Innovative teknologier for reduksjon av CO2-utslipp fra personbiler
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 725/2011 av 25. juli 2011 om fastsettelse av en framgangsmåte for godkjenning og sertifisering av innovative teknologier for å redusere CO₂-utslipp fra personbiler i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 443/2009
Commission Implementing Regulation (EU) No 725/2011 of 25 July 2011 establishing a procedure for the approval and certification of innovative technologies for reducing CO2 emissions from passenger cars pursuant to Regulation (EC) No 443/2009 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 4.1.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.1.2019)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning 725/2011 fastsetter prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til parlamentets og rådets forordning 443/2009, artikkel 12 (miljøinnovasjoner). Forordning 725/2011 beskriver krav til opplysninger i søknaden, blant annet en beskrivelse av selve teknologien og hvordan den skal brukes på kjøretøyet, og beskrivelse av testmetoden som skal benyttes til å påvise faktiske reduksjoner i CO2-utslipp. Reduksjonene må kunne måles med tilfredsstillende nøyaktighet, og testmetoden skal gi resultater som kan verifiseres, repeteres og sammenlignes. Teknologier som allerede er regulert/gjort obligatorisk gjennom andre EU-rettsakter, vil ikke bli ansett som miljøinnovasjoner i denne sammenheng. Eksempler på dette er dekktrykksmålere, girskiftindikator og bruk av biodrivstoff. Videre vil heller ikke teknologi som en tid har vært allment tilgjengelig på markedet regnes som miljøinnovasjoner.
Vedlagt søknaden skal det følge en testrapport fra et uavhengig, godkjent testorgan. For å sikre en transparent søknadsprosess, vil et kort sammendrag av teknologibeskrivelsen og testmetoden bli offentliggjort av Kommisjonen når søknaden er mottatt. Så fort søknaden er godkjent, vil testmetoden i sin helhet som hovedregel gjøres tilgjengelig for allmennheten. Dersom søker ønsker fortrolig behandling av sin søknad, skal søker begrunne dette og forordning 1049/2001, artikkel 4, kan komme til anvendelse.
De CO2-reduksjoner som oppnås ved bruk av den nye miljøteknologien, kan bli kreditert bilfabrikanter ved beregning av de spesifikke CO2-utslippene etter forordning 443/2009. Reduksjonen må være minimum 1 g CO2/km for å kunne bli godskrevet. Bilfabrikanter som ønsker å benytte denne muligheten, søker typegodkjenningsmyndigheten om EF-typegodkjenningsattest for de kjøretøy som er utstyrt med den nye miljøteknologien, og de sertifiserte CO2-reduksjonene kjøretøyet oppnår ved bruk av teknologien skal angis særskilt i typegodkjenningsdokumentasjonen og i samsvarssertifikatet (COC) i samsvar med godkjenningsdirektiv 2007/46/EF.
Kommisjonen skal sikre at de sertifiseringer og CO2-reduksjoner som er knyttet til det enkelte kjøretøy blir verifisert på ad-hoc basis. Dersom det oppdages avvik mellom sertifiserte CO2-reduksjoner og de reduksjoner som blir verifisert ved bruk av relevant testmetode, skal fabrikanten underrettes om dette. Fabrikanten kan innen 60 dager fremlegge dokumentasjon på at de sertifiserte CO2-reduksjonene er korrekte. Dersom slik dokumentasjon ikke fremlegges eller ikke er tilfredsstillende, kan Kommisjonen fatte vedtak om ikke å ta hensyn til disse reduksjonene ved beregning av fabrikantens spesifikke CO2-utslipp etter forordning 443/2009.
Fra den dato revidert målemetode for CO2-utslipp trer i kraft, er det ikke lenger anledning til å få godkjent miljøinnovasjoner etter 443/2009, artikkel 12. For å sikre en passende utfasing av de kreditter for miljøinnovasjoner som er godkjent etter forordning 725/2011, skal denne forordning revideres senest i 2015.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning 725/2011 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Gjeldende rett
Vi har ikke regler tilsvarende det forordningen omhandler i norsk kjøretøyrelatert regelverk i dag.
Norsk gjennomføring
Det vises til de vurderinger om dette som er gjort i EØS-notatet til forordning 443/2009, herunder spørsmålet om implementering og om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Rettsakten angir prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av miljøinnovasjoner for fabrikant, EU-kommisjonen og typegodkjenningsmyndighet. Norge har pt. ingen bilprodusenter som vil bli berørt. Forordningens krav til søknad, sertifisering og verifisering av faktiske CO2-reduksjoner anses rimelige og relevante. Prosedyrene skal gjøre systemet transparent og forutsigbart for produsentene. Muligheten for å få kreditert CO2-reduksjoner ved beregning av de spesifikke CO2-utslippene, vil forhåpentligvis inspirere til innovasjon av miljøteknologi.
Status
Forordningen ble vedatt 25. juli 2011 og trådte i kraft i EU 15. august 2011.
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning 725/2011 fastsetter prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av innovative miljøteknologier i henhold til parlamentets og rådets forordning 443/2009, artikkel 12 (miljøinnovasjoner). Forordning 725/2011 beskriver krav til opplysninger i søknaden, blant annet en beskrivelse av selve teknologien og hvordan den skal brukes på kjøretøyet, og beskrivelse av testmetoden som skal benyttes til å påvise faktiske reduksjoner i CO2-utslipp. Reduksjonene må kunne måles med tilfredsstillende nøyaktighet, og testmetoden skal gi resultater som kan verifiseres, repeteres og sammenlignes. Teknologier som allerede er regulert/gjort obligatorisk gjennom andre EU-rettsakter, vil ikke bli ansett som miljøinnovasjoner i denne sammenheng. Eksempler på dette er dekktrykksmålere, girskiftindikator og bruk av biodrivstoff. Videre vil heller ikke teknologi som en tid har vært allment tilgjengelig på markedet regnes som miljøinnovasjoner.
Vedlagt søknaden skal det følge en testrapport fra et uavhengig, godkjent testorgan. For å sikre en transparent søknadsprosess, vil et kort sammendrag av teknologibeskrivelsen og testmetoden bli offentliggjort av Kommisjonen når søknaden er mottatt. Så fort søknaden er godkjent, vil testmetoden i sin helhet som hovedregel gjøres tilgjengelig for allmennheten. Dersom søker ønsker fortrolig behandling av sin søknad, skal søker begrunne dette og forordning 1049/2001, artikkel 4, kan komme til anvendelse.
De CO2-reduksjoner som oppnås ved bruk av den nye miljøteknologien, kan bli kreditert bilfabrikanter ved beregning av de spesifikke CO2-utslippene etter forordning 443/2009. Reduksjonen må være minimum 1 g CO2/km for å kunne bli godskrevet. Bilfabrikanter som ønsker å benytte denne muligheten, søker typegodkjenningsmyndigheten om EF-typegodkjenningsattest for de kjøretøy som er utstyrt med den nye miljøteknologien, og de sertifiserte CO2-reduksjonene kjøretøyet oppnår ved bruk av teknologien skal angis særskilt i typegodkjenningsdokumentasjonen og i samsvarssertifikatet (COC) i samsvar med godkjenningsdirektiv 2007/46/EF.
Kommisjonen skal sikre at de sertifiseringer og CO2-reduksjoner som er knyttet til det enkelte kjøretøy blir verifisert på ad-hoc basis. Dersom det oppdages avvik mellom sertifiserte CO2-reduksjoner og de reduksjoner som blir verifisert ved bruk av relevant testmetode, skal fabrikanten underrettes om dette. Fabrikanten kan innen 60 dager fremlegge dokumentasjon på at de sertifiserte CO2-reduksjonene er korrekte. Dersom slik dokumentasjon ikke fremlegges eller ikke er tilfredsstillende, kan Kommisjonen fatte vedtak om ikke å ta hensyn til disse reduksjonene ved beregning av fabrikantens spesifikke CO2-utslipp etter forordning 443/2009.
Fra den dato revidert målemetode for CO2-utslipp trer i kraft, er det ikke lenger anledning til å få godkjent miljøinnovasjoner etter 443/2009, artikkel 12. For å sikre en passende utfasing av de kreditter for miljøinnovasjoner som er godkjent etter forordning 725/2011, skal denne forordning revideres senest i 2015.
Merknader
EU-hjemmel
Forordning 725/2011 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Gjeldende rett
Vi har ikke regler tilsvarende det forordningen omhandler i norsk kjøretøyrelatert regelverk i dag.
Norsk gjennomføring
Det vises til de vurderinger om dette som er gjort i EØS-notatet til forordning 443/2009, herunder spørsmålet om implementering og om rubrisering i forhold til EU's mal og artikkel 103-forbehold.
Rettsakten er foreslått gjennomført i ny lov og forskrift om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, implementering av EUs forordninger 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter. Rettsakten er planlagt å tas inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 13. juni 2017.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert i Spesialutvalget for transport, og er vurdert relevant og akseptabel for Norge.
Forordningene 443/2009 og 510/2011, samt avledede rettsakter, ble sendt på nasjonal høring den 10. februar 2016 med høringsfrist satt til 24. mars 2016.
Vurdering
Rettsakten angir prosedyrer for søknad, vurdering, godkjenning og sertifisering av miljøinnovasjoner for fabrikant, EU-kommisjonen og typegodkjenningsmyndighet. Norge har pt. ingen bilprodusenter som vil bli berørt. Forordningens krav til søknad, sertifisering og verifisering av faktiske CO2-reduksjoner anses rimelige og relevante. Prosedyrene skal gjøre systemet transparent og forutsigbart for produsentene. Muligheten for å få kreditert CO2-reduksjoner ved beregning av de spesifikke CO2-utslippene, vil forhåpentligvis inspirere til innovasjon av miljøteknologi.
Status
Forordningen ble vedatt 25. juli 2011 og trådte i kraft i EU 15. august 2011.
Rettsakten ble sendt på nasjonal høring den 10.02.16, med høringsfrist satt til 24.03.16.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte den 16.06.17, beslutning nr. 109/2017. Forordningen ble tatt inn i ny forskrift om CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler, med vedtakelsesdato 28.12.18. Forskriften trådte i kraft 1.1.19, og Form 1 ble sendt ESA samme dag.