Konkurranseregler for forsknings- og utviklingskontrakter
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1217/2010 av 14. desember 2010 om anvendelse av artikkel 101, stk. 3, i traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte på visse kategorier av forsknings- og utviklingsavtaler
Commission Regulation (EU) No 1217/2010 of 14 December 2010 on the application of Article 101(3) of the Treaty on the Functioning of the European Union to certain categories of research and development agreements
Høring om initiativet for planlagt revisjon igangsatt av Kommisjonen 13.7.2021 med frist 5.10.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.3.2011)
Sammendrag av innhold
Traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 101 setter forbud mot samarbeid som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Traktaten artikkel 101 tilsvarer EØS-avtalen artikkel 53. Artikkel 101 nr. 3 gir unntak fra forbudet dersom de fire angitte vilkårene for unntak er oppfylt. Tidligere forutsatte et unntak etter artikkel 101 nr. 3 et formelt vedtak av Kommisjonen, enten ved enkeltvedtak eller ved unntak for bestemte grupper/typer avtaler, såkalte gruppefritak. Etter ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003, gir art. 101 nr. 3 et automatisk unntak fra forbudet (legalunntak) dersom vilkårene er oppfylt. Det er foretakenes ansvar å selv vurdere om deres adferd er lovlig i henhold til artikkel 101. Kommisjonen har likevel opprettholdt ordningen med gruppefritak for å lette vurderingen for foretakene og gi de foretak som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket en "trygg havn", samt for å gi veiledning til nasjonale konkurransemyndigheter når de håndhever artikkel 101 på slike avtaler. Kommisjonen supplerer i betydelig grad gruppefritakene med omfattende retningslinjer for håndhevingen av artikkel 101. Retningslinjene binder Kommisjonen i dens håndheving av regelverket. EU-kommisjonen vedtok 14. desember 2010 forordning (EU) nr. 1217/2010, som fastsetter gruppefritak for forsknings- og utviklingsavtaler. Forordningen erstatter det tidligere gruppefritaket for denne type avtaler, fastsatt ved forordning (EF) nr. 2659/2000, som opphørte 31. desember 2010. Det nye gruppefritaket trådte i kraft 1. januar 2011.
Det ovennevnte gruppefritaket unntar horisontale avtaler om forskning og utvikling fra forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i traktaten artikkel 101 såfremt nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Horisontale samarbeidsavtaler er avtaler inngått mellom foretak som befinner seg på samme omsetningsledd. I de fleste tilfeller er horisontale samarbeidsavtaler inngått mellom konkurrerende foretak.
Kommisjonen har ikke vedtatt omfattende endringer i forhold til gjeldende gruppefritak for forsknings- og utviklingsavtaler. Gjeldende regelverk er således langt på vei videreført. Kommisjonen har blant annet vedtatt som vilkår for å falle inn under gruppefritaket at avtalepartene før oppstarten av det aktuelle samarbeidet opplyser om eksisterende patenter og patenter som er under behandling, og som er relevante for utnyttelsen av resultatet av det aktuelle forsknings- og utviklingssamarbeidet. Formålet med dette vilkåret er å forhindre at noen av deltakerne i samarbeidet ikke får mulighet til å utnytte resultatene.
Videre har Kommisjonen inntatt en definisjon av hva som menes med potensiell konkurrent i henhold til gruppefritaket. For å kunne anses som en potensiell konkurrent i gruppefritakets forstand må det være en realistisk mulighet for at foretaket, uten forsknings- og utviklingsavtalen, på bakgrunn av en liten men varig økning i de relative prisene og innen en periode på tre år, vil kunne foreta de nødvendige investeringer for å kunne tilby et produkt, en teknologi eller en metode som er i stand til å forbedre eller erstatte avtaleproduktet eller avtalemetoden på det relevante geografiske markedet.
I henhold til Kommisjonen er bakgrunnen for ovennevnte definisjon at det er viktig for foretakene med forutberegnelighet med hensyn til når de må anses som potensielle konkurrenter, ettersom gruppefritaket ikke får anvendelse på samarbeid mellom konkurrenter, herunder potensielle konkurrenter, som har en markedsandel på over 25 %.
Det nye gruppefritaket får anvendelse frem til 31. desember 2022.
Kommisjonen har også revidert retningslinjene av 2001 for vurderingen av horisontalt samarbeid iht. artikkel 101. Kommisjonen har bl.a. vedtatt nye kapitler om standardisering og informasjonsutveksling. Kapitlet om forsknings- og utviklingsavtaler er oppdatert mht. økonomisk teori og omskrevet for å gjøre det lettere tilgjengelig.
Merknader
Gruppefritaket erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2659/2000, som er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIV og gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen. Vedtagelsen av et nytt gruppefritak innebærer at forskriften må endres tilsvarende.
Konkurransetilsynet har før vedtakelsen lagt Kommisjonens forslag til nytt regelverk ut på offentlig høring.
Vurdering
Det nye gruppefritaket er EØS-relevant og akseptabelt.
Saken innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Status
Kommisjonen vedtok det nye gruppefritaket 14. desember 2010. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 3/2011 av 11. februar 2011. Gruppefritaket er gjennomført i norsk rett ved forskrift 21. februar 2011 nr. 187 om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen. Forskriften trådte i kraft straks.
Sammendrag av innhold
Traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 101 setter forbud mot samarbeid som har til formål eller virkning å begrense konkurransen. Traktaten artikkel 101 tilsvarer EØS-avtalen artikkel 53. Artikkel 101 nr. 3 gir unntak fra forbudet dersom de fire angitte vilkårene for unntak er oppfylt. Tidligere forutsatte et unntak etter artikkel 101 nr. 3 et formelt vedtak av Kommisjonen, enten ved enkeltvedtak eller ved unntak for bestemte grupper/typer avtaler, såkalte gruppefritak. Etter ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003, gir art. 101 nr. 3 et automatisk unntak fra forbudet (legalunntak) dersom vilkårene er oppfylt. Det er foretakenes ansvar å selv vurdere om deres adferd er lovlig i henhold til artikkel 101. Kommisjonen har likevel opprettholdt ordningen med gruppefritak for å lette vurderingen for foretakene og gi de foretak som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket en "trygg havn", samt for å gi veiledning til nasjonale konkurransemyndigheter når de håndhever artikkel 101 på slike avtaler. Kommisjonen supplerer i betydelig grad gruppefritakene med omfattende retningslinjer for håndhevingen av artikkel 101. Retningslinjene binder Kommisjonen i dens håndheving av regelverket. EU-kommisjonen vedtok 14. desember 2010 forordning (EU) nr. 1217/2010, som fastsetter gruppefritak for forsknings- og utviklingsavtaler. Forordningen erstatter det tidligere gruppefritaket for denne type avtaler, fastsatt ved forordning (EF) nr. 2659/2000, som opphørte 31. desember 2010. Det nye gruppefritaket trådte i kraft 1. januar 2011.
Det ovennevnte gruppefritaket unntar horisontale avtaler om forskning og utvikling fra forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i traktaten artikkel 101 såfremt nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Horisontale samarbeidsavtaler er avtaler inngått mellom foretak som befinner seg på samme omsetningsledd. I de fleste tilfeller er horisontale samarbeidsavtaler inngått mellom konkurrerende foretak.
Kommisjonen har ikke vedtatt omfattende endringer i forhold til gjeldende gruppefritak for forsknings- og utviklingsavtaler. Gjeldende regelverk er således langt på vei videreført. Kommisjonen har blant annet vedtatt som vilkår for å falle inn under gruppefritaket at avtalepartene før oppstarten av det aktuelle samarbeidet opplyser om eksisterende patenter og patenter som er under behandling, og som er relevante for utnyttelsen av resultatet av det aktuelle forsknings- og utviklingssamarbeidet. Formålet med dette vilkåret er å forhindre at noen av deltakerne i samarbeidet ikke får mulighet til å utnytte resultatene.
Videre har Kommisjonen inntatt en definisjon av hva som menes med potensiell konkurrent i henhold til gruppefritaket. For å kunne anses som en potensiell konkurrent i gruppefritakets forstand må det være en realistisk mulighet for at foretaket, uten forsknings- og utviklingsavtalen, på bakgrunn av en liten men varig økning i de relative prisene og innen en periode på tre år, vil kunne foreta de nødvendige investeringer for å kunne tilby et produkt, en teknologi eller en metode som er i stand til å forbedre eller erstatte avtaleproduktet eller avtalemetoden på det relevante geografiske markedet.
I henhold til Kommisjonen er bakgrunnen for ovennevnte definisjon at det er viktig for foretakene med forutberegnelighet med hensyn til når de må anses som potensielle konkurrenter, ettersom gruppefritaket ikke får anvendelse på samarbeid mellom konkurrenter, herunder potensielle konkurrenter, som har en markedsandel på over 25 %.
Det nye gruppefritaket får anvendelse frem til 31. desember 2022.
Kommisjonen har også revidert retningslinjene av 2001 for vurderingen av horisontalt samarbeid iht. artikkel 101. Kommisjonen har bl.a. vedtatt nye kapitler om standardisering og informasjonsutveksling. Kapitlet om forsknings- og utviklingsavtaler er oppdatert mht. økonomisk teori og omskrevet for å gjøre det lettere tilgjengelig.
Merknader
Gruppefritaket erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2659/2000, som er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIV og gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen. Vedtagelsen av et nytt gruppefritak innebærer at forskriften må endres tilsvarende.
Konkurransetilsynet har før vedtakelsen lagt Kommisjonens forslag til nytt regelverk ut på offentlig høring.
Vurdering
Det nye gruppefritaket er EØS-relevant og akseptabelt.
Saken innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Status
Kommisjonen vedtok det nye gruppefritaket 14. desember 2010. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 3/2011 av 11. februar 2011. Gruppefritaket er gjennomført i norsk rett ved forskrift 21. februar 2011 nr. 187 om endring i forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen. Forskriften trådte i kraft straks.