BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert desember 2002; ikke tilgjengelig på Europaportalen)

Sammendrag av innhold
Direktivet innebærer at hjemlandets regler skal gjelde ved restrukturering og avvikling av kredittinstitusjoner, inkl. filialer kredittinstitusjonen har etablert i andre land innenfor EU (hjemlandsprinsippet). Vertslandene skal påse at nasjonale regler ikke er til hinder for at restrukturering eller avvikling av filialer kan skje etter hjemlandets regler. Unntak er imidlertid gjort for arbeidskontrakter og avtaler om avregning, som skal følge vertslandets regler. 

Direktivet legger opp til varsling av tiltak som iverksettes overfor kredittinstitusjonen og dens filialer, og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og i vertslandene. 

I vedlegg I til direktivet har medlemslandene gitt en oversikt over nasjonale regler som gjelder for restrukturering av kredittinstitusjoner. I vedlegg II gis tilsvarende informasjon om reglene for avvikling av kredittinstitusjoner, frivillig og etter beslutning fra andre enn institusjonen selv. 

Direktivet inneholder også en bestemmelse om innskuddsgarantiordninger. Medlemslandene skal påse at innskuddsgarantiordninger som gjelder på deres territorium, også dekker filialer av kredittinstitusjoner som har hovedsete i et annet medlemsland. Ordningen skal gi samme sikkerhet i vertslandet som i hjemlandet. 

Prinsippet om at hjemlandets regler gjelder får i utgangspunktet ikke anvendelse for filialer av kredittinstitusjoner med hovedsete utenfor EU. 

Merknader
Norsk lovgivning er i hovedsak i samsvar med direktivet. Dersom det blir tatt inn i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett må det muligens foretas visse tilpasninger i forskrift av 7. juli 1994 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor EØS (filialforskriften). Det vil i den anledning kunne presiseres at norske regler ikke skal være til hinder for at en restrukturering eller avvikling av en kredittinstitusjons filial i Norge kan skje etter hjemlandets regler. Videre må det gis regler om i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter skal kunne gjennomføres av norske myndigheter og domstoler, og i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter vil kunne få betydning for rettigheter eller plikter til juridiske eller fysiske personer i Norge, eksempelvis norske kreditorer som har handlet med filial av en utenlandsk kredittinstitusjon i Norge. 

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.