Deltidsdirektivet
Fortolkningsdom med pressemelding avsagt av EU-domstolen 19.10.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (utdrag av departementets høringsdokument av 31.10.2000)
Arbeidslivets parter i EU (the Union of Industrial and Employers Confederations of Europe (UNICE), the European Trade Union Confederation (ETUC) og the European Centre for Public Enterprise (CEEP)) inngikk 6. juni 1997 en rammeavtale om deltidsarbeid, og oversendte Kommisjonen en felles anmodning om iverksettelse av rammeavtalen. På denne bakgrunn vedtok Ministerrådet i EU 15. desember 1997 Rådsdirektiv 97/81 EF som allmenngjør rammeavtalen om deltidsarbeid. Deltidsdirektivet slår fast et likebehandlingsprinsipp mellom deltidsansatte og heltidsansatte i arbeidslivet. Direktivet har sin bakgrunn i den såkalte "sosialpakten" som ble vedtatt av medlemsstatene i EU i 1989, og kan sees på som en videreføring av medlemsstatenes arbeid med å skape felles minsteregler innen EU i sosial- og arbeidsmarkedspolitikk.
[...]
Direktivets formål og innhold
Deltidsdirektivets formål er å sikre deltidsansatte de samme rettigheter i arbeidsforhold som heltidsansatte, bedre kvaliteten på deltidsarbeid og bidra til en fleksibel organisering av arbeidstiden. Direktivet er også et viktig virkemiddel for å fremme likestilling mellom kjønnene, da det i stor grad er kvinner som arbeider i deltidsstillinger. Hovedprinsippet er likebehandling av deltidsansatte og heltidsansatte, med mindre en forskjellsbehandling kan forsvares av objektive grunner. De ansatte skal med andre ord ikke diskrimineres bare med begrunnelse i stillingsandel. Regulering av og rett til lovfestede trygderettigheter ligger utenfor EU sitt kompetanseområde og faller således utenfor direktivet.
Etter rammeavtalens artikkel 4 nr. 1 skal ikke deltidsansatte behandles mindre gunstig enn tilsvarende heltidsansatte når det gjelder ansettelsesvilkår (i den engelske utgaven benyttes "employment conditions"). Det har vært reist spørsmål om hvorvidt arbeidstakernes representasjonsrett i selskapers styrende organer rent faktisk omfattes av begrepet "ansettelsesvilkår", eller om begrepet må forstås snevrere ved at det kun knytter seg til arbeidstakerens rettigheter og plikter ved arbeidsavtalen og de kontraktrettslige sider av dette.
Departementet har konsultert LO og NHO på bakgrunn av deres deltakelse i forhandlingene om rammeavtalen med spørsmål om det fremgikk under forhandlingene hvilke elementer som skulle inngå i begrepet "employment conditions". Begrepet er ikke definert i direktivet og ei heller nærmere omtalt i fortalen. Begge parter synes imidlertid å være innforstått med at begrepet også omfatter ansattes rett til representasjon i selskapers styrende organer.