berikingsforordningens bestemmelser om merking sier at næringsdeklarasjon er obligatorisk, og at de samlede mengder av de tilsatte vitaminer og mineraler etter tilsetting til matvaren skal angis. Det gis for øvrig også bestemmelser for å hindre villedning av forbrukeren, og det sies også at merkingen av berikede produkter kan bære en påstand om denne berikingen forutsatt at den er i samsvar med betingelsene i forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander (artikkel 7).
Gjeldende nasjonale bestemmelser vedrørende maksimums- og minimumsgrenser for vitaminer og mineraler og eventuelle andre betingelser som er satt for denne tilsetningen, kan opprettholdes fram til tilsvarende fellesskapsbestemmelser fastsettes, eller gjennom andre spesifikke fellesskapsbestemmelser.
Hvilke andre stoffer enn vitaminer og mineraler som skal omfattes av forordningen er ikke spesifisert per i dag, men det er etablert 3 lister i vedlegg 3 - A) Forbudte stoffer, B) Stoffer som kan tilsettes under bestemte begrensninger og C) Stoffer som er under granskning/overvåkning. Med ”visse andre stoffer” menes andre stoffer/ingredienser enn vitaminer og mineraler og som tilsettes eller brukes i framstillingen av matvarer slik at inntaket langt overskrider normalt inntak gjennom kostholdet, og/eller stoffer som på annen måte vil kunne utgjøre en potensiell risiko.
Kommisjonen kan på eget initiativ eller på grunnlag av opplysninger som den mottar fra medlemslandene, på grunnlag av risikovurdering i EFSA beslutte om det er nødvendig å føre opp stoffet eller ingrediensen i vedlegg 3. Næringsmiddelbedrifter eller andre berørte parter kan til enhver tid framlegge vitenskapelig dokumentasjon til vurdering i EFSA for å bevise at et stoff som er under granskning (dvs. plassert i kategori C i vedlegg 3), er helsemessig trygt ved de gitte bruksbetingelser. EFSA skal straks underrette medlemsstatene og Kommisjonen, og gjøre innsendt dokumentasjon tilgjengelig. Innen fire år etter at et stoff er ført i C-listen, skal det treffes en avgjørelse om stoffet generelt skal tillates, om det skal tillates med bruksbetingelser (B-listen) eller forbys (A-listen). Avgjørelsen skal tas på bakgrunn av EFSAs vurdering av all innsendt dokumentasjon. Kommisjonen skal etablere såkalte implementeringsregler for hvordan de beskrevne bestemmelsene for "andre stoffer" i artikkel 8 skal håndheves.
Det gis mulighet til å innføre nasjonal meldeplikt for omsetning av produkter som er tilsatt vitaminer, mineraler og andre stoffer. Dette skal i så fall skje gjennom at produsenten eller den som er ansvarlig for markedsføringen av matvarer som er tilsatt vitaminer og/eller mineraler, underretter myndighetene om markedsføringen ved å framlegge et eksemplar av den merkingen som brukes på produktet. Myndighetene kan også kreve opplysninger om eventuelle tilbaketrekkinger fra markedet.
Det er opprettet et offentlig EU-register i tilknytning til forordningen. Registeret inneholder lister over hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes, tillatte vitamin- og mineralforbindelser, maksimums- og minimumsgrenser, informasjon om nasjonalt påbudt beriking, informasjon om restriksjoner for beriking (eg. forordningens artikkel 4), liste over "søknader" om bruk av stoffer som ikke er ført i forordningens vedlegg 1 og/eller 2, og informasjon om andre stoffer referert til i vedlegg 3.
Medlemslandene er gitt mulighet til å treffe nasjonale midlertidige beskyttelsestiltak som forbyr eller begrenser omsetning av produkter som er i overensstemmelse med bestemmelsene i forordningen, dersom de kan godtgjøre at de utgjør en helserisiko (artikkel 13). En forutsetning for dette er at det aktuelle medlemslandet straks gir en begrunnet melding om dette til Kommisjonen og de øvrige medlemsland. Kommisjonen treffer ved komitologiprosedyren, og etter at det eventuelt er innhentet uttalelser fra EFSA, avgjørelse om tiltaket er berettiget. Dersom Kommisjonens konklusjon er at tiltaket ikke er berettiget, kan ikke medlemslandet opprettholde tiltaket.
Senest 19. juli 2013 skal Kommisjonen framlegge en rapport om effekten av denne forordningens gjennomføring for Europaparlamentet og Rådet (artikkel 16). I den sammenheng må de enkelte medlemslandene innen 19. juli 2012 gi opplysninger til Kommisjonen om utviklingen på markedet for matvarer tilsatt vitaminer og mineraler, forbruket av disse produktene, befolkningens inntak av næringsstoffer og endrede kostvaner samt tilsetting av visse andre stoffer. Kommisjonen skal i sin rapport i tillegg gi relevante forslag til endringer i forordningen.
Merknader
Rettsakten krever endring i generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud av næringsmidler § 10, og forordningen implementeres i norsk rett i en egen forskrift.
Implementering av forordningen vil medføre behov for endringer i dagens norske håndtering av berikingssaker. Norge hadde opprinnelig en praksis hvor berikning av næringsmidler kun ble akseptert dersom det var et helsemessig behov for dette i befolkningen. På bakgrunn av rettsavgjørelser i EF- og EFTA-domstolen er denne praksisen endret. Gjeldende norsk praksis bygger nå på risikovurderinger, og søknader kan avslås dersom de kan sies å representere vitenskapelig underbygget risiko for folkehelsen i hele eller deler av befolkningen.
Også i forhold til etablering av nasjonale bestemmelser om meldeplikt (jf. artikkel 15), vil forordningen medføre behov for endringer i dagens norske håndtering av berikningssaker.
Det er i forordningen opplistet hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes og i hvilke forbindelser. Hvilke maksimumsverdier av tilsetning av vitaminer, mineraler mv. som vil tillates etter denne forordningen er foreløpig ikke klart, og det må fra norsk side vurderes om de verdiene som Kommisjonen vil foreslå på et senere tidspunkt (januar 2009), er akseptable.
Sakkyndige instansers merknader
Et tidligere forslag til rettsakten (den gang direktiv) ble sendt på høring til et begrenset utvalg av industri og andre organisasjoner i 2000. I 2003 ble forordningsutkastet sendt på ny høring. I korthet støttet industrien utkastene, mens Forbrukerrådet uttrykte en mer restriktiv holdning.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Om artikkel 14
Når det gjelder prosedyren beskrevet i artikkel 14, er det viktig å merke seg at et forslag til endring av denne artikkelen (COM(2006) 606 final, 2006/0193 (COD) Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL amending Regulation EC no .../... on the addition of vitamins and minerals and of certain other substances to food. Presented by the Commission 13.10.2006, Brussels) er under behandling. Forslaget har sin bakgrunn i endringer 17. juli 2006 i rådets avgjørelse 1999/468/EF om fastsettelse av de nærmere vilkår for utøvelsen av gjennomføringsmyndighet som er lagt til Kommisjonen. Ved denne endringen ble den såkalte regelverksprosedyre med kontroll innført. Denne prosedyren foreslås innført på flere punkter i forordning nr 1925/2006. Endringsforslaget i er behandlet i Parlamentet 7. juni 2007, men dato for behandling i Rådet er ikke fastsatt pr. 4. juli 2007.
Sammenhenger der det fra norsk side kan være aktuelt at artikkel 14 blir brukt er:
• knyttet til de mulighetene som eventuelt åpner seg i tolkingen av artikkel 4 siste ledd, der det kunne tenkes en mulighet for å unngå beriking av for eksempel sjokolade og godterier, eller vann.
• I Artikkel 6 pkt 2 omtales "eventuelle betingelser" som også kunne tenkes "brukt" til å begrense mulighetene for å kunne tilsette vitaminer og mineraler, eller andre stoffer til matvarer ut fra deres ernæringsprofil
• Eventuell senere innføring av obligatorisk beriking
• Endringer i vedlegg 2 og inklusjon av nye stoffer i vedlegg 3.
• Restriksjoner knyttet til enkeltprodukter
Status
Vedtatt i EØS-komitéen 25. april 2008.
Sammendrag av innhold
Rettsakten regulerer tilsetting av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler. Andre stoffer defineres som "stoffer som ikke er vitaminer eller mineraler, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk virkning" (artikkel 2 nr. 2).
Formålet med forordningen er å harmonisere medlemslandenes regelverk og administrative bestemmelser vedrørende tilsetting av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til matvarer med henblikk på å sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, samtidig som det sikres et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå (artikkel 1 nr. 1).
Det tillates ikke å tilsette vitaminer eller mineraler til friske, ikke-bearbeidede produkter, for eksempel frukt, grønnsaker, kjøtt eller fisk eller drikker med mer enn 1,2 volumprosent alkohol. Ytterligere matvarer eller matvarekategorier, der bestemte vitaminer og mineraler ikke kan tilsettes, kan senere fastlegges på grunnlag av vitenskapelig dokumentasjon og på grunnlag av deres ernæringsmessige verdi (artikkel 4).
Den samlede mengde tilsatt vitamin eller mineral i den matvaren som frambys for salg, kan uansett formål ikke overstige de felles maksimumsgrenser som skal fastsettes på et senere tidspunkt. Kommisjonen har frist til 19. januar 2009 med å fremme forslag om maksimumsgrenser.
Ved tilsetting av et vitamin eller mineral skal det som et minimum tilsettes en "betydelig mengde" som angitt i vedlegget til næringsdeklarasjonsdirektivet 90/496/EØF (artikkel 6 nr. 6). Per i dag er det definert som 15 % av referanseverdien for anbefalt inntak.
Berikingsforordningens bestemmelser om merking sier at næringsdeklarasjon er obligatorisk, og at de samlede mengder av de tilsatte vitaminer og mineraler etter tilsetting til matvaren skal angis. Det gis for øvrig også bestemmelser for å hindre villedning av forbrukeren, og det sies også at merkingen av berikede produkter kan bære en påstand om denne berikingen forutsatt at den er i samsvar med betingelsene i forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander (artikkel 7).
Gjeldende nasjonale bestemmelser vedrørende maksimums- og minimumsgrenser for vitaminer og mineraler og eventuelle andre betingelser som er satt for denne tilsetningen, kan opprettholdes fram til tilsvarende fellesskapsbestemmelser fastsettes, eller gjennom andre spesifikke fellesskapsbestemmelser.
Hvilke andre stoffer enn vitaminer og mineraler som skal omfattes av forordningen er ikke spesifisert per i dag, men det er etablert 3 lister i vedlegg 3 - A) Forbudte stoffer, B) Stoffer som kan tilsettes under bestemte begrensninger og C) Stoffer som er under granskning/overvåkning. Med ”visse andre stoffer” menes andre stoffer/ingredienser enn vitaminer og mineraler og som tilsettes eller brukes i framstillingen av matvarer slik at inntaket langt overskrider normalt inntak gjennom kostholdet, og/eller stoffer som på annen måte vil kunne utgjøre en potensiell risiko.
Kommisjonen kan på eget initiativ eller på grunnlag av opplysninger som den mottar fra medlemslandene, på grunnlag av risikovurdering i EFSA beslutte om det er nødvendig å føre opp stoffet eller ingrediensen i vedlegg 3. Næringsmiddelbedrifter eller andre berørte parter kan til enhver tid framlegge vitenskapelig dokumentasjon til vurdering i EFSA for å bevise at et stoff som er under granskning (dvs. plassert i kategori C i vedlegg 3), er helsemessig trygt ved de gitte bruksbetingelser. EFSA skal straks underrette medlemsstatene og Kommisjonen, og gjøre innsendt dokumentasjon tilgjengelig. Innen fire år etter at et stoff er ført i C-listen, skal det treffes en avgjørelse om stoffet generelt skal tillates, om det skal tillates med bruksbetingelser (B-listen) eller forbys (A-listen). Avgjørelsen skal tas på bakgrunn av EFSAs vurdering av all innsendt dokumentasjon. Kommisjonen skal etablere såkalte implementeringsregler for hvordan de beskrevne bestemmelsene for "andre stoffer" i artikkel 8 skal håndheves.
Det gis mulighet til å innføre nasjonal meldeplikt for omsetning av produkter som er tilsatt vitaminer, mineraler og andre stoffer. Dette skal i så fall skje gjennom at produsenten eller den som er ansvarlig for markedsføringen av matvarer som er tilsatt vitaminer og/eller mineraler, underretter myndighetene om markedsføringen ved å framlegge et eksemplar av den merkingen som brukes på produktet. Myndighetene kan også kreve opplysninger om eventuelle tilbaketrekkinger fra markedet.
Det er opprettet et offentlig EU-register i tilknytning til forordningen. Registeret inneholder lister over hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes, tillatte vitamin- og mineralforbindelser, maksimums- og minimumsgrenser, informasjon om nasjonalt påbudt beriking, informasjon om restriksjoner for beriking (eg. forordningens artikkel 4), liste over "søknader" om bruk av stoffer som ikke er ført i forordningens vedlegg 1 og/eller 2, og informasjon om andre stoffer referert til i vedlegg 3.
Medlemslandene er gitt mulighet til å treffe nasjonale midlertidige beskyttelsestiltak som forbyr eller begrenser omsetning av produkter som er i overensstemmelse med bestemmelsene i forordningen, dersom de kan godtgjøre at de utgjør en helserisiko (artikkel 13). En forutsetning for dette er at det aktuelle medlemslandet straks gir en begrunnet melding om dette til Kommisjonen og de øvrige medlemsland. Kommisjonen treffer ved komitologiprosedyren, og etter at det eventuelt er innhentet uttalelser fra EFSA, avgjørelse om tiltaket er berettiget. Dersom Kommisjonens konklusjon er at tiltaket ikke er berettiget, kan ikke medlemslandet opprettholde tiltaket.
Senest 19. juli 2013 skal Kommisjonen framlegge en rapport om effekten av denne forordningens gjennomføring for Europaparlamentet og Rådet (artikkel 16). I den sammenheng må de enkelte medlemslandene innen 19. juli 2012 gi opplysninger til Kommisjonen om utviklingen på markedet for matvarer tilsatt vitaminer og mineraler, forbruket av disse produktene, befolkningens inntak av næringsstoffer og endrede kostvaner samt tilsetting av visse andre stoffer. Kommisjonen skal i sin rapport i tillegg gi relevante forslag til endringer i forordningen.
Merknader
Rettsakten krever endring i generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud av næringsmidler § 10, og forordningen implementeres i norsk rett i en egen forskrift.
Implementering av forordningen vil medføre behov for endringer i dagens norske håndtering av berikingssaker. Norge hadde opprinnelig en praksis hvor berikning av næringsmidler kun ble akseptert dersom det var et helsemessig behov for dette i befolkningen. På bakgrunn av rettsavgjørelser i EF- og EFTA-domstolen er denne praksisen endret. Gjeldende norsk praksis bygger nå på risikovurderinger, og søknader kan avslås dersom de kan sies å representere vitenskapelig underbygget risiko for folkehelsen i hele eller deler av befolkningen.
Også i forhold til etablering av nasjonale bestemmelser om meldeplikt (jf. artikkel 15), vil forordningen medføre behov for endringer i dagens norske håndtering av berikningssaker.
Det er i forordningen opplistet hvilke vitaminer og mineraler som kan tilsettes og i hvilke forbindelser. Hvilke maksimumsverdier av tilsetning av vitaminer, mineraler mv. som vil tillates etter denne forordningen er foreløpig ikke klart, og det må fra norsk side vurderes om de verdiene som Kommisjonen vil foreslå på et senere tidspunkt (januar 2009), er akseptable.
Sakkyndige instansers merknader
Et tidligere forslag til rettsakten (den gang direktiv) ble sendt på høring til et begrenset utvalg av industri og andre organisasjoner i 2000. I 2003 ble forordningsutkastet sendt på ny høring. I korthet støttet industrien utkastene, mens Forbrukerrådet uttrykte en mer restriktiv holdning.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Om artikkel 14
Når det gjelder prosedyren beskrevet i artikkel 14, er det viktig å merke seg at et forslag til endring av denne artikkelen (COM(2006) 606 final, 2006/0193 (COD) Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL amending Regulation EC no .../... on the addition of vitamins and minerals and of certain other substances to food. Presented by the Commission 13.10.2006, Brussels) er under behandling. Forslaget har sin bakgrunn i endringer 17. juli 2006 i rådets avgjørelse 1999/468/EF om fastsettelse av de nærmere vilkår for utøvelsen av gjennomføringsmyndighet som er lagt til Kommisjonen. Ved denne endringen ble den såkalte regelverksprosedyre med kontroll innført. Denne prosedyren foreslås innført på flere punkter i forordning nr 1925/2006. Endringsforslaget i er behandlet i Parlamentet 7. juni 2007, men dato for behandling i Rådet er ikke fastsatt pr. 4. juli 2007.
Sammenhenger der det fra norsk side kan være aktuelt at artikkel 14 blir brukt er:
• knyttet til de mulighetene som eventuelt åpner seg i tolkingen av artikkel 4 siste ledd, der det kunne tenkes en mulighet for å unngå beriking av for eksempel sjokolade og godterier, eller vann.
• I Artikkel 6 pkt 2 omtales "eventuelle betingelser" som også kunne tenkes "brukt" til å begrense mulighetene for å kunne tilsette vitaminer og mineraler, eller andre stoffer til matvarer ut fra deres ernæringsprofil
• Eventuell senere innføring av obligatorisk beriking
• Endringer i vedlegg 2 og inklusjon av nye stoffer i vedlegg 3.
• Restriksjoner knyttet til enkeltprodukter
Status
Vedtatt i EØS-komitéen 25. april 2008.